Fredag 21. april 2017
I vinden: Jean-Luc Mélenchon snakker til tilhengerne fra dekk på en elv i Paris. På de siste målingene får venstrekandidaten rundt 20 prosent oppslutning. 8Foto: NTB Scanpix
Radikal venstrekandidat kan gå videre til siste runde i fransk valgthriller:
En rød vind blåser i Paris
BESTEMT SEG: Dejan (t.h.) og kona Danielle er fast bestemt på at de vil stemme på Mélenchon.
MÉLENCHONS ARK: Jean-Luc Mélenchon flyttet valgkampen ut på vannet i Paris.
MER POPULÆR: Den radikale kandidaten Jean-Luc Mélenchon har vind i seilene. Klassekampen var med da han tok imot journalister på en båt i Paris.

FRANKRIKE

På mandag presenterte den uavhengige presidentkandidaten Jean-Luc Mélenchon en uvanlig idé: Å møte både den internasjonale pressen og sine egne velgere fra en båt som ferdes på en av kanalene i Paris.

Han valgte ut om lag 15 journalister, blant dem Klassekampen. Etter at vi har satt oss i et altfor trangt rom i båten, begynner vi å snakke om EU, som han mener styres på feil måte.

– Ja, for det første skal ingen tvinges til å bøye nakken for Angela Merkel og elitene i Brussel, slår Mélenchon fast.

Han påpeker at Merkel ikke er EUs kansler. Hun bør nøye seg med å ha makten i Tyskland, mener han.

– Verken Nicolas Sarkozy eller François Hollande fikk med seg dette, sier Mélenchon om henholdsvis den konservative og den sosialdemokratiske presidenten i Frankrike.

– De har lagt seg inn under Merkels diktat.

Mélenchon sier at han vil stille nye krav til EU. Hvis det ikke blir noen endringer, vil han la de franske velgerne stemme om en såkalt frexit, det vil si om Frankrike skal forlate EU. Men han vil gi EU en sjanse først.

Fakta

Jean-Luc Mélenchon:

• Jean-Luc Mélenchon (65) stiller som uavhengig kandidat i presidentvalget i Frankrike.

• Han var lenge medlem i Sosialistpartiet, men trakk seg fra partiet i 2008. I presidentvalget i 2012 stilte han som kandidat for Venstrefronten og fikk 11 prosent av stemmene i første valgrunde.

• Mélenchon grunnla bevegelsen La France insoumise (Det opprørske Frankrike) i februar i fjor.

• Siden begynnelsen av april har Mélenchon hatt en oppslutning på rundt 18 prosent i meningsmålinger.

Kilde: NTB

Kan gå videre

Mélenchon kan bli en mann som EU vil måtte lytte til i framtida.

Ifølge en måling fra forskningssenteret Cevipof onsdag har Mélenchon nå støtte fra 19 prosent av franske velgere. Andre nylige målinger gir kandidaten også rundt 20 prosent oppslutning.

Dermed har Mélenchon gode sjanser for å bli en av de to kandidatene som på søndag får flest stemmer i den første valgomgangen i det franske presidentvalget.

Mélenchons suksess skyldes blant annet at han har tatt mange velgere fra Sosialistpartiets kandidat Benoît Hamon.

Den 27 år gamle ingeniøren Victor er en av dem som sier han vil stemme på Mélenchon. Victor vil blant annet at kjernekraftverkene i Frankrike skal avvikles.

– Ofte anklages Mélenchon for å være kommunist. Men det gjør ikke noe, for han er ikke kommunist, sier han.

Gwenaëlle, som er skuespiller, har kommet med mann og barn for å høre Mélenchon.

– Mélenchon føles som en landsfader som vil det aller beste for de utstøtte, sier hun.

Vil si opp avtale

Mélenchon leverte krass frihandelskritikk til Victor og resten av folkemengden da han holdt tale fra dekk.

Presidentkandidaten sa at forhandlingene om frihandelsavtalen Ceta med Canada har vært like hemmelig som om man produserte en atombombe. Faktisk, hevdet han, er Ceta som en atombombe.

Kritikerne mener avtalen gir store selskaper for mye makt til blant annet å saksøke stater for reguleringer som rammer selskapenes profittutsikter.

– Det er utrolig viktig å si opp frihandelsavtalen Ceta, sier Mélenchon.

På et spørsmål fra Klassekampen om den svenske EU-kommissæren Cecilia Malmströms rolle i forhandlingene, sier Mélenchon at det ikke er Malmströms feil at avtalen ble så dårlig.

– Hun har bare gjort det som forventes av henne, det vil si føre hemmelige forhandlinger, sier han.

I flere land har kritikere kalt Ceta for et statskupp, også i Frankrike.

– Ja, det er riktig at det ikke har foregått på demokratisk vis, sier Mélenchon.

Han tror at frihandelsavtalene på sikt truer hele EU som organisasjon.

– Det kan innebære slutten på EU, sier han.

Lang fartstid

Jean-Luc Mélenchon ble født i marokkanske Tanger i 1951 og kom til Frankrike som barn. I 1976 gikk han inn i Sosialistpartiet, men forlot partiet tretti år seinere.

I 2008 skapte Mélenchon partiet Front de gauche (Venstrefronten). Året etter ble han EU-parlamentariker. Da han stilte til valg i presidentvalget i 2012, kom han på fjerdeplass.

I år har han ikke noe parti bak seg. Men han har støtte fra bevegelsen La France Insoumise – Det opprørske Frankrike – som han startet selv.

Mélenchons framgang har vakt oppsikt i mediene, og i en måling fra Elabe ble han kåret til den mest overbevisende blant de elleve presidentkandidatene som deltok i en tv-debatt tidligere i april. 25 prosent svarte at de hadde mest tro på Mélenchon, mens 21 prosent sa det samme om valgfavoritten Emmanuel Macron.

Da Mélenchon talte på et valgmøte i Toulouse søndag, anslo hans kampanjefolk at 70.000 møtte opp. Ifølge Reuters sa lokalt politi at antallet var 40.000, som fortsatt er dobbelt så mange som Macron-tilhengerne som fylte Bercy-arenaen i Paris mandag kveld.

Tidligere i vår rapporterte Klassekampen fra Mélenchons marsj for «Frankrikes sjette republikk», som samlet rundt 130.000 tilhengere.

Under stadig angrep

Mélenchon er kjent for sitt heftige temperament og harde konflikter med mediene. Under pressekonferansen skjelte han ut noen av journalistene, som han mente stilte feilaktige spørsmål.

Kritikerne har blant mye annet anklaget ham for å støtte Syrias president Bashar al-Assad og Russlands president Vladimir Putin.

Selv har Mélenchon uttalt seg unnvikende om kritikken. I det store og hele sier han at man må diskutere med Putin for å finne en løsning om krisa i Syria.

– For det gjelder å hindre at krigen sprer seg til andre deler av verden, har han sagt i et annet intervju.

Andre kritikere anklager Mélenchon for å bygge opp programmet sitt på misnøye, akkurat som ytre høyres kandidat Marine Le Pen fra Front National.

– Men det er ikke bare fordi folk er sinte de beveger seg mot ytre høyre, sier Mélenchon under møtet på båten.

I løpet av vårt 30 minutter lange møte er det ikke tid til å komme inn på løsninger for Frankrikes nærmere seks millioner arbeidsløse og ni millioner fattige. Landet har over 66 millioner innbyggere.

Blant forslagene Mélenchon stiller, er 90 prosent skatt på inntekter over 400.000 euro (rundt 3,6 millioner kroner) og å slå langt hardere ned på skatteunndragelse. Han ønsker også å øke offentlige investeringer til sosiale prosjekter og miljøtiltak, samt heve minstelønna med 16 prosent til 1326 euro i måneden (rundt 21.000 kroner).

Mens båten ferdes på en kanal i det nordlige Paris, løper flere tilhengere på land i håp om å få et glimt av presidentkandidaten. Noe av dem roper «Motstand, motstand».

– Her i folkemengden roper vi «motstand» for å få folk til at innse at man ikke bare skal adlyde blindt. Folket har rett til å stille krav til samfunnet, sier pensjonisten Dejan.

– Først og fremst er vi imot Juncker i Brussel, legger Dejan til, og viser til EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker.

Terrorfare

Etter at Frankrike på tirsdag ble rystet av nyheten om en planlagt terrorhandling mot én eller flere presidentkandidater, er nå sikkerhet det store temaet i innspurten av valgkampen.

Frankrikes innenriksminister Matthias Fekl har oppfordret presidentkandidatene til å ha på seg skuddsikker vest. Hva Jean-Luc Mélenchon vil gjøre, er ikke kjent. Men det meldes at han vil fortsette å ta métroen som han pleier.

– Jeg støtter politiets og hærens vanskelige arbeid med å avsløre terrorister i Frankrike, sier Mélenchon på båten.

Han berører også den opphetede debatten om den fransk-sveitsiske sementbedriften Lafarge, som ifølge avisa Le Monde skal ha betalt skatt til al-Qa’ida for å fortsette sin aktivitet i Syria.

Nå vil bedriften legge inn bud for å få bygge Donald Trumps mur mellom USA og Mexico.

Kritikken har vært massiv fra politikere og i mediene.

– Hvis jeg velges til Frankrikes president, vil jeg straffe de multinasjonale selskapene som samarbeider med fienden i Syria, sier Mélenchon.

En journalist spør hvordan en slik straff kan bli utdelt.

– Etter andre verdenskrig ble et stort fransk bilfirma straffet for å ha samarbeidet med nazistene. Slik kunne det være i dag også, når det gjelder samarbeidet med al-Qa’ida. Vi kunne for eksempel tenke oss nasjonaliseringer.

utenriks@klassekampen.no

Oversatt av Lars Nygaard

Lørdag 21. oktober 2017
KRISE: Spanias regjering har mistet tålmodigheten med katalanske separatister. Sosialdemokratene støtter høyreregjeringens plan om å oppløse selvstyret og tvinge gjennom nyvalg i Catalonia.
Fredag 20. oktober 2017
RIK: Andrej Babis kalles Tsjekkias Trump. Landets nest rikeste mann og protestpartiet hans vil vinne helgas valg, men forskere mener det er feil å gi ham et Trump-stempel.
Torsdag 19. oktober 2017
LAST CALL: Konflikten mellom Spania og Catalonia eskalerer. Spanias statsminister truer nå for alvor med å bruke grunnlovsparagrafen som fratar Catalonia selvstyremyndigheten.
Onsdag 18. oktober 2017
KRISETID: Omgitt av ofre for USAs narkotikaepidemi, prøver Suzanne Valle å få livet til å gå opp. Hun mener Donald Trump gjør en god jobb.
Tirsdag 17. oktober 2017
VALG: Søndagens valg har snudd opp ned på det politiske landskapet i Østerrike og åpner for ny høyre­koalisjon i EU.
Mandag 16. oktober 2017
ANSPENT: – Muligheten for krig er veldig stor her nå, sier Wasta Rasul til Klassekampen over telefon fra fronten i utkanten av Kirkuk.
Lørdag 14. oktober 2017
STRID: Frontene skjerpes i den kurdiskkontrollerte provinsen Kirkuk i Irak.
Fredag 13. oktober 2017
AVTALE: President Donald Trump retter skytset mot Irans raketter og Revolusjonsgarden når han ikke vil bekrefte atom­avtalen fra 2015.
Torsdag 12. oktober 2017
LA JUEGA: Mens grasrota radikaliseres, spiller nasjonalistiske eliter i Spania og Catalonia et farlig spill for å dekke over eget vanstyre.
Onsdag 11. oktober 2017
I BRANN: Forskere mener klimaendringer har skylda for skogbrannene i USA, men landet sløyfer trolig sine klimagasskutt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk