Mandag 8. mai 2017
Ansettelser: Nils Are Karstad Lysø, Annilese Miskimmon og Geir Bergkastet har til sammen kostet Operaen 1,2 millioner kroner i hodejegerhonorar. 8Foto: NTB scanpix og Den Norske Opera og Ballett
Tidligere operasjef mener bruk av hodejegere til å ansette operaledere er «penger ut vinduet»:
Millionbeløp for tre sjefer
Undersak

– Bærer preg av privat næringsliv

Rekrutteringsekspert Helene Tronstad Moe mener at beløpene som Operaen har betalt for å ansette ledere, har vært nokså høye.

Rekruttering til toppstillinger i kulturlivet har tradisjonelt kostet mindre enn det har gjort i privat næringsliv, påpeker hun.

– Dette er relativt høye satser til å være i kultursektoren. Honorarene bærer litt mer preg av privat næringsliv, sier Moe, som er førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.

– Én av lederne ved Operaen har trukket seg, og én har fått samarbeidsproblemer før hun har tiltrådt. Har rekrutteringsbyråene gjort en god nok jobb?

– Jeg vil være veldig forsiktig med å uttale meg om enkelt­saker, men man kan stille spørsmål ved om selskapene har gjort en god nok jobbanalyse, sier Moe.

I en jobbanalyse skal man blant annet se på hvilke mål som gjelder for stillingen, sentrale oppgaver og hvilke kollegaer og samarbeidspartnere lederen har å forholde seg til.

– Hvis man bare ser på arbeidsoppgavene og ikke på det andre, kan det veldig fort gå galt. Det hjelper ikke om man er faglig dyktig hvis man ikke klarer å samarbeide med kollegaene sine. Samarbeidsevne er avgjørende for å kunne fungere som toppsjef i en kulturinstitusjon, sier Moe.

Hun mener at det generelt er fornuftig å bruke profesjonelle rekrutteringsbyråer ved ansettelser:

– Men man må for all del sørge for at byrået har tilstrekkelig kompetanse. Det er slett ikke alle som er kapable til å gjøre en god kulturrekruttering, sier hun.

De siste tre årene har Operaen i Oslo brukt 1,2 millioner kroner på å ansette ledere. En av dem sa opp etter to år, en annen har havnet i store konflikter før hun har tiltrådt.

scenekunst

Det har vært turbulent i Operaens ledelse de siste årene. Operasjef Per Boye Hansen får ikke fortsette, Nils Are Karstad Lysø trakk seg som direktør i fjor, og for to uker siden varslet musikksjef Karl-Heinz Steffens at han ikke vil forlenge sin kontrakt.

Utskiftningene ved Operaen har skapt hodebry for styret – og sørget for penger i kassa til hodejegerne. De siste tre årene har Operaen brukt 1,2 millioner kroner på å ansette to administrerende direktører og én operasjef.

Til dette arbeidet har institusjonen brukt tre forskjellige rekrutteringsbyråer.

Byråene hjelper styret med å finne, intervjue og teste kandidater, men det er styret som avgjør hvem som ansettes.

– Det norske markedet er for lite for hodejegere, vi har kun én opera. Det er penger ut vinduet, sier Bjørn Simensen om bruken av rekrutteringsbyråer. Han var sjef for Operaen fra 1984 til 1990, og fra 1997 til 2009. Rekrutteringsbyråer ble ikke brukt i hans tid, forteller Simensen.

Den tidligere operasjefen mener hodejegere ikke hører hjemme når toppledere ved Operaen skal ansettes.

– Som tidligere styreleder Egil Monn-Iversen sa: «det er kun to–tre aktuelle operasjefer i Norge, og de vet vi hvem er», sier Simensen og sammenlikner ansettelser av operaledere med å ansette en trener til fotballandslaget.

Fakta

Operaens hodejegere:

• Operaen har ansatt fire nye ledere de siste årene, og har betalt til sammen 1,2 millioner kroner i honorar til hodejegere.

• Byrået Mercuri Urval fikk 350.000 kroner i forbindelse med ansettelsen av Nils Are Karstad Lysø som administrerende direktør i 2014.

• Amrop fikk 441.000 kroner i 2015 da Annilese Miskimmon ble operasjef.

• Korn Ferry fikk 448.000 kroner i 2016 da Geir Berg­kastet ble administrerende direktør.

Honoraret øker hvert år

Klassekampen har bedt Operaen om innsyn i hvilke honorarer rekrutteringsbyråene fikk for å bistå i å ansette de tre sjefene, og får opplyst følgende summer:

Nils Are Karstad Lysø, administrerende direktør: 350.000 kroner i honorar (ansatt i 2014).

Annilese Miskimmon, operasjef: 441.000 kroner i honorar (ansatt i 2015).

Geir Bergkastet, administrerende direktør: 448.000 kroner i honorar (ansatt i 2016).

Musikksjef Karl-Heinz Steffens ble også ansatt i 2015, men da ble det ikke hyret et rekrutteringsbyrå. Ettersom musikksjefen også er utøvende kunstner, foregår ansettelsesprosessen normalt ved at aktuelle kandidater kommer til Operaen og dirigerer en produksjon.

Styreleder Anne Carine Tanum ved Den Norske Opera og Ballett skriver i en e-post til Klassekampen at Operaen bruker rekrutteringsbyråer fordi de har systemer for å teste ut personer på et annet nivå enn styret.

Operaen er den kulturinstitusjonen i Norge som får mest statsstøtte: 611 millioner kroner i år. Samtidig har huset store økonomiske utfordringer, og i 2015 var underskuddet på 67 millioner kroner.

– Er det rimelig for en statsstøttet organisasjon som Operaen å bruke inntil 450.000 kroner på å ansette ledere, Anne Carine Tanum?

«Ansettelser av ledere er viktige, uavhengig av om det er i en statsstøttet organisasjon eller i arbeidslivet ellers. Derfor ønsker vi å gjøre det så godt som mulig og rekrutteringsbyråer kan bidra positivt til dette. Styret i Den Norske Opera og Ballett har imidlertid vært veldig opptatt av prisen på tjenestene og forhandlet disse fram til et så lavt nivå som mulig», skriver Tanum.

Storm rundt operasjefen

Mye tyder på at ansettelsene ved Operaen den siste tida ikke har vært optimale. I fjor trakk Nils Are Karstad Lysø seg som administrerende direktør etter bare to år i jobben fordi han ønsket seg tilbake til næringslivet.

Operasjef Annilese Miskimmon tiltrer ikke formelt før i august, men har allerede havnet i hardt vær blant opera­solistene fordi hun har sagt at hun ikke ønsker faste soliststillinger.

I tillegg har samarbeidet mellom Miskimmon og musikksjef Karl-Heinz Steffens skåret seg helt. Styret ansatte de to samtidig i 2015, og for to uker siden varslet Steffens at han ikke vil forlenge sitt åremål på grunn av samarbeidsproblemer med Miskimmon.

Anne Carine Tanum sier at styret vurderte om det skulle vente med å ansette musikksjef til den nye operasjefen var ansatt. I stedet endte de med å ansette dem samtidig, fordi orkesteret hadde vært uten musikksjef en periode.

«Dette må vi ta lærdom av når vi nå starter arbeidet med å se etter Steffens etterfølger. Det er viktig at sidestilte kunstneriske ledere finner ut av det med hverandre», skriver Tanum.

mari.vollan@klassekampen.no

Fredag 22. september 2017
På fem år er Bladcentralens salgsinntekter nesten blitt halvert. Nå tilbys alle ansatte sluttpakke.
Torsdag 21. september 2017
Fra nyttår inntar bokhandelen Tanum dagligvarehyllene til Coop. Forfatterforeningen frykter det vil gi danske tilstander på bokmarkedet.
Onsdag 20. september 2017
I dag mister 1,8 millioner nordmenn NRKs kanaler i FM-radioene sine. Kritikerne og optimistene er uenige i det meste om slukkingen av FM-­båndet, men enes om at det er bilistene som påvirkes mest.
Tirsdag 19. september 2017
Per Kleivas bilder vil leve videre etter at kunstneren døde i helga, fastslår kunsthistorikere. – Han var et av sin tids viktigste tidsvitner, med poetisk og poengtert slagkraft, sier Øivind Storm Bjerke.
Mandag 18. september 2017
Seks av ti norske annonsører har større tillit til annonsekvaliteten i norske medier enn i utenlandske. Et fåtall ser Google og Facebooks enorme vekst i det digitale annonsemarkedet som en fordel.
Lørdag 16. september 2017
Facebook og Google får stadig mer kontroll over nasjonale mediers forretningsmodell, ifølge dansk rapport. Torry Pedersen i Schibsted mener norske medie­hus må samarbeide tettere.
Fredag 15. september 2017
«Begynnelser» startar med slutten og arbeider seg bakover i tid. I sin nye roman granskar Carl Frode Tiller kva for val som avgjer kor vi endar opp i livet.
Torsdag 14. september 2017
En ny rapport slår fast at ti globale teknologi- og mediegiganter er i ferd med å få full kontroll over dansk mediebransje. Det haster å gjøre noe i Norge også, mener medietopper.
Onsdag 13. september 2017
Fremskrittspartiet fikk mer enn dobbelt så mange delinger og reaksjoner på Facebook som Ap i valgkampen.
Tirsdag 12. september 2017
Ti av landets tjue største aviser ga råd til sine lesere om hva de burde stemme under årets valg. Men redaktørene avviser at partipressen er på vei tilbake.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk