Onsdag 10. mai 2017
OPTIMISTISK: Redaktør Martin Gray i Østlandets Blad er blant redaktørene som ikke tror journalistikken har blitt dårligere som følge av kuttene i mediebransjen.
Redaktører og journalister er uenige om kvaliteten på mediene er blitt bedre eller dårligere:
Uenige om kvaliteten
Annenhver journalist mener mediene leverer stadig dårligere journalistikk, viser fersk spørreundersøkelse. Redaktørene er mindre kritiske til utviklingen.

Nordiske mediedager

I kveld åpner Nordiske medie­dager i Bergen, med 1800 deltakere og 130 navn på plakaten. Siden 1999 har arrangørene spurt journalister, redaktører og publikum om deres syn på medieutviklingen.

Årets undersøkelse viser at det er til dels store forskjeller mellom journalister og redaktørers syn på kvalitetsutviklingen i mediene.

Mens 44 prosent av redaktørene mener kvaliteten er blitt bedre, svarer 47 prosent av journalistene at den er blitt dårligere i løpet av de siste fem årene (se grafikk). Journalistene er også langt mer bekymret for utviklingen enn folk flest. Bare hver fjerde leser mener at mediene er blitt dårligere. Like mange mener kvaliteten er blitt bedre.

Fakta

Nordiske mediedager:

• Nordens største medie­faglige konferanse, med 1800 deltakere og 130 norske og utenlandske foredragsholdere og paneldeltakere.

• Arrangeres i Grieghallen i Bergen i mai.

• Gjennomfører en årlig meningsmåling om medie­bransjen som legges fram på konferansen.

• Gjester i år er blant andre Michelle Obamas taleskriver Sarah Hurwitz, politisk redaktør Matthew Boyle i nettstedet Breitbart og produsent for tv-serien om O.J. Simpson, Caroline Waterlow.

Mindre lokalpolitikk

I likhet med andre mediehus har Østlandets Blad i Ski måttet kutte hardt i antall journalister og fotografer, fra 23 til ti i løpet av fire år. Ansvarlig redaktør Martin Gray tror likevel ikke undersøkelsen gir et helt representativt bilde.

– Det er mye vi leverer av journalistikk som er kvalitativt bedre enn det var tidligere. Samtidig er det ikke til å unngå at nedbemanning får konsekvenser. Det er klart at det skjer ting i lokalsamfunnet som en større redaksjon ville klart å fange opp. Blant annet er vi ikke så tett på kommunal forvaltning og kommunestyremøter som vi var før, sier Martin Gray.

I 2013 la Østlandets Blad, som er lokalavisa for Follo, ned tre av seks papirutgaver og oppfordret abonnentene om å lese avisa på nett. Resultatet ble katastrofalt for opplaget. I dag gis papiravisa ut fem dager i uka og opplagsnedgangen er stanset.

– Jeg tror ikke journalistikken er blitt dårligere eller at journalister plutselig gjør en dårligere jobb selv om det er blitt færre, sier Gray.

– Vi sakker akterut

Karin Hanstensen er tillitsvalgt for de ti journalistene som er igjen i Østlandets Blad. Hun er uenig med avisas redaktør og mener nedbemanningen har gjort det vanskeligere å utføre pressens samfunnsoppdrag.

– Vi har begynt å sakke akterut og klarer ikke i samme grad å ivareta oppdraget som fjerde statsmakt. Vi er blitt så få journalister at vi ikke får tid til å sette oss ordentlig inn i saker.

Hanstensen frykter at det er mange samfunnskritiske saker som går under radaren fordi redaksjonen er blitt mer enn halvert de siste årene. Nettaviser er dessuten mindre egnet for kritisk journalistikk, mener hun.

– Undersøkelser av folks lesevaner på nett viser at det er særlig saker med følelser og «human touch» som blir mye lest, samt stoff om næringsliv og bolig. Kommunejournalistikk får færre lesere, sier klubblederen.

Redaktør Gray mener noe av forklaringen på at journalister og redaktører har ulik oppfatning har sammenheng med personlige erfaringer og ståsted. Mange har opplevd at gode kolleger har måttet slutte.

– De som er flinke til å utnytte ny teknologi, har bedre forutsetninger for å lage gode saker. Tilgangen på informasjon og kilder er også større. Du kan si at journalistikkens kår er bedre enn tidligere, mens journalistenes ikke er det, sier Gray.

Hva mener partiene?

I år har Medieundersøkelsen også spurt partimedlemmer fra Arbeiderpartiet, KrF og Høyre om hva de mener om mediebransjen. En av tre i Ap og KrF mener kvaliteten er blitt dårligere. Høyrefolk er enda mer skeptisk til utviklingen.

Østlandets Blad dekker Ski kommune, hvor Tuva Moflag fra Arbeiderpartiet er ordfører. Hun har selv jobbet som journalist i en toårsperiode og deler journalistenes bekymring.

– Utfordringene for lokalmediene generelt og Østlandets Blad spesielt er at kuttene i bransjen har gått ut over den kritiske journalistikken og rollen som pressen har som den fjerde statsmakt. Vi politikere har bare godt av å bli gått mer kritisk etter i sømmene, sier Moflag.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk