Klassekampen.no
Tirsdag 2. mai 2017
Utenfor fjøsmodellen

Reindrift

Stortinget er igjen opptatt av norsk reindrift, og onsdagens høring gjorde det tydelig at de folkevalgte ikke har fått det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for å kunne forstå næringen.

Jeg har selv arbeidet med reindrift i snart 20 år, også som rådgiver for Norske Reindriftssamers Landsforbund under de årlige forhandlingene med Staten tidlig på 2000-tallet. Fordi jeg i min ungdom arbeidet med nomadiske kulturer i Andesfjellene, falt det ikke vanskelig å forstå reindriftens logikk og organisasjon, som ellers er uvant. Organisasjonsformen består av familiebaserte grupper som varierer etter årstidenes behov. Denne fleksible organisasjonsformen er den eneste som gjør det mulig for mennesker og dyr å overleve under klodens mest ekstreme klimatiske forhold – 4000 meter over havet i Andefjellene eller i polare områder. Det er ingen tvil om at vi her står overfor et sofistikert samfunnssystem.

Elefanten i rommet – den store saken Staten ikke vil presentere for Stortinget – er at antall rein på vidda, spesielt i de nordligste fylkene, varierer naturlig fra år til år med naturens sykluser. Tegningen viser reintallsyklusen i Sverige gjennom det 20. århundre slik Statistiska Centralbyrån har publisert den. I den perioden vi har pålitelige tall fra i Norge, sammenfaller den norske og de svenske og finske kurvene for reintall. Forskingen om dette er publisert flere steder, blant annet i en bok utgitt på Cambridge University Press. Likevel synes Landbruks- og Matdepartementet (LMD) fremdeles ikke å ville ta inn over seg forskning som ikke passer i det reineierne treffende kaller fjøsmodellen.

I landbruket blir år med god innhøsting kalt kronår, og de blir feiret. Ingen hevder at epledyrkerne ikke driver bærekraftig de årene det høstes mye epler. I reindriften er det annerledes. Når det er kronår i reindriften, tolker LMD det som år der reineiernes uansvarlighet topper seg!

Under onsdagens høring i Stortinget fikk representantene høre om fornorskingen – om samiske elever som fikk smake spanskrøret når de snakket sitt eget språk. Dessverre er reindriftspolitikken videreført i fornorskningens ånd. LMDs eneste ekspert på reindrift i en hel generasjon hadde gjort sine studier i de sydligste reinområdene i Norge, der klimaet varierer mindre. LMD vil tydeligvis fremdeles ikke innse at det er annerledes i nord. Reindriftens mangfold passer dårlig inn i departementets monokultur. Man prøver å lokke og true reineierne til å bli ‘rasjonelle’, ‘effektive’ og ’moderne’, slik at man endelig kan få ordnet opp i ‘nomadeproblemet’. Men gjør man det, fjerner man også næringens fleksibilitet, den som overhodet gjør det mulig for denne produksjonsmåten å overleve – og være bærekraftig.

Stortinget ville neppe latt seg forlede til å vedta at det skal være like mange lemen hvert år her til lands. Det LMD prøver å få igjennom med reintallet er noe lignende: et hovmodig departement som prøver å overstyre naturen. Inntil Stortinget har fått forklart reindriftens eget kunnskapsgrunnlag og forståelse må saken etter mitt syn utsettes.

Det vi nå opplever er en fortsettelse av vår historisk skammelige oppførsel overfor landets urfolk.

eriksreinert@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 16. mai 2017 kl. 10.20

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk