Torsdag 11. mai 2017
Kritisk: Eugene Schoulgin i Pen International reagerer sterkt på Tyrkias forsøk på å kneble den norsk-kurdiske kanalen Sterk TV. FOTO: SIV DOLMEN
Presse- og ytringsfrihetsorganisasjoner er svært kritiske til Tyrkias forsøk på å stanse tv-kanaler i Europa:
Raser mot tyrkisk tv-jakt
Eva Stabell
Protest: Kurdiske aktivister foran Eutelsats hovedkvarter i Paris.
Det franske satellittselskapet Eutelsat vil stoppe sendingene til norske Sterk TV etter press fra Tyrkia. – Forkastelig knefall, sier Eugene Schoulgin i Pen.

medier

Det franske satellittselskapet Eutelsat har havnet midt i striden mellom Tyrkia og den norske tv-kanalen Sterk TV.

I ett år har Tyrkia forsøkt å stanse kanalen, som landets mediemyndigheter mener at hyller og oppfordrer til terror. Som Klassekampen skrev i går, sendte det tyrkiske medie­tilsynet RTUK nylig et krav til Eutelsat om å stenge kanalen som benytter seg av en av selskapets satellitter for å sende til Tyrkia og Midtøsten.

Eutelsat svarte med å be selskapet STN, som leier kapasitet på den aktuelle satellitten, om å kutte overføringen av Sterk TV.

Eugene Schoulgin, visepresident i ytringsfrihetsorganisasjonen Pen International, reagerer sterkt på Eutelsats opptreden.

– Dette selskapets knefall for Tyrkia er ikke bare dypt beklagelig, men også forkastelig. Denne saken viser at tyrkiske myndigheter gjennom trusler og press kan påvirke mediebildet utenfor Tyrkias grenser, sier Schoulgin.

Fakta

Stenging av kanaler:

• I mai 2016 sendte det tyrkiske medietilsynet RTUK et brev til det norske Medietilsynet der det skrev at norsk-registrerte Sterk TV bryter med tyrkisk lov og europeiske konvensjoner. RTUK ba Medietilsynet om å ta «nødvendige grep».

• Medietilsynet svarte at Sterk TV er underlagt norsk lov.

• I mars i år ba RTUK det franske satelittselskapet Eutelsat om å stanse overføringen av kanalen.

• Eutelsat tok saken videre til selskapet STN, som overfører Sterk TV via sin kapasitet på den aktuelle satelitten.

• STN nekter å stoppe overføringen.

– Tyrkisk lov gjelder ikke

Sterk TV er registrert og har administrasjonen sin i Norge, men sender på kurdisk fra Brussel. Tyrkiske myndigheter reagerer spesielt på kanalens dekning av kamphandlinger fra PKK-geriljaens side.

I mars sa direktør Ilhan Yerlikaya i det tyrkiske medie­tilsynet RTUK til Klassekampen at «det er viktig å stanse kringkastere som støtter terror». Han sammenliknet PKK med Den islamske staten (IS) og al-Qa’ida.

– Dette er et ledd i den massive undertrykkelsen av ytringsfriheten som den nåværende tyrkiske regjeringen bedriver og som hele tida eskalerer, mener Eugene Schoulgin.

– Er det ikke forståelig at Tyrkia vil stanse sendinger som retter seg mot tyrkiske seere når de mener at disse bryter med tyrkisk lov?

– Jo, men det er en utenlandsk kanal, og da gjelder ikke tyrkiske medielover.

– Norske myndigheter forsøker å stanse pengespillreklame som sendes fra utlandet til norske seere, så vi gjør jo noe av det samme?

– Ja, og det er et kinkig tema hvor mye man kan legge seg opp i andre lands rettspraksis. Dette må man avgjøre fra tilfelle til tilfelle. Men i tilfellet med pengespillreklame er det en bestemt ytring man vender seg mot, ikke generelt å forby en kanal, sier Schoulgin.

Samarbeider med Türksat

I brevet til selskapet STN, skriver Eutelsat at tyrkiske mediemyndigheter mener at Sterk TV bryter med både tyrkisk lov og EU-konvensjonen om fjernsyn over landegrensene. Sistnevnte sier at programmer ikke skal «forherlige vold eller kunne anspore til rasehat».

Eutelsat ber STN om å stanse overføringen av Sterk TV og en annen kurdisk tv-kanal fra den satellitten de opererer.

De viser til at avtalen mellom de to selskapene sier at hvis Eutelsat har fått et rettslig krav fra en relevant myndighet om å stanse tjenestene til en gitt tv-kanal, så er STN forpliktet til å stanse overføringen. STN skriver i sitt svar at det ikke akter å stenge Sterk TV ettersom kanalen er underlagt norsk lov.

STN advarer om at selskapet vil gå til rettslige skritt dersom Eutelsat hindrer dem fra å overføre kanalen.

Eva Stabell i Norsk Journalistlag påpeker at Eutelsat har sterke forbindelser med det tyrkiske satellittselskapet Türksat. I desember 2013 inngikk de to selskapene en avtale om bruk av Türksats satellitter i Tyrkia, og begge selskaper lovpriste samarbeidet.

– Dette er dessverre big business. Vi har informert våre internasjonale organisasjoner om saken, og det franske journalistlaget har reagert mot Eutelsat. Franske myndigheter er vanligvis ganske opptatt av ytringsfriheten, sier Stabell.

Svensk protest

Det er ikke første gang Eutelsat går med på å stanse kurdiske kanaler. I oktober i fjor stengte selskapet Newroz TV, som har base i Sverige, og den belgisk-kurdiske tv-kanalen Med Nuce.

Kanalene stevnet satellittselskapet og vant fram i en rettssak i Paris i november. Eutelsat ble pålagt å gjenopprette overføringen av kanalene og til å betale bøter for tapte inntekter.

Den svenske avdelingen av presseorganisasjonen Reportere uten grenser var blant dem som engasjerte seg i saken. Leder Jonathan Lundqvist synes det er problematisk at Tyrkia nok en gang henvender seg til Eutelsat for å stoppe en kurdisk kanal.

– Vi vet at det er en metode for det tyrkiske mediemyndigheter å gå til angrep på infrastruktur for å stoppe opposisjonelle røster. Det er viktig at infrastruktureiere tar ansvar og ikke hører på dette, sier Lundqvist.

– Men Eutelsat danser etter Tyrkias pipe denne gangen også. Hvorfor tror du selskapet hører på Tyrkia?

– Ettersom satellittsendinger i sin natur spenner over ulike jurisdiksjoner, er det komplisert hva som er tillatt. Tyrkia bruker de metodene de kan for å stanse sendinger, og det er vanskelig å avgjøre når det er legitimt og ikke. Men Eutelsat er nødt til å gjøre sine egne vurderinger.

– Føler du deg trygg på at sendingene til Newroz TV ikke brøt med europeisk lovgivning?

– Slik jeg har forstått, gjorde de ikke det, og jeg tror ikke det er tilfelle med den norske kanalen heller, sier Lundqvist.

Klassekampen har forsøkt å få kontakt med Eutelsat siden onsdag, uten hell. Det tyrkiske medietilsynet RTUK har foreløpig ikke besvart Klassekampens henvendelser.

mari.vollan@klassekampen.no

Mandag 24. juli 2017
Kan behovet for sikkerhet og behovet for åpenhet harmoniseres når man bygger en by? Redaktør for ny bok om sikkerhet og arkitektur ønsker mer debatt om det nye regjeringskvartalet.
Lørdag 22. juli 2017
Facebook vil koma mediebransjen i møte med å prøva ut betalt abonnement på såkalla «instant articles».
Fredag 21. juli 2017
Netflix står nå for nesten en firedel av all trafikk i Telenors bredbåndsnett, men det er lite norsk film å se. Det er på tide å ta grep for å sikre norsk innhold, ­mener Norsk filminstitutt.
Torsdag 20. juli 2017
Stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp) mener norske universiteter må iverksette tiltak for å bedre balansen mellom norske og utenlandske forskere.
Onsdag 19. juli 2017
En tredel av VGs annonseinntekter på nett kommer nå fra reklame som etterlikner journalistikk.
Tirsdag 18. juli 2017
EU vil stoppa ungarske lover som råkar eit privat universitet. – Loven begrensar utviklinga av eit uavhengig samfunn, meiner Csilla Czimbalmos i Helsingforskomiteen.
Mandag 17. juli 2017
Den franske presidenten Emmanuel Macron foretrekker sosiale medier og talerstolen fremfor pressen. Tradisjonelle medier mister noe av sin portvakt­funksjon, og det benytter politikerne seg av, sier medieforsker.
Lørdag 15. juli 2017
I sommer lanserer tidligere AKP(m-l)-formann Pål Steigan en ny medie­plattform med arbeidstittel Mot Dag.
Fredag 14. juli 2017
UDI har snudd og innvilgar student­visum til den prisvinnande palestinske filmregissøren Mohamed Jabaly.
Torsdag 13. juli 2017
Jussprofessor Mads Andenæs mener internasjonaliseringen av norske universiteter er med på å sikre at vi får forskning av høy kvalitet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk