Fredag 12. mai 2017
Ingen logrende hund: Matthew Boyle, politisk redaktør i Breitbart, gjester Bergen under Nordiske mediedager. Han mener Breitbart har vært tøffere i sin dekning av Donald Trumps tilbakeslag enn medier som The New York Times.
Den amerikanske nettavisa Breitbarts politiske redaktør gjester Nordiske mediedager i Bergen:
– Vi er tøffere mot Trump
Politisk redaktør Matthew Boyle avviser påstanden om at Breitbart er talerør for den alternative høyrebevegelsen i USA. – Vi fordømmer alt-right-bevegelsen, sier han.

Nordiske Mediedager

Politisk redaktør for den amerikanske nettavisa Breitbart, Matthew Boyle, er i Bergen for å delta på Nordiske mediedager. Men det var ikke selvsagt at redaktøren for en av verdens mest omtalte – og av mange forhatte – nettaviser kom til Bergen denne uka. For mens han satt i flyet på vei til Norge, kom nyheten om at Donald Trump hadde gitt FBI-sjef James Comey fyken.

– Det er veldig mye som skjer hjemme i Washington i dag. Jeg ville nok ikke gått om bord i det flyet hvis nyheten hadde kommet litt tidligere, sier Matthew Boyle.

Den politiske redaktøren er tilsynelatende som redaktører flest. Han vil være i begivenhetenes sentrum, og han hater å gå glipp av en god nyhet.

Fakta

Breitbart News:

• Amerikansk, politisk konservativ nettavis.

• Ble grunnlagt i 2007 av kommentatoren og gründeren Andrew Breitbart (1969–2012).

• Blir av flere trukket fram som en viktig faktor for å forklare hvordan Donald Trump ble valgt inn i Det hvite hus.

• Tidligere redaktør Stephen Bannon ble hentet inn til å lede valgkampen til Donald Trump og er siden blitt hans strategiske rådgiver.

• Politisk redaktør Matthew Boyle gjestet Bergen denne uka for å delta på Nordiske mediedager.

Fordømmer alt-right

For noen år siden var det ikke mange i Norge som hadde hørt om Breitbart eller dets daværende redaktør, Stephen Bannon. I dag blir Breitbart trukket fram som en viktig faktor for å forklare det politiske jordskjelvet som fikk Donald Trump valgt inn i Det hvite hus.

Ikke bare fungerte Breitbart under presidentvalgkampen som samlingspunkt for høyrepopulister og deres kritikk av den politiske og økonomiske eliten i storbyer som Washington, D.C. og New York. Ifølge kritikerne gikk Breitbart enda lenger ved å ta alt-right-bevegelsen inn i varmen. Alt-right står for «alternative right», som blir beskrevet som anti-muslimsk, rasistisk og tilhengere av hvit nasjonalisme.

Det er vanskelig å se for seg et seriøst nyhetsmedium som ønsker å bli assosiert med homofobi, kvinnefiendtlighet og antisemittisme, men i et intervju med den amerikanske gravejournalisten Sarah Posner i fjor sommer bekreftet Stephen Bannon at «Breitbart er en plattform for alt-right». Riktignok har Bannon forsøkt å gi sin egen definisjon av alt-right som en reindyrket nasjonalistisk bevegelse uten rasistiske elementer.

Bannon ble seinere hentet inn av Trump til å lede valgkampen hans og ble så utnevnt til Trumps strategiske rådgiver.

Hører ikke hjemme

– Jeg vet ikke om det var det han faktisk sa eller i hvilken kontekst kommentaren falt, sier Matthew Boyle.

– Men du kan oppklare at Breitbart ikke er en plattform for alt-right?

– Nei, det er vi ikke. Vi fordømmer rasisme, alt-right, homofobi og antisemittisme. Det hører ikke hjemme i det politiske ordskiftet. De som mener noe annet, er folk som ikke ønsker at det skal skje noe godt i verden.

– Er det Breitbart som har endret holdning etter at Bannon sluttet, eller er det kritikerne som har tatt feil hele veien?

– Det er kritikerne som har tatt feil. På samme måte som de tok feil med Trump, da de ikke skjønte at han ville vinne valget. Det var heller ikke vi som fikk folk til på stemme på ham. Jeg kan ikke reise til Pennsylvania og tvinge folk til hvem de skal stemme på. Jeg har stor tro på at folk flest er smarte og kan gjøre opp sin egen mening, sier Breitbart-redaktøren.

Et av spørsmålene amerikanske mediekommentatorer nå stiller seg, er om Breitbart vil opptre som vaktbikkje eller som logrende hund overfor den politiske eliten i Washington, som kumpanene Trump og Bannon nå er blitt en del av. For Matthew Boyle er svaret åpenbart.

– I løpet av Trumps første hundre dager som president har han allerede opplevd noen alvorlige tilbakeslag. Breitbart har vært mye tøffere dekningen av disse sakene enn mange andre og ligget langt foran aviser som The New York Times, hevder Boyle.

– Falsk nyhet fra de liberale

Et av eksemplene han trekker fram, var Breitbarts avsløringer om Andy Puzder, som skal ha medvirket til at Trump måtte trekke tilbake nominasjonen av ham som arbeidsminister. Ifølge Boyle var også Breitbart først ute med å dokumentere motstanden som Trump ville møte i Senatet med å få godkjent reverseringen av Obamas helseprogram.

Et eksempel han ikke tar opp, er hvordan det gikk da Breitbart skrev flere kritiske artikler om Trumps svigersønn og politiske rådgiver Jared Kushner etter at han hadde sørget for at Stephen Bannon mistet sin faste plass i det nasjonale sikkerhetsrådet.

Ifølge Business Insider ble Breitbarts journalister instruert av sjefredaktøren om å ikke lenger skrive kritiske artikler om Kushner. Det skal ha skjedd etter press fra kretsen rundt Kushner i Trump-administrasjonen. Det er nok et eksempel på en falsk nyhet fra de liberale og Clinton-vennlige mediene, ifølge Boyle.

– Bare noen dager seinere publiserte vi flere kritiske artikler om Kushner. Jeg tenker det taler for seg selv, sier redaktøren.

Til Det hvite hus

Ikke alle er like overbevist om at Bannon har kuttet alle bånd til Breitbart. Nylig ble Breitbart nektet adgang til å dekke kongressen av komiteen som gir slike tillatelser, Senate Press Gallery. Komiteen begrunnet avslaget med manglende åpenhet om nettstedets redaksjonelle uavhengighet fra økonomiske bidragsytere og politiske aktører.

– Hva om Stephen Bannon selv ringer og krever endringer i Breitbarts dekning?

– Jeg kan garantere at Bannon ikke har noen form for redaksjonell innflytelse over Breitbart i dag. Jeg ville i så fall visst det som ansvarlig for vår politiske dekning, sier Boyle.

At Breitbart har bedre tilgang til informasjon og intervjuer med Trump-administrasjonen enn mange andre mediehus, er det likevel liten tvil om. Mens Trump på Twitter har erklært krig mot etablerte mediehus som The New York Times og CNN og omtalt dem som «fiender av folket», ble Matthew Boyle i slutten av februar invitert til det ovale kontor for et eksklusivt intervju med presidenten.

Hvis Breitbart virkelig har ambisjoner om å framstå som uavhengig og kritisk til makteliten i Washington, uansett hvem som bebor Det hvite hus, var det en gylden anledning til å vise seg fram.

Fri Trump-tilgang

Ifølge The Washington Examiner kastet imidlertid Boyle bort tida med fullstendig uvesentlige spørsmål. I stedet for å avkreve svar om Trumps politiske agenda, ville Boyle vite hva presidenten mente om årets Oscar-seremoni og den mye omtalte tabben som skjedde under prisutdelingen, da «La La Land» feilaktig ble utropt som vinner av prisen for beste film.

– I amerikansk politikk er kultur tett sammenvevd med politiske spørsmål. Trump er et godt eksempel, som tidligere programleder for et tv-show og nå politiker og president. Jeg vil gå så langt som så si at det er i kulturlivet at den store kampen står, og ikke i politikken, sier Boyle.

– For øvrig varte intervjuet i bare 15 minutter, og vi kom inn på flere andre områder enn kultur, påpeker Boyle.

Sta og uavhengige

Det er for øvrig ikke første gangen Boyle snakker med Trump. Et femtitall intervjuer skal det ha blitt, og Boyle sier han kan «ringe Trump når jeg måtte ønske det». Enda tettere er forbindelsene til Stephen Bannon, som Boyle omtaler som sin venn og mentor. Likevel ber han om å bli trodd når han sier at Breitbart vil holde Trump ansvarlig for alle løftene han ga under valgkampen og sjekke om han innfrir.

– Det hvite hus har forsøkt å legge press på oss flere ganger, men vi er sta og uavhengige og firer ikke en millimeter. Har vi en god historie, så kjører vi den, sier Matthew Boyle.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk