Torsdag 20. april 2017
Rett på brett: Ingenting tilsier at den beste måten til å forberede barn på den digitale hverdagen på, er å putte dem foran en skjerm tidligst mulig, skriver Bjørn Vassnes. Foto: Steve Paine, Flickr
Det flommer over av studier som viser negative effekter av databruk hos barn. Er det ingen som følger med?
Datafaktaresistens
Politikere ivrer for å få inn Ipader i skolen tidligst mulig. Det går stikk imot rådene fra forskere og dataguruer.

teknologi

Et nyord på linje med «fake news», er faktaresistens. Med det menes folks villighet til å se bort fra fakta som ikke passer for dem, for eksempel i klimaspørsmål. Men dette gjelder ikke bare de «uopplyste», som man kan få inntrykk av. Også politikere og andre med makt kan være svært resistente overfor fakta, selv om de er blitt dokumentert på alle mulige måter og nivåer.

Dette gjelder ikke minst negative effekter av barn og unges massive skjerm- og databruk, i hjem, skole og til og med barnehage. Her kommer det nye rapporter nesten hver uke om effekter på helse og på sosial og kognitiv utvikling. Budskapet fra disse er like entydig som når det gjelder skadevirkningene av tobakk og klimagasser.

Fakta

IKT i skolen:

• Debatten om IKT i skolen har blusset opp igjen i vår.

• Før påske lovet Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske å gi nettbrett eller PC til alle norske elever. Pengene kan hentes ved å kjøpe inn færre lærebøker.

• Utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har slaktet forslaget, men mener likevel elevene må rustes for et digitalisert arbeidsliv.

• Regjeringen er nå i gang med en melding om digital kompetanse i skolen som skal leveres til sommeren.

Mer skjerm, mindre søvn

Like før påskehelgen (13. april) skrev for eksempel Scientific Reports om en studie av 715 familier, gjort ved University of London og Kings’ College i London. Studien fant at databruk hos små barn skapte søvnproblemer. For hver time foran skjermen ble nattesøvnen redusert med 26,4 minutter i snitt.

Når man vet at mange småbarn bruker stadig flere timer foran skjerm – i England bruker nå 75 prosent av barn under tre år skjermmedier jevnlig – blir det mye tapt søvn, i en periode av livet der søvn er spesielt viktig for den fysiske og mentale utviklingen. Forskning har vist at søvnmangel hos småbarn har ført til senere problemer med alt fra fedme (med diabetes og hjerte- og karsykdommer som følge), til konsentrasjons- og andre læringsvansker.

Effekt på alle nivåer

Dokumentasjonen av negative effekter kommer fra flere disipliner: medisin, nevrologi, psykologi og pedagogikk, og fra studier på ulike nivåer: fra sammenliknende studier mellom land, mellom skoler, og mellom individer.

Ta IKT og læring: På land-nivå viste en OECD-studie høsten 2015 at de landene der man brukte mest IKT i skolen, opplevde stagnasjon og til dels tilbakegang i viktige fag. Mens de landene der man brukte minst IKT, gjorde det best. Interessant nok gjaldt dette også digital kompetanse: Her lå Singapore på topp, selv om (eller kanskje fordi) det var her man brukte minst IKT i skolen.

skole- og klassenivå viste en norsk undersøkelse for engelskfaget, med 138 elever på fire skoler (Arnesen og Skeiseid), at de som brukte minst IKT på skolen og hjemme, gjorde det best i faget. Mens de som brukte mest IKT, gjorde det dårligst.

individnivå viser en rekke studier at læringseffekten minker ved bruk av IKT, blant annet fordi det reduserer konsentrasjonen. Tester viser at studenter som leser tekster fra papir, lærer og husker bedre enn de som leser de samme tekstene fra skjerm (N.S. Baron m.fl.). Dette skjer blant annet fordi vi venner oss til å holde konsentrasjonen i kortere perioder når vi leser fra skjerm – vi forventer stadig vekk forstyrrelser, som nye linker (N.K. Hayles, mfl.). I tillegg kommer forhold som Google-effekten (Sparrow et al.), som gjør at informasjon man vet er tilgjengelig på nettet ikke lagres like godt som annen informasjon, og Zeigarnik-effekten: at informasjon man får servert ferdig, uten å måtte arbeide seg fram til, læres dårligere.

Fristelser bak tastaturet

I tillegg til dårligere læring kommer også negative sosiale effekter, som dårligere evne til å lese kroppsspråk og kommunikasjon mellom personer, som er i ferd med å bli et problem på skoler. En studie ved University of California, SF, (P. Greenfield, et.al) viste at bare en uke uten skjermmedier førte til en markant forbedring i skoleelevers evne til å lese hverandres ansikts- og kroppsspråk. Hva må effekten da bli av mange timers skjermbruk daglig helt fra småbarnsstadiet?

En annen negativ sosial effekt er overdreven dataspilling, som særlig for mange gutters del skaper problemer med skulk og frafall. Både dataspilling og sosiale medier medfører også risiko for avhengighet, en risiko som blir større jo tidligere man begynner. Og uansett hvilke gode intensjoner skolefolk har: med datamedier ligger fristelsen kun et tastetrykk unna.

Inn med Ipad, ut med bøker

En rekke flere eksempler har vært referert både her på Viten-sidene i de siste årene og i bøker av blant annet undertegnede. Men det har ikke gjort inntrykk på skolepolitikerne, som vil ha Ipader inn tidligst mulig og bøker ut (nå sist Trond Giske, Klassekampen 11. april). Argumentet er at vi skal forberede barna på den digitale verden. De refererer gjerne til anekdotiske rapporter fra forsøk som skal vise hvor mye lettere det er å lære ting med nettbrett og nye apper. Men det finnes ingen seriøse studier som viser at den beste måten å gjøre ungene forberedt til den digitale verden, er å la ungene jevnlig bruke duppeditter.

Vi vil gjerne at Norge skal fostre datagründere som Jobs, Gates, Page og Brin. Men faktum er at ingen av disse hadde digitale duppeditter i barnehagen eller i småskolen. Et annet fellestrekk er at de fleste gikk på skoler med helt andre læringsstragier. Som Montessori-skoler, som er svært overrepresentert blant amerikanske gründere. Og Steinerskoler, der IKT er bannlyst de første årene – og som nettopp derfor er en favoritt i Silicon Valley.

Dataguruer mot data

Det er påfallende at det er dataguruene som advarer sterkest mot IKT i skolen. Som den danske guruen Bjarne Stroustrup, oppfinner av programmeringsspråket C++ og professor på Columbia. Ifølge ham er datamaskiner i skolen mer å anse som en distraksjon enn som læringsverktøy: «Man skal kun bruke den når der er bevis for at man får bedre resultater enn ved å snakke sammen eller bruke penn og papir», sier han til Information (27. mars).

Som Stroustrup påpeker, hjelper det ikke å spille spill eller bruke Facebook for å bli bidragsytere til den digitale verden. Man må ha andre kunnskaper, ikke minst i matematikk. Også om du vil lage fancy spill og datagrafikk.

Og databruk stjeler verdifull tid. Datamediene ødelegger også konsentrasjonen, og «når man skal gjøre noe som er betydningsfullt og interessant, så kan det normalt ikke gjøres på tre eller fem minutter.».

Men faktaresistente politikere snakker heller med dataselgere enn med folk som vet.

viten@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 21. april 2017 kl. 15.57
Torsdag 21. september 2017
Det blir stadig færre eldre fisker.
Torsdag 21. september 2017
Er menneskeheten i ferd med å gå helt i hundene?
Torsdag 21. september 2017
Dersom Darwins evolusjonsteori stemmer, burde vi for lengst ha gjort oss ferdig med aldring.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk