Klassekampen.no
Mandag 24. april 2017
TENK ETTER: Aps nestleder Hadia Tajik har vært på besøk hos Pro Sentret og vil nå diskutere hallikparagrafen. Hun bør undersøke virkeligheten først, mener Asta Håland. Foto: Anniken C. Mohr
Pro Sentret vil gjøre prostitusjon lettere. Det må ikke Ap gå med på.
Hallikparagrafen

Nestleder i Arbeiderpartiet Hadja Tajik har vært på Pro Sentret, og uttalte i den forbindelse til Dagsavisen 10. april at hun er villig til å se på hallikparagrafen på ny, fordi den gjør det vanskelig for prostituerte å ha et sted å bo. I etterkant har hun også sendt skriftlig spørsmål til justisministeren for å få han til å se på om paragrafen virker etter hensikten.

Pro Sentrets leder Bjørg Norli smir mens jernet er varmt, og uttaler i samme oppslag at slik hallikparagrafen praktiseres, «tvinges prostituerte til å dra hjem til kunden, der det er større risiko for vold og trusler». Det vil ifølge Nordli være mye tryggere for prostitusjons­ofrene å få horekundene hjem til seg, men den slemme hallikparagrafen gjør at politiet da kan straffeforfølge hus­eierne. Derfor må den mykes opp.

For oss som har deltatt i prostitusjons­debatten i mange år, er det alltid interessant å se på retorikken. Da debatten var på sitt kraftigste på 1990-tallet, mente prostitusjonslobbyen som Pro Sentret var en ledende kraft i, at det var viktig å få de prostituerte vekk fra gata og inn i ordnede forhold på bordellene. Derfor gikk de imot alle begrensninger på bordelldrift.

Etter at Sverige vedtok å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester i 1999 og dermed fjernet mesteparten av gateprostitusjonen, endret argumentasjonen seg. Da ble gateprostitusjonen det trygge og oversiktlige, mens bordellene ble til «under jorda», der hjelpe­apparatet ikke nådde fram. Nå har prostitusjonsmarkedet igjen forandret seg, skal vi tro Norli; bordellene må ha blitt trygge igjen, for nå ønsker tydeligvis Pro Sentret at kvinnene skal bo der.

Pro Sentret har en lang historie med å være imot alle tiltak som kan bekjempe prostitusjon, og har markert seg som tydelige motstandere av sexkjøpsloven. Dagens hallikparagraf gjør det ulovlig å leie ut en leilighet dersom man «forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte». Det er absolutt mulig for prostituerte å leie leiligheter til å bo i. Pro Sentret blander bevisst kortene, og deres agenda er klar. Men hva tjener Hadia Tajik på å undergrave den nordiske modellen, som er den mest vellykkede strategien mot menneskehandel og prostitusjon?

Flere innser hva legalisering av og tilrettelegging for prostitusjon har gjort med samfunnet og prostitusjonsofrene, og slutter seg til oppfatningen om at prostitusjon er seksuell vold – og at de som utøver volden, altså kjøperne og hallikene, er de som bør straffes. Europaparlamentet og Europarådet har anbefalt at kjøp av seksuelle tjenester blir straffbart. Den nordiske modellen får økt oppslutning. Irland kom i år som det foreløpig siste på den stadig lengre lista over land som kriminaliserer horekunden. Altså en suksesshistorie sett fra vårt – prostitusjonsmotstandernes – ståsted.

Men milliardindustrien «porno og prostitusjon» har fått nye verktøy. Vi lever i en tid med nærmest fri flyt av pornografi, og stadig yngre norske barn ser mest på nettporno i hele Europa. Den prinsipielle forskjellen på prostitusjon og porno er ikke stor – og pornokonsumet fungerer også som propaganda for seksuelle overgrep og prostitusjon. I tillegg har prostitusjonsindustriens lobbyister arbeidet målrettet for å vinne innflytelse i menneskerettighetsorganisasjoner og FN-organ, der Amnesty Internationals vedtak om å arbeide for avkriminalisering av alle parter involvert i kjønnshandelen, også bakmenn og halliker, er deres hittil største suksess.

Mange land har forbud både mot kjøp og salg av prostitusjon, men et forbud mot salg rammer dem som allerede er ofre. Den innsikten er grunnlaget for å ensidig kriminalisere sexkjøp og ikke salg av egne seksuelle tjenester. Den nordiske loven er en solidarisk lov som tar utgangspunkt i menneskerettene og at prostitusjon er vold mot kvinner.

Norsk prostitusjonslovgivning er arbeidet fram av kvinnebevegelsen og politikere som ønsker å bekjempe prostitusjon. Forbud mot kjøp av seksuelle tjenester, holdningskampanjer rettet mot menn og et velfungerende hjelpe­apparat er viktige elementer.

Men fordi store deler av de offentlige midlene til hjelpetiltak for prostituerte er bundet opp i Pro Sentret, mangler Norge i dag gode hjelpetiltak for som har som målsetting å få kvinner (og menn) ut av prostitusjon. Pro Sentrets holdning er at prostitusjon kan være et akseptabelt yrke, og at deres oppgave er å hjelpe folk på veien.

Hadia Tajik er ikke den første politikeren som har besøkt Pro Sentret, og blir neppe den siste. Men det er å håpe at de andre undersøker virkeligheten før de uttaler seg.

asta.haaland@lyse.net

Feministene Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Asta Beate Håland, Stephen Walton og Hedda Lingaas Fossum skriver i Klassekampen mandager.

Artikkelen er oppdatert: 10. mai 2017 kl. 13.04

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk