Tirsdag 9. mai 2017
SITTER STILLE I BÅTEN: Få medier har publisert krenkende karikaturer etter terrorangrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo i 2015. FOTO: JEFF PACHOUD, afp/Ntb scanpix
Ansatte i norske medier blir påvirket i sitt arbeid av hendelser som angrepet på Charlie Hebdo, ifølge forskere:
Trusler påvirker pressen
Olav Elgvin
Gard Steiro
Norske medier dekker islam mer kritisk, men lar være å trykke karikaturer som følge av trusler fra religiøse miljøer, hevder en ny forskningsartikkel.

medier

Veldig få journalister i Norge har blitt truet av religiøse miljøer. Likevel er det generelle trusselbildet med på å gjøre norske medier mer restriktive med å trykke visse typer innhold, ifølge en ny forskningsartikkel.

Forfatterne mener at arbeidet til norske journalister og redaktører blir påvirket av hendelser som angrepet på det franske satiremagasinet Charlie Hebdo og trusler fra ekstremister som Ubaydullah Hussain.

Det kommer fram av artikkelen «Religious threats and institutional change in Norwegian mass media», som er skrevet av samfunnsforsker Olav Elgvin og sosiolog Jon Rogstad.

– Trusler ser ut til å virke når det gjelder en spesiell type ytringer, sier Elgvin, som er stipendiat ved Insitutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.

Han påpeker at forskningen viser at norske medier generelt dekker islam og muslimer mer kritisk enn før. Men bildet endres når det gjelder trykking av potensielt krenkende karikaturer.

Elgvin viser til at få medier slo opp karikaturer fra Charlie Hebdo i stort omfang etter angrepet på satiremagasinet i 2015. Flere trykket små faksimiler, men stort sett inni avisa og ikke på forsida.

– Trykkingen sto ikke i forhold til den objektive nyhetsverdien. Hvis det hadde vært en ensom gærning som angrep Charlie Hebdo fordi de trykket en karikatur av en hund, ville tegningen fått en mye mer prominent plassering i mediene, sier Elgvin.

Fakta

Medier blir skremt:

• Frykten for trusler fra religiøse miljøer gjør at norske medier blir restriktive med å trykke provoserende karikaturtegninger, ifølge en ny forskningsartikkel.

• Artikkelen er med i den nyutgitte antologien «Institutional change in the public sphere», som er utgitt på forlaget De Gruyter.

• Forfatterne er Olav Elgvin, stipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk i Bergen, og Jon Rogstad, forskningsleder ved Fafo og professor ved NTNU.

Har trusler i bakhodet

Forskerne baserer seg på en stor spørreundersøkelse blant norske journalister fra 2013 i tillegg til andre forskningsartikler om norske mediers dekning av islam og tolv kvalitative intervjuer med journalister, redaktører og tegnere i norske medier.

I tillegg ble det gjort retts­obervasjoner i saken mot Ubaydullah Hussain i 2014, da han var siktet for å ha truet journalist Nina Johnsrud.

Elgvin peker på en interessant forskjell mellom spørreundersøkelsen og dybdeintervjuene med ansatte i mediene.

I den kvantitative studien, som 1600 medlemmer av Norsk journalistlag svarte på, sier knappe 2 prosent av journalistene at frykt for reaksjoner fra religiøse grupper påvirker jobben deres.

– Da vi gjorde intervjuer, fortalte imidlertid mange at de har i bakhodet at ting kan skje. Vår tolkning er at det er en viss idealisert selvforståelse blant journalister om at man ikke skal la seg påvirke av trusler, sier Elgvin, som også er spaltist i Klassekampen.

Underbevisste valg

Etter angrepet på Charlie Hebdo ble det en stor debatt om hvorvidt mediene bør trykke karikaturer av profeten Muhammed eller ikke.

– Kan ikke grunnen til at mange lar være å trykke karikaturer være at de vil unngå å krenke muslimer heller enn at de er redde for represalier?

– Det er klart at det alltid er vanskelig å vite hva som ligger bak, og det er nok få som vil si rett ut at de lar være å trykke på grunn av frykt for trusler. Vi baserer vår antakelse på at journalister og redaktører forteller at de har truslene i bakhodet, sier Elgvin.

Han påpeker at sosialpsykologisk forskning viser at man ofte gjør vurderinger automatisk eller underbevisst.

– Hvis valget om å trykke noe er forbundet med reell fare, vil man helt automatisk prøve å finne grunner for ikke å gjøre det, for eksempel at det ikke er nødvendig akkurat nå eller at det ikke er journalistisk viktig. Når vi hører at journalister er klar over trusselbildet, og legger det sammen med at vi ser en mer restriktiv praksis, er vår tolkning at trusselbildet faktisk er med på å påvirke hvilke valg mediene tar, sier Elgvin.

– Hvordan kan mediene motvirke dette?

– De kan ha en bevissthet rundt dette og hva de gjør hvis de opplever trusler. Men det kan også hende at det ikke er så dumt å være tilbakeholden, sier forskeren.

I den siste utgave av den årlige utgivelsen «Attacks on the Press: The New Face of Censorship», som ble publisert i forrige uke av Committee to Protect Journalists, diskuterer den belgiske journalisten Jean-Paul Marthoz selvsensur i mediene i lys av de seinere terrorangrepene i Frankrike.

Litt etter litt, skriver Marthoz, inkorporerer mediene frykt for terrorisme inn i deres nye, journalistiske rutiner.

«Selv om [mediene] måtte avvise alle forestillinger om selvsensur, har «forsiktighet» blitt synonymet for «etisk» eller «ansvarlig» journalistikk», skriver Marthoz.

Prøver å tenke prinsipielt

Bergens Tidende valgte å publisere faksimiler av Charlie Hebdos Muhammed-karikaturer i 2015 da Gard Steiro var ansvarlig redaktør i avisa.

– Jeg ville gjort det samme i dag. Disse karikaturene var helt sentrale, sier Steiro, som nå er sjefredaktør i VG.

Steiro sier at han «prøver å tenke så prinsipielt som mulig», samtidig som at han må ta sikkerheten for de ansatte med i vurderingen. Han opplever at norske medier ble mer bevisste ytringsfrihetansvaret sitt etter Charlie Hebdo-angrepene.

– Vi hadde nok lært av karikaturstriden og tenkte mer prinsipielt. Jeg opplever at mange redaktører nå tenker ganske likt rundt dette.

Ansvarlig redaktør i Dagbladet, John Arne Markussen, påpeker at Dagbladet har trykket Muhammed-karikaturer på forsida både før og etter Charlie Hebdo når det har vært relevant. Han ser imidlertid ikke bort ifra at mediene kan ha blitt mer tilbakeholdne enn de var.

– Det er kanskje ikke så rart etter alle terroraksjonene og truslene de seinere år.

Ansvaret for sikkerheten til de ansatte er et viktig hensyn Dagbladet-redaktøren må ta, vedgår han, når han vurderer hva som skal publiseres. Man «kan ikke bare kjøre på», men må vurdere hvert tilfelle svært nøye.

– Vår linje har hele veien vært å trykke religiøse karikaturtegninger når vi synes det har vært viktig og naturlig å gjøre det. Men det må være en grunn til å trykke dem. De må stå i kontekst til en kommentarartikkel, debatt eller en nyhet, sier Markussen.

kultur@klassekampen.no

Torsdag 18. januar 2018
Aftenposten og VG viet i går forsidene til en sak basert på rykter om Venstre-leder Trine Skei Grande. – Noe nytt, mener medieviter Gunn Enli.
Onsdag 17. januar 2018
Tore Renberg har aldri deltatt på møter i Forfatter­foreningen. Poet Endre Ruset meldte seg ut i protest. Debatten om medlemskriteriene i forfatternes organisasjon fortsetter.
Tirsdag 16. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonal­galleriet som visningssted for kunst. Arkitekt Fredrik Torp mener bygget bør vies til eldre kunst.
Mandag 15. januar 2018
Kunsthøgskolen i Oslo er preget av fryktkultur og usunne maktforhold, sier tidligere student Inés Belli. Hun mener yrkesetikk må inn i alle kunstfagene.
Lørdag 13. januar 2018
I dag er det stiftelsesmøte for den nye forfatterforeningen Norske forfattere. Initiativtaker Jan Ove Ekeberg varsler at de vil kreve en del av vederlagsmidlene fra bibliotekutlån.
Fredag 12. januar 2018
Kjønnsperspektiver er nesten fraværende på jusstudiet i Oslo, viser en ny rapport. Vold mot kvinner er blant temaene som ikke står på pensum.
Torsdag 11. januar 2018
Flere aktører i kulturlivet håper Venstre-leder Trine Skei Grande blir ny kulturminister. Også opposisjonen tror at en Venstre-statsråd vil gi bedre kår for kulturlivet.
Onsdag 10. januar 2018
Språkrådet frykter at manglende norskkrav til nyansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil gjøre det vanskelig å sikre norsk fagspråk.
Tirsdag 9. januar 2018
Ledelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo har gjennom flere tiår fått høre at en ansatt skal ha drevet seksuell trakassering. Det første varselet skal ha kommet ­allerede i 1995.
Mandag 8. januar 2018
Det er smertefullt å få avslag fra For­fatterforeningen. Likevel må terskelen for medlemskap forbli høy, sier Hanne Ørstavik.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk