Onsdag 19. april 2017
SJARMERTE: Emmanuel Macron leder fortsatt på målingene. Her fra Bercy-arenaen i Paris.
Emmanuel Macron og Marine Le Pen samlet velgere til hver sin maktdemonstrasjon:
Kontrastenes kveld i Paris
LOJALE: Tilhengerne til Marine Le Pen viser seg å være de mest trofaste, ifølge undersøkelsene. Her er de samlet til valgmøte med Le Pen i konserthallen Le Zenith i Paris.
STØTTER MACRON: Fatoumata Coulibaly skremmes ikke av Macrons finansbakgrunn.
OFFENSIV: Marine Le Pen langet ut mot «teknokraten Macron» under sitt valgmøte.
BEUNDRERE: Unge tilhengere av Marine Le Pen lytter til sin presidentkandidat.
FULL KRASJ: To totalt ulike verdener møttes da favorittene Emmanuel Macron og Marine Le Pen fylte hver sin storstue i Paris, under en uke før presidentvalget i Frankrike.

FRANKRIKE

Heftig trance-musikk og patosfylt rock pumper vekselvis ut av det eksplosive musikkanlegget i Bercy-arenaen sørøst i Paris. Men det er ikke Britney Spears, Paul McCartney eller Lady Gaga folk venter på. De har alle sammen spilt nettopp her, men denne ettermiddagen er det det franske presidentvalgets egen rockestjerne, Emmanuel Macron, som skal forføre 20.000 forventningsfulle fans.

Det er mer enn to timer til En Marche!-lederen skal entre scenen, men det stopper ikke Jean Goudmand (66) fra å vifte entusiastisk med trikoloren fra tribunen.

Fakta

Fransk presidentvalg:

• Franskmennene velger sin president hvert femte år. Første valgrunde går av stabelen 23. april. De to kandidatene som får flest stemmer, går videre til duell 7. mai.

• Elleve kandidater stiller til valg i år. Fire av dem ligger historisk jevnt på menings­målingene.

• Meningsmålingen Opinion Way Poll fra 18. april gir Emmanuel Macron (En Marche!) 23 prosent, Marine Le Pen (Front National) 22 prosent, François Fillon (Les Républicains) 20 prosent og Jean-Luc Mélenchon (France Insoumise) 19 prosent.

• Le Pen har økt sin popularitet de siste årene og fikk ved valget i 2012 nesten 18 prosent oppslutning i første runde.

• Macron var tidligere finansminister i François Hollandes regjering. Han startet sentrumsbevegelsen En Marche! 6. april i fjor.

«Utrolig intelligent»

– Jeg har tatt ham i hånda! Og jeg skalv ikke engang, forteller franskmannen begeistret.

Den 22. februar besøkte Macron Goudmands hjemsted Angers, en liten, men økonomisk viktig by i fransk sammenheng, hvor sentrumskandidaten Francois Bayrou har gjort det stort i tidligere valg og Front National gjør det dårlig.

Goudmand så sitt snitt til å hilse på den uavhengige sentrumskandidaten, som på siste meningsmåling ligger på en uhyre knapp førsteplass, med 23 prosent oppslutning.

– Vi snakket. Han er utrolig intelligent. Du vet, han er en tekniker, en økonom. Han har jobbet i bank, han kjenner industrien, han forstår systemet. Han er ikke en politiker slik som alle de andre.

Goudmand er nyfrelst En Marche!-tilhenger og har endelig funnet sin kandidat og sin politiske bevegelse.

– Før har jeg stemt alt mulig. Jeg har til og med stemt på Le Pen! Haha!

En venninnegjeng fra Paris og Essone, en forstad sør for hovedstaden, har banet seg helt fram for å ha god utsikt mot scenen. Fatoumata Coulibaly er klar. Med Emmanuel Macron-plakat, fransk flagg, EU-flagg, ballonger i turkis, gul og rosa og på toppen av det hele: en hjemmesydd En Marche!-kjole, spesialdesignet for anledningen.

– Han er ung. Han er ærlig. Han er den eneste av de fire kandidatene som ikke har badet i det politiske systemet i flere tiår, sier Coulibaly bestemt.

Uvanlig uvisst

De fire hun viser til er, i tillegg til Macron, den ekstreme høyresidas Marine Le Pen (Front National), høyremannen François Fillon (Les Republicains) og ytre venstresidas kandidat Jean-Luc Mélenchon (La France Insoumise).

Siste meningsmåling fra Opinion Way poll viser en stor framgang for sistnevnte, som nå har 19 prosent, mens skandalerytteren Fillon ligger stabilt på 20 prosent. Valget er historisk vidåpent kun fem dager før første runde.

Fillon og Mélenchon puster med andre ord Le Pen og Macron i nakken, som ligger på henholdsvis 22 og 23 prosent. Men Macron er den eneste rette for Frankrike, mener Coulibaly.

– Han er åpen mot Europa, mot verden, mot alle. Macron ville ikke stenge Frankrike inne i seg selv, sier pariserinnen som organiserer lokal­laget til En Marche! i hovedstadens 8. arrondissement – bydelen som rommer både Elyssée-palasset og de største finansinstitusjonene. Her har Coulibaly gått porte-à-porte, fra dør til dør, med andre Macron-tilhengere på jakt etter velgerne som ennå ikke har bestemt seg.

Dem er det historisk mange av i dette valget, hvor en tredel av velgermassen kan ende opp med å ikke stemme. Mange oppgir avskyen til den politiske eliten, som de mener går hånd i hånd med landets finanselite, som hovedgrunnen til sin blanke stemmeseddel.

Rothschild, hva så?

– Ja, vel, han har jobbet i en bank som heter Rothschild, men hva så? Han jobbet, han stjal ikke penger, sier Coulibaly med et stikk til høyrekandidaten Fillon, som er under etterforskning for å ha lønnet kone og barn med skattepenger uten at de faktisk har jobbet for ham.

En dame vifter med et stort EU-flagg i takt til Rihannas hitsingel «We found love in a hopeless place». Publikum strømmer inn i salen og på storskjermene vises En Marche! sitt eget «kiss cam» – fenomenet vi kjenner best fra sportsarrangementer i USA, hvor kjærestepar i publikum plutselig blir fanget på storskjerm og må kysse, til salens applaus og begeistring.

Noen av dem som havner i søkelyset får det ikke med seg, de sitter og stirrer på den tomme scenen. Venter.

Så kommer han. En skog av franske flagg og EU-flagg reiser seg.

– Tida er inne for en ny side i fransk politikk. Det er dere, vi, som skal snu den siden. For et nytt Frankrike, sier Macron fra scenen, plassert midt i salens hjerte. Stormende jubel. Folk nynner melodilinjen i The White Stripes hitlåt «Seven Nation Army», som glir over i et taktfast «On va gagner!», «Vi skal vinne!».

Flørting og optimisme

Macrons innledende fraser er snakk om optimisme, åpenhet, samhold, toleranse og framtid. I et øyeblikks stillhet roper en dame «Macron, jeg elsker deg!»

Le Wonderboy skinner på storskjermen. Kremter, ser ned og svarer:

– Jeg elsker dere og. Jeg elsker Frankrike, som dere. Vi sier det altfor sjelden – det er viktig å elske hverandre. Å respektere hverandre.

Jubel. Plutselig stemmer noen i første vers av Marseillaisen. Folk reiser seg fra klappstolene, synger, sangen ebber ut etter første runde med «Aux armes, citoyens!». Stemningen synker og tar seg opp igjen, synker igjen. Men Macron er i gang, langer ut mot motkandidatene på sedvanlig fransk vis: høflig, men bitende.

– Ti av elleve kandidater vil ta oss bakover i tid, vil stenge oss ute fra verden. Noen vil gjøre Frankrike om til et Cuba uten sol, et Venezuela uten olje, insisterer Macron og fortsetter:

– Andre vil forenkle denne valgkampen og gjøre det om til et valg mellom Thatcher eller Trotskij, Castro eller Maurras. De vil ha det til at jeg er upresis. Men jeg velger både frihet og likhet, både vekst og solidaritet, både selskaper og deres ansatte. Jeg velger, som General de Gaulle, det beste fra høyre, venstre og til og med fra sentrum!

En annen verden

Kun to små timer seinere, knappe ti kilometer nordover i byen, er tilhengerne til erkemotstanderen Marine Le Pen i ferd med å samles. Stemningen og publikum er diametralt forskjellig fra gjengen i Bercy-arenaen.

Ingen EU-flagg i sikte. Ingen rosa, gule eller turkise T-skjorter, null ballonger. Det glitrer derimot i blå-og-rød-blinkende «Marine Présidente»-pins på alle jakkeslag i hele salen.

Marine Le Pen skal straks entre scenen i Le Zenith, denne legendariske konsert­scenen hvor storheter som Serge Gainsbourg, Toto og Bob Dylan har spilt.

Utenfor har demonstranter barket sammen med La Gendarmerie, Frankrikes paramilitærpoliti, i protest mot Front National, mot Le Pen, mot alt hun står for. Politiets pansrede kassebiler står linet opp langs inngangen til møtet.

Men inne i salen spilles munter jazz og klassiske stykker. Stemningen er rolig, men forventningsfull.

Den jekkes opp et par hakk idet publikum varmes opp minutter før hovedpersonen skal på. Det pipes på «den utroverdige» Fillon, det pipes på «den dumme kommunisten» Mélenchon, det pipes på «den latterlige» Macron.

De unges favoritt

– Vi unge stemmer på henne av to grunner: økonomien og immigrasjonen. Hun er den eneste som tar et oppgjør med nasjonalbudsjetter som nedprioriterer oss og europeiske direktiver som tres nedover hodene våre. Vi trenger jobber, vi trenger steder å bo. I tillegg verner hun om den nasjonale identiteten og vil beskytte Frankrike mot immigrasjon, sier Davy Rodriguez.

Han er visepresident i Front National de la Jeunesse (FNJ), som teller 25.000 medlemmer og dermed er det største ungdomspartiet i fransk politikk. Front National er også førstevalget til velgere mellom 18 og 25 år.

På reserverte plasser sitter unge menn i 20-åra i strøkne dresser, ikke et hårstrå ligger skeivt. De er lite interesserte i å snakke med pressen og viser til den snakkesalige visepresidenten.

– Paris er på ingen måte vår hjemmebane, den er i hele resten av landet. Men vi har samlet enormt med folk likevel, sier Rodriguez og peker mot tribunene i den nesten fulle salen, som rommer 6200 plasser.

Protest preller av

Hun slår ut med armene. Plutselig står Marine Le Pen der, midt på scenen, og den tidligere beherskete stemningen erstattes av en enorm jubel og trampeklapp.

Det ljomer i salen når presidentkandidaten langer ut mot EU, mot Schengen og mot «teknokraten Macron». Motkandidatens fartstid i finanssystemet blir sett på med helt ulikt blikk enn i Bercy-arenaen få timer tidligere.

Og midtveis i sin flammende tale, rekker Marine Le Pen å bli avbrutt på to tidspunkt.

Begge gangene av representanter fra den militante feministbevegelsen Femen, kjent for å protestere ved å blotte brystene med slagord malt på huden.

De lykkes delvis med å storme scenen, men blir øyeblikkelig fanget opp og båret ut av sikkerhetsvakter.

– Ser man det! Venstresidas ekstremister, de ender opp med å sabotere møtet til den eneste kvinnelige kandidaten, den eneste som forsvarer kvinner, utbryter Le Pen i det første demonstrant skufles av scenen.

Front National-lederen maner «alle Frankrikes kvinner» til å «løfte deres hoder» og kjempe mot islamistisk ekstremisme. Og det er nå, når talen dreier seg mot innvandring og anti-islamisme, at stemningen når sitt klimaks.

Brukte Bataclan

– Med meg som president, ville vi ikke hatt migrant-terroristene i Bataclan og Stade de France. Vi ville ikke hatt Mohamed Merah, skriker Le Pen fra scenen og viser til to av angrepene på fransk jord de siste fem årene.

Det koordinerte terror­angrepet i Paris 15. november 2015 og Merahs drap på sju personer i 2012, deriblant elever og en lærer ved en jødisk skole, i Toulouse og Montauban.

– Hver franskmann har rett til å proklamere at Frankrike er hans! Gi oss tilbake vårt Frankrike, roper Le Pen.

Jubelen i salen når nye høyder og går over i kampropet «On est chez nous!» – «Vi er hos oss selv!» Før kvelden en omme, rekker Le Pen-publikummet å også stemme i Marseillaisen og «åh-åh-åh»-nynning av melodilinjen i «Seven Nation Army». Det hele ender i et taktfast «on va gagner!», «vi skal vinne!».

Disse tre elementene er tilsynelatende det eneste Le Pens tilhengere i Zenith og Macrons tilhengere i Bercy har til felles denne kvelden der to verdener møttes i en og samme by. Om fem dager møtes de i ett valg.

utenriks@klassekampen.no

Torsdag 17. august 2017
SAMLES: Det såkalte alternative høyre går fra å være en internettbevegelse til å mobilisere i USAs gater.
Onsdag 16. august 2017
SKAL UT: Britene foreslo i går en overgangsavtale etter at de forlater EU i 2019. – Helt nødvendig, sier Storbritannia­ekspert John Todd.
Tirsdag 15. august 2017
URO: – Det er en sterk polarisering og det finnes mange tungt væpnede militser. Det gjør sjansene for politisk vold større, sier forsker Svein Melby.
Mandag 14. august 2017
VOLD: Rasistisk motivert vold øker i USA. Terroren i Charlottesville er en del av en høyreekstrem bølge.
Lørdag 12. august 2017
BLANDET: Mens president Donald Trump nekter å trappe ned krigstruslene, snakker USAs utenriksminister Rex Tillerson om et diplomati som virker.
Fredag 11. august 2017
PENGEPLAN: Med Donald Trump i Det hvite hus ser leiesoldatgründer Erik Prince mulighet til å tjene store penger på krigen i Afghanistan.
Torsdag 10. august 2017
BEROLIGER: På tross av høylytte krigstrusler fra begge sider, avviser Prio-forsker Stein Tønnesson at noen av partene i Korea-konflikten vil ty til våpen.
Onsdag 9. august 2017
TETTVEVD: Forslaget om tettere integrasjon mellom eurosonelandene vinner terreng. Den franske presidenten Emmanuel Macron er pådriveren.
Tirsdag 8. august 2017
BAK MEDALJEN: Tysklands økonomiske suksesshistorie bygger på dyp urettferdighet og grov utbytting, mener professor Christoph Butterwegge.
Mandag 7. august 2017
ATOMVÅPEN: FN skjerpet lørdag sanksjonene mot Nord-Korea. Asia-eksperter tviler på effekten, siden regimet ser atomvåpen som avgjørende for å beholde makta i landet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk