Mandag 8. mai 2017
Ansettelser: Nils Are Karstad Lysø, Annilese Miskimmon og Geir Bergkastet har til sammen kostet Operaen 1,2 millioner kroner i hodejegerhonorar. 8Foto: NTB scanpix og Den Norske Opera og Ballett
Tidligere operasjef mener bruk av hodejegere til å ansette operaledere er «penger ut vinduet»:
Millionbeløp for tre sjefer
Undersak

– Bærer preg av privat næringsliv

Rekrutteringsekspert Helene Tronstad Moe mener at beløpene som Operaen har betalt for å ansette ledere, har vært nokså høye.

Rekruttering til toppstillinger i kulturlivet har tradisjonelt kostet mindre enn det har gjort i privat næringsliv, påpeker hun.

– Dette er relativt høye satser til å være i kultursektoren. Honorarene bærer litt mer preg av privat næringsliv, sier Moe, som er førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.

– Én av lederne ved Operaen har trukket seg, og én har fått samarbeidsproblemer før hun har tiltrådt. Har rekrutteringsbyråene gjort en god nok jobb?

– Jeg vil være veldig forsiktig med å uttale meg om enkelt­saker, men man kan stille spørsmål ved om selskapene har gjort en god nok jobbanalyse, sier Moe.

I en jobbanalyse skal man blant annet se på hvilke mål som gjelder for stillingen, sentrale oppgaver og hvilke kollegaer og samarbeidspartnere lederen har å forholde seg til.

– Hvis man bare ser på arbeidsoppgavene og ikke på det andre, kan det veldig fort gå galt. Det hjelper ikke om man er faglig dyktig hvis man ikke klarer å samarbeide med kollegaene sine. Samarbeidsevne er avgjørende for å kunne fungere som toppsjef i en kulturinstitusjon, sier Moe.

Hun mener at det generelt er fornuftig å bruke profesjonelle rekrutteringsbyråer ved ansettelser:

– Men man må for all del sørge for at byrået har tilstrekkelig kompetanse. Det er slett ikke alle som er kapable til å gjøre en god kulturrekruttering, sier hun.

De siste tre årene har Operaen i Oslo brukt 1,2 millioner kroner på å ansette ledere. En av dem sa opp etter to år, en annen har havnet i store konflikter før hun har tiltrådt.

scenekunst

Det har vært turbulent i Operaens ledelse de siste årene. Operasjef Per Boye Hansen får ikke fortsette, Nils Are Karstad Lysø trakk seg som direktør i fjor, og for to uker siden varslet musikksjef Karl-Heinz Steffens at han ikke vil forlenge sin kontrakt.

Utskiftningene ved Operaen har skapt hodebry for styret – og sørget for penger i kassa til hodejegerne. De siste tre årene har Operaen brukt 1,2 millioner kroner på å ansette to administrerende direktører og én operasjef.

Til dette arbeidet har institusjonen brukt tre forskjellige rekrutteringsbyråer.

Byråene hjelper styret med å finne, intervjue og teste kandidater, men det er styret som avgjør hvem som ansettes.

– Det norske markedet er for lite for hodejegere, vi har kun én opera. Det er penger ut vinduet, sier Bjørn Simensen om bruken av rekrutteringsbyråer. Han var sjef for Operaen fra 1984 til 1990, og fra 1997 til 2009. Rekrutteringsbyråer ble ikke brukt i hans tid, forteller Simensen.

Den tidligere operasjefen mener hodejegere ikke hører hjemme når toppledere ved Operaen skal ansettes.

– Som tidligere styreleder Egil Monn-Iversen sa: «det er kun to–tre aktuelle operasjefer i Norge, og de vet vi hvem er», sier Simensen og sammenlikner ansettelser av operaledere med å ansette en trener til fotballandslaget.

Fakta

Operaens hodejegere:

• Operaen har ansatt fire nye ledere de siste årene, og har betalt til sammen 1,2 millioner kroner i honorar til hodejegere.

• Byrået Mercuri Urval fikk 350.000 kroner i forbindelse med ansettelsen av Nils Are Karstad Lysø som administrerende direktør i 2014.

• Amrop fikk 441.000 kroner i 2015 da Annilese Miskimmon ble operasjef.

• Korn Ferry fikk 448.000 kroner i 2016 da Geir Berg­kastet ble administrerende direktør.

Honoraret øker hvert år

Klassekampen har bedt Operaen om innsyn i hvilke honorarer rekrutteringsbyråene fikk for å bistå i å ansette de tre sjefene, og får opplyst følgende summer:

Nils Are Karstad Lysø, administrerende direktør: 350.000 kroner i honorar (ansatt i 2014).

Annilese Miskimmon, operasjef: 441.000 kroner i honorar (ansatt i 2015).

Geir Bergkastet, administrerende direktør: 448.000 kroner i honorar (ansatt i 2016).

Musikksjef Karl-Heinz Steffens ble også ansatt i 2015, men da ble det ikke hyret et rekrutteringsbyrå. Ettersom musikksjefen også er utøvende kunstner, foregår ansettelsesprosessen normalt ved at aktuelle kandidater kommer til Operaen og dirigerer en produksjon.

Styreleder Anne Carine Tanum ved Den Norske Opera og Ballett skriver i en e-post til Klassekampen at Operaen bruker rekrutteringsbyråer fordi de har systemer for å teste ut personer på et annet nivå enn styret.

Operaen er den kulturinstitusjonen i Norge som får mest statsstøtte: 611 millioner kroner i år. Samtidig har huset store økonomiske utfordringer, og i 2015 var underskuddet på 67 millioner kroner.

– Er det rimelig for en statsstøttet organisasjon som Operaen å bruke inntil 450.000 kroner på å ansette ledere, Anne Carine Tanum?

«Ansettelser av ledere er viktige, uavhengig av om det er i en statsstøttet organisasjon eller i arbeidslivet ellers. Derfor ønsker vi å gjøre det så godt som mulig og rekrutteringsbyråer kan bidra positivt til dette. Styret i Den Norske Opera og Ballett har imidlertid vært veldig opptatt av prisen på tjenestene og forhandlet disse fram til et så lavt nivå som mulig», skriver Tanum.

Storm rundt operasjefen

Mye tyder på at ansettelsene ved Operaen den siste tida ikke har vært optimale. I fjor trakk Nils Are Karstad Lysø seg som administrerende direktør etter bare to år i jobben fordi han ønsket seg tilbake til næringslivet.

Operasjef Annilese Miskimmon tiltrer ikke formelt før i august, men har allerede havnet i hardt vær blant opera­solistene fordi hun har sagt at hun ikke ønsker faste soliststillinger.

I tillegg har samarbeidet mellom Miskimmon og musikksjef Karl-Heinz Steffens skåret seg helt. Styret ansatte de to samtidig i 2015, og for to uker siden varslet Steffens at han ikke vil forlenge sitt åremål på grunn av samarbeidsproblemer med Miskimmon.

Anne Carine Tanum sier at styret vurderte om det skulle vente med å ansette musikksjef til den nye operasjefen var ansatt. I stedet endte de med å ansette dem samtidig, fordi orkesteret hadde vært uten musikksjef en periode.

«Dette må vi ta lærdom av når vi nå starter arbeidet med å se etter Steffens etterfølger. Det er viktig at sidestilte kunstneriske ledere finner ut av det med hverandre», skriver Tanum.

mari.vollan@klassekampen.no

Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk