Klassekampen.no
Onsdag 10. mai 2017
Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com
Vitenskapelige sannheter er både virkelige og sosialt kontruerte.
Stay skeptisk

Min forrige spalte her i Kron og Mynt, med tittel «Falsk forskning» (12. april), gav meg mange leserbrev. Og ikke fra dem som jeg anser som mine umiddelbare kampbrødre og -søstre i kampen for et bedre samfunn. Jeg fikk fanmail fra klimafornektere og homeopater. Jeg savnet månelandingsfornektere og andre artige medlemmer av vårt meningspluralistiske samfunn, men håper å hanke inn resten denne uka.

Om vi møter det vi oppfatter som angrep på vitenskapen med henvisning til at vi har fagfellevurdering – og at derfor alt som er publisert er sant – så går vi rett i fella. Vi vet at etterspørselen etter de rette svarene er stor, og det er mange som har tatt snarveier til å finne dem.

Kanskje var det uklokt å vise fram buken midt i striden? Jeg aksepterer ikke at The Donald er en postmodernist, men som min gode kollega Ola Westengen (24. april) foreslår er det nok mulig at hans «onde tvilling er en venstreorientert forsker med postmodernistisk forankring». Den tvillingen møter jeg i mitt daglige virke, og det var motivasjonen for å skrive spalta.

Det er overraskende lett å opprettholde den meningen man allerede har. På akademisk heter det «confirmation bias». Tror man at det er utlendinger som begår kriminalitet, så nikker man gjenkjennende hver gang man ser ordene «utenlandsk opprinnelse» i en avisartikkel, mens man ignorerer historiene der gjerningsmannen var norsk.

Denne menneskelige svakheten ble demonstrert av en gruppe forskere ved Yale i en eksperimentell studie. De spurte republikanere om det var sant at underskuddet økte i løpet av Clinton-administrasjonen, og spurte demokrater om inflasjonen steg under Reagan. Republikanere svarte at underskuddet økte i løpet av Clinton-administrasjonen, mens demokraten mente at inflasjonen steg under Reagan. Begge påstandene er faktisk feil – men deltakerne var mer opptatt av å bekrefte sitt eget verdensbilde enn av hva som var riktig.

Men så kom eksperimentets andre del. Forskerne spurte en gang til, men denne gangen fikk deltakerne penger hvis de svarte riktig. Da endret svarene seg. Så det viste seg at folk kan skille fakta fra fiksjon – men bare når får betalt for det.

Løsningen er å forbli skeptisk, særlig når forskningsfunnene passer med ens egne fordommer. De som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer burde oppsøke de 98 prosentene av forskningen som forteller dem at de tar feil. Men det gjør de ikke. De lager nettsider der de samler på alle små smuler og halmstrå som kan tilsi at de har rett.

Min favorittsvenskevits er den om svensken på biltur i Norge som hørte en alarm på trafikknyhetene om en bil som kom kjørende i feil retning på motorveien. Han utbrøt: «ÉN BIL! Hva prater de om, det er jo tusenvis av dem her!».

Troen på at en sjøl har rett og verden har tatt feil er vanskelig å bryte ned. Forskning på individer som tror at vaksinasjoner er et onde viser at når man prøver å legge fram objektiv informasjon og overbevise, så skjer det motsatte. Overbevisningen hardnes når den blir utfordret. I samfunnsforskningen vet vi utrolig lite om hva som skal til for å overbevise folk. Man kan sammenligne overbevisninger med glassvegger. Noen har alltid syntes at homoseksualitet er det verste på jord, inntil de en dag får ett barn med en annen legning, og så etter litt fordøyelse skjønner de at de har tatt feil i hele sitt liv. Glassveggene er harde inntil de knuser, og da finnes de ikke mer.

Mitt hypotetiske yndlingsslagord i de internasjonale vitenskapsmarsjene ville vært Science is both real and socially constructed. Jeg tror det er viktig at vi skjønner at sannhet er sosialt konstruert, fordi det gir oss bedre spillerom for å stå opp for ting vi mener er riktig.

Politisk korrekthet har vært i hardt vær lenge, og i Norge sitter politisk ukorrekthet i regjering. Økonomer vet at mennesker bare oppfører seg pent fordi det forventes av dem. God oppførsel og konformitet må gjenskapes hver dag, og regjeringen underbygger dette daglig. Nettopp fordi det politisk korrekte ikke er naturlig, men menneskeskapt, bør det styrkes. Hva som er korrekt er det ikke alltid forskningen som forteller oss, og når vi bruker den som plattform i denne kampen er det mulig den svekkes i stedet for å styrkes.

mortenjerven@gmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Rune Skarstein, Camilla Øvald, Chr. Anton Smedhaug og Ebba Boye skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 4. juli 2017 kl. 15.06

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk