Klassekampen.no
Tirsdag 18. april 2017
Tyrkisk valg

• Ja-sida i den tyrkiske folkeavstemning om ny forfatning vant med knapt flertall, 51,3 mot 48,7 prosent, i et valg der 86 prosent av tyrkerne stemte. De vestlige og sørlige kystområdene mot Middelhavet, de store byene Istanbul, Ankara og Izmir og de sørøstlige kurdiske områdene hadde flertall mot reformen, mens det store tyrkiske innlandet, det sentrale Anatolia og Svartehavs-regionen, stemte for å styrke presidentmakten. Den store andelen nei-stemmer kan likevel ses som en seier for opposisjonen fordi valget ble avholdt under en unntakstilstand, med fengslinger og sensur. De store massemediene støttet alle Erdogan.

• Republikken Tyrkia har siden opprettelsen i 1923 vært en autoritær stat som har fengslet og torturert sine innbyggere og forfulgt minoriteter. Landets nyere historie er preget av militærkupp og blodige utrenskninger i statsforvaltningen. Likevel har Tyrkia formelt sett vært et demokrati og under Erdogans første periode, etter den overveldende valgseieren i 2002, ble det iverksatt flere tiltak for å utvide demokratiet og styrke rettighetene for etniske og religiøse minoriteter. Men etter hvert skjedde det en tilbakevending til mer autoritære metoder, spesielt etter at prosessen for EU-medlemskap gikk i stå. Etter kuppforsøket i fjor slo Erdogan hardt tilbake. Mer enn 40.000 er anholdt og titusener av offentlig ansatte har fått sparken. Parlamentsmedlemmer sitter i fengsel, og det er gjennomført razziaer mot aviser, blant annet mot Tyrkias eldste avis, Cumhuriyet. Redaktøren og ti kolleger har sittet internert i over 100 dager uten siktelse. Før kuppet var det 30 journalister i tyrkiske fengsler, i dag er det 150.

• Resultatet av avstemningen viser at Tyrkia er et splittet land, mellom vestvendte og moderne og mer tradisjonelle velgere, mellom ulike sosiale lag og mellom religiøse og etniske grupper. Samtidig øker motstanden mot det autoritære styret, organisert av det største opposisjonspartiet, republikansk-kemalistiske CHP og det kurdisk-venstreorienterte HDP. De trosset regimets propaganda og trusler. Motstanden mot Erdogans styre vil derfor øke i tida som kommer.

Artikkelen er oppdatert: 20. april 2017 kl. 13.07

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk