Lørdag 6. mai 2017
Kritisk: Jørgen Karlstrøm, styreleder i Norsk Komponistforening, frykter at regjeringens forslag til ny åndsverklov vil føre til at økonomiske midler tas fra kunstnere og overføres til arbeidsgivere.
Kunstnere kan miste store inntekter som følge av nytt lovforslag, hevder flere organisasjoner:
– Tar penger fra kunstnere
Undersak

– En fordel for norske kunstnere

Statssekretær i kulturdepartementet, Bård Folke Fredriksen (H), avviser at regjeringen svekker kunstnernes stilling i åndsverkloven.

Han mener regjeringen nå kun vil lovfeste det som lenge har vært en uskreven regel på rettighetsområdet i Norge.

«Dagens regler er ulovfestede og har utviklet seg siden 30-tallet. Når det foreslås en helt ny lov om åndsverk er det naturlig at dagens praksis lovfestes. Det tydeliggjør og forenkler arbeidet for dem som forholder seg til loven», skriver han i en e-post til Klassekampen.

Fredriksen avviser også at forslaget til ny åndsverklov vil svekke kunstnernes muligheter til skaffe seg inntekter gjennom royalty og vederlagsordninger.

«I motsetning til dagens situasjon hvor det antakeligvis ikke tenkes på den ulovfestede regelen når man går inn i et arbeids- eller oppdragsforhold, tror vi lovfestingen vil bidra til å klargjøre partenes rettsstilling. Dette vil kunne medføre at flere uttrykkelig regulerer rettighetsspørsmål i avtaler. Bestemmelsen er dermed en fordel for dem som skaper og utøver kunst», skriver han.

– Hvorfor ønsker regjeringen å innføre en lovbestemmelse som vi vil være alene om i Norden?

«Selv om det er riktig at ingen andre nordiske landene i dag har en tilsvarende regel i sine opphavsrettslover, har samtlige et ganske likt ulovfestet prinsipp. Den nordiske rettsenheten vil dermed være den samme selv om Norge lovfester prinsippet», heter det i svaret fra Fredriksen.

Regjeringens forslag til ny åndsverklov kan gi arbeidsgivere større kontroll over kunstneres verker. – Det undergraver kunstneres muligheter til å tjene penger, mener Jørgen Karlstrøm i Norsk Komponistforening.

kultur

Kunstnere, komponister, forfattere og filmskapere lever av å skape kunstverk, og i likhet med folk flest vil de også gjerne ha betalt for jobben de gjør. Opphavsretten er til for å garantere kunstnere retten på sine åndsverk, og den sikrer blant annet at en låtskriver kan få noen kroner hver gang sangen hennes blir spilt på radio.

I april la regjeringen, med kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) i spissen, fram forslag til en ny åndsverklov for Stortinget. Her blir det foreslått en rekke endringer som har fått norske kunstnerorganisasjoner til å se rødt.

– Lovforslaget vil undergrave norske kunstneres muligheter til å skaffe seg inntekter på det de har skapt, sier Jørgen Karlstrøm i Norsk Komponistforening.

Sammen med en rekke andre kunstnerorganisasjoner i det såkalte Kunstnernettverket vil de forsøke å stoppe regjeringens planer.

Fakta

Opphavsrett:

• Den rett en forfatter eller skapende kunstner har til sine åndsverk.

• I Norge reguleres opphavsretten først og fremst av åndsverkloven fra 1961.

• Loven har blitt endret en rekke ganger siden 1960-tallet.

• Tidligere i år la regjeringen, med kulturminister Linda Hofstad Helleland i spissen, fram et nytt forslag til åndsverklov for Stortinget.

• Tirsdag 9. mai arrangerer Stortingets kulturkomité en høring i forbindelse med sin behandling av lovforslaget.

Flytter risikoen

Det springende punktet i lovforslaget gjelder paragraf 71 som omhandler åndsverk som er blitt skapt i et arbeidsforhold. Her foreslås det at opphavsretten til et verk blir overdratt til arbeidsgiver dersom den skapende kunstneren er i et ansettelsesforhold.

Men det stopper ikke der. Regjeringen har også med et tillegg hvor det framgår at også der hvor «verket skapes på bestilling og opphaveren er uten økonomisk risiko for resultatet av det som skapes» skal opphavsretten overføres til arbeidsgiveren.

– Dette er en grenseløs utvidelse av lovparagrafen, og det vil medføre at alle som skaper noe på profesjonelt vis vil miste råderetten over det de skaper. For eksempel kunstnere som har utført et bestillingsverk eller har arbeidet på frilansbasis, sier Karlstrøm.

– De som er selvstendig næringsdrivende eller arbeider frilans skal også omfattes av lovverket som gjelder faste ansettelser uten å ha tilgang på fordelene det gir. Da flytter man jo risikoen over på kunstnerne.

Næringsfiendtlig

Dette er blant de mest næringsfiendtlige forslagene som noensinne er fremmet på kulturfeltet i Norge, mener Karlstrøm og viser til at det blant annet vil ramme kunstnere som får sine inntekter via kollektive forvaltningsorganisasjoner som Bono, Kopinor, Norwaco og Tono.

Sistnevnte er for eksempel en organisasjon som på vegne av komponister, tekstforfattere og musikkforlag krever inn vederlag fra radiokanaler, tv-kanaler og andre som bruker musikk som er regulert av opphavsrett.

– De kollektive forvaltningsorganisasjonene i Norge krevde i 2015 inn til sammen rundt 1,3 milliarder kroner i vederlag. Store deler av disse midlene kan med dette tas fra kunstnerne og tilfalle arbeidsgivere og oppdragsgivere, sier Karlstrøm.

Kulturdepartementet sendte ut den nye åndsverkloven på høring i 2016. Da fikk også mange av aktørene i Kultur-Norge, inkludert Norsk Komponistforening, anledning til å kommentere lovforslaget.

– Tok dere ikke opp disse innvendingene når forslaget var ute på høring, Karlstrøm?

– Problemet er at deler av den nye åndsverkloven ikke har vært ute på høring, men har blitt føyet til i ettertid.

I selve proposisjonen, som er tilgjengelig på Kulturdepartementets nettsider, kan man lese at bakgrunnen for endringene i åndsverkloven «er begrunnet i hensynet til de opprinnelige rettighetshavere (det vil si skapende og utøvende kunstnere) som ofte vil være den svakere part i kontraktsforhandlinger».

– Viser ikke dette at regjeringen vil styrke kunstnernes rettigheter?

– Jeg mener forslaget nettopp er i strid med en slik intensjon, sier Karlstrøm.

Forkastet i andre land

Han får støtte av Marianne Kleven, leder i forbundet Norske filmregissører. Hun er spesielt kritisk til at regjeringen vil innføre en ordning som har blitt forkastet av myndighetene i våre naboland.

– Man har tidligere vurdert et liknende regelverk i både Finland og Danmark. Jeg forstår ikke hvorfor Norge skal gå foran som et dårlig eksempel på dette området, sier Kleven som forteller at det blant hennes medlemmer er stor motstand mot regjeringens lovforslag.

– Det er jo ingen som ønsker at en arbeids- eller oppdragsgiver automatisk skal overta rettighetene til det de har skapt. Det vil slå beina under oss som er rettighetshavere, og det vil gi norske regissører svært dårlige forhandlingskort overfor tv-kanaler og produksjonsselskaper, sier hun.

Det omstridte lovforslaget skal nå behandles i kulturkomiteen på Stortinget. Førstkommende tirsdag skal det være en åpen høring for aktørene i det norske kulturfeltet som risikerer å bli rammet av den nye åndsverkloven.

Jørgen Karlstrøm er tydelig på han mener må skje videre i prosessen.

– Stortinget må stryke paragraf 71 eller utsette behandlingen av lovforslaget. Jeg tror ikke regjeringen har innsett de alvorlige konsekvensene forslaget vil kunne få, sier han.

dageivindl@klassekampen.no

Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk