Klassekampen.no
Mandag 24. april 2017
MOTEIKON: Dette portrettet av Crispina viser frisyren som kalles «melonfrisyre», som kanskje nettopp ble skapt av henne. Foto: Altes Museum
Et trist keiserinneliv
Hustruen til den gale Commodus holdt en lav profil, men ble likevel utsatt for sjikane og renkespill.

antikken

Commodus’ hustru, keiserinne Crispina, er kjent for ettertiden som en from og god keiserinne, men hun endte sitt liv i eksil på øya Capri, hvor hun ble henrettet, angivelig på grunn av utroskap.

Et stille bryllup

Bryllupet mellom Commodus og Crispina fant sted i stillhet, etter å ha blitt arrangert av fedrene deres. Crispina kom fra en gammel, adelig familie, og hadde en gigantisk medgift i form av landeiendommer. Hun var fjorten år da hun ble gift med Commodus, som da var seksten år, og som allerede hersket sammen med sin far.

Selv om det ble gjort lite nummer av bryllupet mellom Commodus og Crispina, ble det utstedt mynter med hennes navn, og det ble ved anledningen gitt en betraktelig gave til folket. Det ble reist æresstatuer til hennes ære mens Marcus Aurelius fremdeles levde og i de første årene av Commodus’ tid som enehersker, men ellers vites lite om henne.

Crispina tiltrådte rollen som romersk keiserinne bare tre år etter at Faustina den yngre, Marcus Aurelius’ hustru, hadde avgått ved døden. Det var ingen lett rolle å fylle, og spesielt etter at Commodus hadde blitt enehersker, ble hun skjøvet i bakgrunnen.

Selv om Crispina holdt en lav profil, ble hun ble ikke skånet for intriger ved hoffet. Keiserens søster Lucilla skal ha vært en av dem som utsatte henne for renkespill, og så til at hun ikke hadde noen innflytelse. Det skal imidlertid ikke ha vært Lucilla som forårsaket at Crispina ble henrettet. Sannsynligvis var grunnen hennes barnløshet, som de skriftlige kildene imidlertid hevder skyldtes Commodus.

Et keiserinnebilde

Et av marmorportrettene som representerer henne er spesielt fint. Det viser en ung, voksen kvinne med klassiske trekk og et idealiserende, fromt uttrykk, dog med et snev av karakter. Portrettet eies av Altes Museum i Berlin, og er til dels restaurert. Blant annet har nesen blitt erstattet med en ny.

Frisyren følger datidens ideal, som muligvis kan ha vært skapt av nettopp Crispina. Håret er skilt på midten over pannen, og lagt i flate ‘pølser’ over hodet og ned mot en knute i nakken. Slike ‘pølser’ kalles ‘melonfrisyre,’ og er kjent fra flere romerske, kvinnelige portretter, spesielt i perioden etter Crispina.

Artikkelen er oppdatert: 10. mai 2017 kl. 13.03

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk