Lørdag 29. april 2017
FORBEREDER: Prosjektleder ved Bokmessa i Frankfurt Simone Bühler (f.v.), direktør i Norla Margit Walsøe og sjef­kurator ved Henie Onstad kunstsenter Caroline Ugelstad vurderer også en utstilling med verk av Kurt Schwitters arbeider i Frankfurt.
• Norge er hovedland på bokmessa i Frankfurt i 2019 • Vurderer samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter
Gjør kur til tysk kulturliv
Undersak

Søker sponsorer

Stortinget har bevilget 30 millioner kroner til satsingen på bokmessa i Frankfurt i 2019, Private givere bidrar med til sammen 13 millioner kroner, med Sparebankstiftelsen DNB og Fritt Ord i spissen i tillegg til forlagene selv. Men fortsatt mangler ni millioner på budsjettet på 52 millioner kroner.

Kristenn Einarsson i Den norske Forleggerforening håper at noen fra det private næringslivet ser mulighetene som bokmessa kan gi.

– Vi er godt i rute med forberedelsene, men minst like opptatt av hvordan vi skal ta vare på mulighetene i årene etter 2019. Det finnes eksempler på land som har brukt mer penger på å være gjesteland under bokmessa enn Norge, men som ikke har lyktes i etterkant fordi de har manglet en helhetlig tilnærming, sier Einarsson.

Han framhever Kina som et spesielt interessant marked i årene som kommer.

FORBEREDER: Prosjektleder ved Bokmessa i Frankfurt Simone Bühler (f.v.), direktør i Norla Margit Walsøe og sjef­kurator ved Henie Onstad kunstsenter Caroline Ugelstad vurderer også en utstilling med verk av Kurt Schwitters arbeider i Frankfurt.
Det er ikke bare norsk litteratur som skal skinne når Norge er æresgjest under bokmessa i Frankfurt i 2019. Også teater, musikk og bildekunst blir med på reisen.

Bokmesse

Onsdag denne uka inviterte Senter for norsk litteratur i utlandet (Norla) til innspillskonferanse om Norges bidrag til bokmessa i Frankfurt i 2019.

For første gang skal Norge være hovedland under verdens største bokmesse. Med over 300.000 besøkende og 7–8.000 utstillere vil den norske bokbransjen få en unik mulighet til å vise seg fram i sin fulle bredde for forlag og agenter fra hele verden.

Men det er ikke bare forfatterne som blir invitert med på festen. Et bredt kulturprogram skal sørge for at publikum også får smaken for norsk billedkunst, teater, arkitektur og musikk.

– Frankfurt har en rekke kunstinstitusjoner og museer som holder et veldig høyt nivå. De har vist en overveldende interesse for å vise norsk kunst når Norge er gjesteland på bokmessa, sier Margit Walsø, direktør ved Norla.

Fakta

Bokmessa i Frankfurt:

• Norge skal være hovedland ved bokmessa i Frankfurt i oktober 2019.

• Senter for norsk litteratur i utlandet (Norla) har ansvaret for prosjektet, i samarbeid med bokbransjen.

• Budsjettet er 52 millioner kroner, hvorav 30 millioner kroner er fra Stortinget.

• Bokmessa i Frankfurt regnes som verdens største markedsplass innenfor litteratur og medier.

Vurderer Schwitters

I går besøkte Walsø Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden i Bærum, sammen med prosjektlederen for bokmessa i Frankfurt, Simone Bühler. Her fikk de se museets samling av den tyske billedkunstneren og forfatteren Kurt Schwitters (1887–1948). Norla undersøker mulighetene for å arrangere en utstilling med Schwitters i Frankfurt samtidig som bokmessa går av stabelen.

– Ingenting er avgjort ennå, og Schwitters er bare en av mange muligheter vi undersøker, sier Walsø.

Store deler av 1930-tallet oppholdt Schwitters seg i Norge. I 1936 ble hans Merz-bilder definert som degenerert kunst av naziregimet, og Schwitters valgte å gå i eksil i Norge.

Prosjektleder Simone Bühler er imponert over samlingen med Schwitters-kunst på Høvikodden.

– Jeg ble overrasket da jeg oppdaget at Henie Onstad Kunstsenter har en så fin samling med Kurt Schwitters, så jeg foreslo at vi kunne ta en spontan tur. Fra det jeg har sett, tror jeg det ville passet fint inn i kulturprogrammet, sier hun.

Besøk av kuratorer

I slutten av mars reiste Norlas prosjektleder Halldór Guðmundsson og kulturkoordinator Marit Ingvill Sande til Frankfurt for å diskutere et mulig samarbeid med byens kunstinstitusjoner. Blant annet besøkte de museet for moderne kunst, museet for brukskunst, fotomuseet og arkitekturmuseet.

I juni kommer sju tyske kuratorer på gjenvisitt til Norge for å fortsette utviklingen av prosjektet.

Margit Walsø mener det er viktig å finne noen felles referansepunkter mellom norsk og tysk kulturliv når kulturprogrammet skal konkretiseres fram mot 2019.

– Responsen har vært helt enestående, også under innspillskonferansen som vi arrangerte denne uka. Vi opplever at vi er i rute med programmet, og har fått mange gode innspill underveis, sier hun.

– Litteraturen er navet

Når Norge åpner sin paviljong på bokmessa om to og et halvt år, vil det likevel ikke være noen tvil om at det den norske bokbransjen som er hovedattraksjonen. Hvor mange forfattere som vil delta, er ennå ikke avklart, men Walsøe lover at det ikke bare blir plass til de internasjonale bestselgerne. Allerede i neste uke kommer ti tyske forleggere til Norge for å møte representanter for den norske bokbransjen.

– Litteraturen er selvsagt navet i hele satsingen. Bokmessa i 2019 vil være en fantastisk mulighet for forlag til å løfte fram norske forfattere for det tyske bokpublikummet, noe som også vil gi ringvirkninger i det globale markedet, sier Walsø.

jonas.braekke@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. april 2017 kl. 09.14
Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk