Fredag 28. april 2017
Akkordbetalt: – Det er bekymringsfullt når kommentar- og analysejournalistikken blir kommersialisert på samme måte som med bloggere, sier Shabana Rehman Gaarder, som i går deltok på en konferanse om familierelatert vold.
• Dagbladet honorerer sine spaltister per visning • Farlig vei å gå, mener Norsk Journalistlag
Spaltister får bloggerlønn
Undersak

Dagbladet: Vi ivaretar kvaliteten

Dagbladet mener det er ingen grunn til å være bekymret for at avisas spaltister skal innta mer ekstreme meninger for å få bedre betalt.

– Dagbladet har fullt redaksjonelt ansvar for innleggene som spaltistene leverer. Hvorvidt en sak er klikk-vennlig eller ikke, er ikke utslagsgivende for om vi publiserer, sier ansvarlig for Dagbladets satsing på spaltister, Anders Holth Johansen.

– Ser du ingen betenkeligheter med et slikt honorarsystem?

– Man kunne jo tenkt seg at det vil føre til en rent klikk-basert økonomi, hvor det eneste som gir uttelling i kroner er å lokke flest mulig lesere til artikkelen. Men dette er en utfordring som vi har håndtert i nettavisen i mange år, og vi kaster ikke alle krav til seriøsitet og ansvarlighet på båten. Tvert imot, våre spaltister leverer ofte lange, seriøse tekster som oppnår lengre lesetid enn gjennomsnittet for våre nettartikler, sier Johansen.

Hvor mye spaltistene får betalt per visning, vil ikke Dagbladet gå ut med. Men for de mest leste innleggene som også blir delt mye på sosiale medier, kan honoraret kommer over 10.000 kroner. Nå jobber avisa med å videreutvikle systemet, slik at spaltistene også kan få betalt etter hvor lang tid leserne bruker på hvert enkelt innlegg.

– Har dere hentet inspirasjon fra den klikk-baserte økonomien til bloggere?

– Du kan si at friheten for skribenten er som for bloggere. Det vil si at våre spaltister skriver når de selv måtte ønske og velger temaer helt fritt. Men kvaliteten og innholdet skal være som for øvrige spaltister i avisa.

Amal Aden
Hege Iren Frantzen
Dagbladet har ­innført klikk-­betaling for sine faste spaltister. – Jeg er redd dette vil føre til en mer polarisert debatt, sier samfunns­debattant Shabana Rehman Gaarder.

Medier

I fjor høst lanserte Dagbladet sin nye plattform for fast tilknyttede spaltister på nett. En rekke skribenter har inngått avtale med avisa om å skrive innlegg om aktuelle samfunnstemaer.

Etter tre år uten fast tilknytning til et mediehus bestemte komiker og samfunnsdebattant Shabana Rehman Gaarder seg for å undersøke mulighetene for å skrive betalte kommentarer igjen. Hun ble overrasket da hun fikk vite hva slags betingelser hennes tidligere arbeidsgiver Dagbladet kunne tilby.

– At rosabloggere er sponset og får betalt for antall klikk, er godt kjent. Men at en avis som Dagbladet tilbyr slike rammevilkår for sine spaltister, lover ikke bra for den uavhengige kommentarjournalistikken, sier Shabana Rehman Gaarder.

Fakta

Klikk-honorar:

• Dagbladet har inngått avtale med 40–50 nettspaltister, som får betalt etter antall side­visninger.

• Nettavisen har en liknende betalingsmodell for 200 tilknyttede spaltister og bloggere.

• Norsk Journalistlag advarer mot et honorarsystem som kan føre til fordreining og tilspissing av det offentlige ord­skiftet.

Tenker ikke på betaling

Også Nettavisen har en liknende modell med fast tilknyttede spaltister og bloggere som får betalt etter antall sidevisninger.

Gaarder frykter at klikk-honorarer for skribenter vil gjøre det mer fristende å innta mer ekstreme og uforsonlige standpunkter for å tiltrekke seg mer oppmerksomhet fra leserne. Det er ifølge Gaarder uheldig, i en tid som allerede er sterkt preget av økt politisk polarisering og harde fronter i det offentlige ordskiftet.

– Hvis det er noe vi trenger mer av nå, så er det uavhengig samfunnsanalyse og grundig kommentarjournalistikk, sier Shabana Rehman Gaarder.

– Spaltister og kommentatorer med integritet vil sikkert fortsette som før, de som allerede har uavhengighet og seriøsitet i ryggmargen. Men alle de andre, enten de definerer seg som aksjonister eller frilansskribenter, kan oppleve dette som økt press.

Forfatter og samfunnsdebattant Amal Aden er blant de 40–50 spaltistene som har inngått avtale med Dagbladet. I motsetning til Gaarder, har hun ingen motforestillinger mot å bli betalt etter hvor mange som leser kommentarene hennes i Dagbladet.

– Jeg har ikke brukt mye tid og energi på å sette meg inn i vilkårene for honorarer, sier Amal Aden.

– Du blir ikke fristet til å til å spissformulere deg litt mer, for å oppnå flere lesere?

– Det er ikke sånn jeg tenker. Jeg definerer meg selv som aktivist, og har et brennende engasjement for temaer som jeg mener det er viktig å opplyse om. Hvor mange klikk jeg får eller hvordan det blir betalt, er overhodet ikke viktig for meg.

«Etter hjertet»

Fra 2000 til 2007 var Shabana Rehman Gaarder tilknyttet Dagbladets kommentaravdeling, lønnet etter fast honorar. Senere har hun skrevet for Aftenposten, Dagbladet og NRK. Som rikskjendis og spaltist med en etablert lesergruppe har hun gode muligheter til å oppnå høye lesertall, og dermed et akseptabelt honorar målt etter antall klikk.

– Jeg har alltid valgt tema etter hjertet og ikke etter bestilling. Og konkurranse mellom skribenter kan være bra for å få mer leseverdige tekster. Men det skal ikke være sånn at det er kjendisfaktor eller valg av kontroversielt tema som avgjør om man får utgiftene sine dekket som kommentarskribent.

«Skrur opp volumet»

Shabana Rehman Gaarder er medlem av Norsk Journalistlag (NJ), som opererer med anbefalte honorarer for ulike typer frilansoppdrag. Betaling per antall visninger eller lesere er ikke tatt med i NJs beregningsgrunnlag.

– Et av argumentene jeg har blitt møtt med, er at bloggere kan få mye publisitet. Det er sikkert vel og bra, men ikke noe jeg kan betale regningene mine med, sier Gaarder.

NJ-leder Hege Iren Frantzen mener det er gode grunner til at medier som Dagbladet og Nettavisen bør holde seg unna klikk-honorarer.

– Det er synd hvis det skal bli sånn at den som roper høyest og bruker de sterkeste ordene er de eneste som blir hørt, sier Frantzen.

– Å honorere etter antall klikk er en farlig vei å gå. Man risikerer at skribentene skrur opp volumet og temperaturen på meningsytringer i det offentlige rom for å få mer betalt. Det kan forsterke den negative utviklingen vi har sett i det siste, med et fordreid offentlig ordskifte som er dominert av en liten gruppe aktører, sier journalistlaglederen.

Frantzen mener systemet med klikk-betaling også vil slå vilkårlig ut for frilansere, all den tid det er mange faktorer som påvirker hvor mange lesere en artikkel får på nett.

– Det er ikke bare selve utformingen av teksten som er avgjørende. Hvor og hvordan mediehusene velger å presentere artikkelen på nettsiden kan være vel så viktig, og relativt små grep kan gi store forskjeller i lesertall, sier Frantzen.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk