Tirsdag 18. april 2017
TAR I MOT: Kvinnefrontens nye kampanje «Jeg er et mørketall» set søkelys på valdtektsproblematikken i Norge. Det skal også bli ei bok, redigert av Marika Lejon. Ho fortel at det er sterke historier som kjem inn.
Kampanje-redaktør Marika Lejon trur overgrepsoffer føler skam og skuld:
Overgrep ut i lyset
Undersak

Historier om mørketall

Desse historiene har blitt delt på nettsida morketall.no.

Familiefedre la an på meg på politisk årsmøte — jeg var 16

Som ung var jeg med i en ungdomspolitisk organisasjon. Hver gang det var årsmøter for partiet sentralt eller for moderpartiet, var det festmiddag lørdagskvelden. Ofte mye alkohol. Ofte hard pågang fra gubber og eldre gutter i partiet.

Det var en vanskelig balansegang å være ung og ny – å hanskes oppmerksomhet av den typen. Avviser du er du kjip, flørter du tilbake er du villig. Jeg ville ikke avvise. Jeg tok imot flørt med beskjemte smil, mens jeg var edru. Etter at jeg ble full husker jeg ingenting. Flere gubber prøvde å få meg med på hotellrom. Heldigvis var det våkne fok rundt som forhindret at noen lå med meg. Tror jeg da. Jeg var 16. Mine barn får ikke dra på festmiddag hvor det drikkes alkohol. Mine barn får ikke dra på noe hvor voksne får holde på sånn. Familefedre!

Voldtatt på korpstur — han sa han ikke kunne la være

Som 19-åring på korpstur, ble jeg bevisstløs etter for mye alkohol. Dagen etter våknet jeg delvis avkledd, med en sovepose slengt over meg og han sovende ved siden av.

Jeg ble nødt til å tilbringe hele dagen med ham i samme bygg. Hans mor var der også. Og en politimann. Jeg anmeldte forholdet da jeg kom hjem. Jeg satt i avhør i seks timer. De fant rifter. Sæd. Han sendte meg en sms der han beklaget hva han hadde gjort, men at han ikke hadde klart å la være, at han visste at jeg ikke ville. Etter min anmeldelse prøvde to andre jenter å anmelde det samme. Politiet sa sakene var for gamle. Da politiet henla saken min (samme politikontor som korpslederen jobbet ved), ba de meg hente bevisene. Trusa, inntørka av sæd, blant annet. Pappa hentet og kastet. Lurer på hvor mange vi er — på hans liste over «måtte bare».

Politimann voldtok meg

Jeg møtte en mann ute på byen og følte meg trygg, siden han fortalte at han jobbet som politi.

Etter mye alkohol tilbød han meg å få sove på sofaen, fordi jeg bodde et godt stykke unna. I løpet av natta voldtok han meg flere ganger og jeg var for full til å komme meg unna. Etter denne natta brukte han med jevne mellomrom å komme i uniform innom butikken jeg jobbet i. Jeg opplevde det som truende og jeg anmeldte han aldri.

Hun fingret seg med hånden min

Jeg var 12 og satt igjen I klasserommet og ventet på å bli hentet av moren min. Det tok ikke mer enn 45 minutter.

Inn kom vikarlæreren og satte seg ved siden av meg og spurte hva jeg gjorde. Jeg satt og spilte et spill på telefonen. Jeg merket at vikaren smøg seg sakte lenger innpå meg, til vi nærmest var hud mot hud. Hånden min ble ført under skjørtet og under trusen. Hun fingret seg med hånden min. Jeg følte meg maktesløs og brukt. Skitten av henne etter hva hun gjorde for å tilfredsstille seg. Jeg var et barn.

REDDE: Kvinnefronten gir overgrepsoffer ei plattform til å fortelja historiene sine. Marika Lejon trur mange ber på opplevingane sine aleine i frykt for å ikkje bli trudd.

VALD

– Me veit at mørketala er store. Det er veldig få som melder overgrep til politiet, ofte på grunn av skam og redsle for å ikkje bli trudd. Difor lagar me ei side for desse menneska, seier Marika Lejon til Klassekampen.

Ho er redaktør for Kvinnefronten sin kampanje «Jeg er et mørketall», ei digital plattform der ein anonymt kan senda inn historier om overgrep, både valdtekt og andre former for overgrep.

Til no er det komme inn opp mot 70 historier. Det er ofte på dagar der overgrepsproblematikken er framme i media at historiene tikkar inn til «Jeg er et mørketall». Lejon redigerer forteljingane, som også skal samlast i ei bok.

– Kva har gjort sterkast inntrykk på deg?

– Å sjå kor vanskeleg det er. Det er historier frå vanlege liv. Det skjer så privat, seier ho.

Lejon fortel at dei sterke historiene går inn på ho.

– Eg har alltid tenkt at ein ikkje må vera så redd for menn eller for å vera ute på fest. Men med desse historiene så tenker eg ikkje slik lenger. Eg har også veninner som har blitt valdtatt, seier Lejon.

– At eg er kvinne, betyr noko. Eg er ikkje like trygg. Eg har også ei dotter. Dette er ting eg må tenka på, og passa på, seier ho.

Fakta

Vald og valdtekt:

• Nær ein av ti kvinner har opplevd å bli valdtatt i løpet av livet.

• For mange startar overgrepa i barndommen.

• Personar som blir utsatt for vald og seksuelle overgrep i barndommen, er i mykje større grad utsatt for vald og overgrep som vaksen.

• Særleg valdtekt, men også vald, er ofte skjult.

Dette er blant konklusjonane i ein rapport frå 2014 av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Ein av ti kvinner valdtekne

Også Kripos, som årleg gir ut ein rapport om valdtektssituasjonen i Norge, viser til mørketal. Men frå 2014 til 2015 auka talet på valdtekts­meldingar med 12 prosent, til 1367 registrerte saker.

«Det er å håpe at økningen skyldes lavere mørketall og ikke flere hendelser», skriv sjef for Kripos, Kjetil Haukås. Tal for 2016 er ikkje publisert.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har forsøkt å kart­legga vald mot barn og vaksne i nære relasjonar og seksuelle overgrep. I ein rapport frå 2014 går det fram at nær ein av ti kvinner har opplevd å bli valdtatt ein gong i livet.

Halvparten av kvinnene som rapporterte om valdtekt, hadde opplevd valdtekt før dei fylte 18 år.

Eit anna funn indikerte at vald mot unge kvinner ikkje har gått ned over tid. I undersøkinga rapporten er basert på, er kvinner og menn i alderen 18 til 75 år intervjua.

Nesten ein tredjedel i denne undersøkinga hadde aldri fortalt om valdtekta til nokon andre før.

Lejon trur mange kvinner føler skuld etter overgrep.

– Eg trur noko som går igjen er at jentene sit att med ei kjensle av skuld. Dei skulle ikkje gjort slik eller slik. Det er heilt frykteleg at dei sit att med skulda etterpå.

Fekk 30 telefonar i påsken

Mange treng nokon å snakka med. Incestsenteret i Vestfold driftar ein landsdekkande telefon for incestoffer og seksuelt misbrukte og deira pårørande.

Dagleg leiar Mary-Ann Oshaug fortel at dei i gjennomsnitt har fått kring 30 telefonar i døgnet i påsken.

Også Oshaug fortel at når overgrepssaker er framme i media, tar fleire kontakt med senteret. I løpet av eitt år snakkar dei med om lag 17.000 ulike personar.

Den største gruppa er kvinner over 18 år. Oshaug blei sjølv misbrukt som barn og har jobba med overgrepsproblematikken i ei årrekke.

Ho trur kampanjar som «Jeg er et mørketall» har ein effekt.

– Slike kampanjar pleier å føra til at fleire vågar å opna seg. Men eg trur at om ein skal få redusert tabuiseringa må vanlege menneske tora å sjå og spørja. Og våga å ta imot det som kjem frå venner, seier ho.

annekarih@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 18. april 2017 kl. 10.07
Lørdag 24. februar 2018
STYRKAR: Oslo-politiet sender ein ekstra politibetent til det tverretatlege senteret som skal avdekka arbeidslivskriminalitet og flyttar ansvaret for oppfølging av politiets rolle.
Fredag 23. februar 2018
IDEOLOGISK: Oslo Arbeidersamfunn ber partiet vedta nytt prinsipprogram på lands­møtet i 2019. Parti­sekretær Kjersti Stenseng er ikke fremmed for tanken.
Torsdag 22. februar 2018
ØKER: Tallet på asylsøkere fra Tyrkia økte med 84 prosent i 2017. Flertallet tilhører den muslimske gülenbevegelsen, som Tyrkia kaller en terror­organisasjon.
Onsdag 21. februar 2018
MATTETRØBBEL: Studien som skal legge grunnlag for beslutningen om å gå inn i Natos rakettskjold, er utsatt. Årsaken er avanserte regnestykker.
Tirsdag 20. februar 2018
NY PLAN: I 2013 lanserte Stoltenberg-regjeringa prosjektet ferjefri E39 med ferdigstilling innan 20 år. No førebur Statens vegvesen ei utsetjing på 17 år.
Mandag 19. februar 2018
VOLD: Beboere på Holmlia i Oslo knytter en av volds­episodene det siste året til usunn æreskultur.
Lørdag 17. februar 2018
TYNN IS: Ap har stilt sju vilkår til regjeringa for å kunne seie ja til EUs tredje energimarknadspakke og Acer. Men dette er garantiar regjeringa ikkje kan gje, forklarer ekspert.
Fredag 16. februar 2018
LOJALITET: Nabolagslojaliteten er noe av det beste med Holmlia, skal vi tro de som bor der. – En slik lojalitet kan også misbrukes, advarer Dara Goldar.
Torsdag 15. februar 2018
LYS I LAMPA: Ap krev nye svar frå regjeringa for å gå med på energimarknadspakka. Sp-leiar Trygve Magnus Slagsvold Vedum trur fleirtalet i Aps stortingsgruppe er mot heile pakka.
Onsdag 14. februar 2018
VEND I TIDE: Fleire av dei største laga i Arbeidarpartiet går i stikk motsett retning av Masud Gharahkhanis stramme asyl­politikk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk