Tirsdag 18. april 2017
TAR I MOT: Kvinnefrontens nye kampanje «Jeg er et mørketall» set søkelys på valdtektsproblematikken i Norge. Det skal også bli ei bok, redigert av Marika Lejon. Ho fortel at det er sterke historier som kjem inn.
Kampanje-redaktør Marika Lejon trur overgrepsoffer føler skam og skuld:
Overgrep ut i lyset
Undersak

Historier om mørketall

Desse historiene har blitt delt på nettsida morketall.no.

Familiefedre la an på meg på politisk årsmøte — jeg var 16

Som ung var jeg med i en ungdomspolitisk organisasjon. Hver gang det var årsmøter for partiet sentralt eller for moderpartiet, var det festmiddag lørdagskvelden. Ofte mye alkohol. Ofte hard pågang fra gubber og eldre gutter i partiet.

Det var en vanskelig balansegang å være ung og ny – å hanskes oppmerksomhet av den typen. Avviser du er du kjip, flørter du tilbake er du villig. Jeg ville ikke avvise. Jeg tok imot flørt med beskjemte smil, mens jeg var edru. Etter at jeg ble full husker jeg ingenting. Flere gubber prøvde å få meg med på hotellrom. Heldigvis var det våkne fok rundt som forhindret at noen lå med meg. Tror jeg da. Jeg var 16. Mine barn får ikke dra på festmiddag hvor det drikkes alkohol. Mine barn får ikke dra på noe hvor voksne får holde på sånn. Familefedre!

Voldtatt på korpstur — han sa han ikke kunne la være

Som 19-åring på korpstur, ble jeg bevisstløs etter for mye alkohol. Dagen etter våknet jeg delvis avkledd, med en sovepose slengt over meg og han sovende ved siden av.

Jeg ble nødt til å tilbringe hele dagen med ham i samme bygg. Hans mor var der også. Og en politimann. Jeg anmeldte forholdet da jeg kom hjem. Jeg satt i avhør i seks timer. De fant rifter. Sæd. Han sendte meg en sms der han beklaget hva han hadde gjort, men at han ikke hadde klart å la være, at han visste at jeg ikke ville. Etter min anmeldelse prøvde to andre jenter å anmelde det samme. Politiet sa sakene var for gamle. Da politiet henla saken min (samme politikontor som korpslederen jobbet ved), ba de meg hente bevisene. Trusa, inntørka av sæd, blant annet. Pappa hentet og kastet. Lurer på hvor mange vi er — på hans liste over «måtte bare».

Politimann voldtok meg

Jeg møtte en mann ute på byen og følte meg trygg, siden han fortalte at han jobbet som politi.

Etter mye alkohol tilbød han meg å få sove på sofaen, fordi jeg bodde et godt stykke unna. I løpet av natta voldtok han meg flere ganger og jeg var for full til å komme meg unna. Etter denne natta brukte han med jevne mellomrom å komme i uniform innom butikken jeg jobbet i. Jeg opplevde det som truende og jeg anmeldte han aldri.

Hun fingret seg med hånden min

Jeg var 12 og satt igjen I klasserommet og ventet på å bli hentet av moren min. Det tok ikke mer enn 45 minutter.

Inn kom vikarlæreren og satte seg ved siden av meg og spurte hva jeg gjorde. Jeg satt og spilte et spill på telefonen. Jeg merket at vikaren smøg seg sakte lenger innpå meg, til vi nærmest var hud mot hud. Hånden min ble ført under skjørtet og under trusen. Hun fingret seg med hånden min. Jeg følte meg maktesløs og brukt. Skitten av henne etter hva hun gjorde for å tilfredsstille seg. Jeg var et barn.

REDDE: Kvinnefronten gir overgrepsoffer ei plattform til å fortelja historiene sine. Marika Lejon trur mange ber på opplevingane sine aleine i frykt for å ikkje bli trudd.

VALD

– Me veit at mørketala er store. Det er veldig få som melder overgrep til politiet, ofte på grunn av skam og redsle for å ikkje bli trudd. Difor lagar me ei side for desse menneska, seier Marika Lejon til Klassekampen.

Ho er redaktør for Kvinnefronten sin kampanje «Jeg er et mørketall», ei digital plattform der ein anonymt kan senda inn historier om overgrep, både valdtekt og andre former for overgrep.

Til no er det komme inn opp mot 70 historier. Det er ofte på dagar der overgrepsproblematikken er framme i media at historiene tikkar inn til «Jeg er et mørketall». Lejon redigerer forteljingane, som også skal samlast i ei bok.

– Kva har gjort sterkast inntrykk på deg?

– Å sjå kor vanskeleg det er. Det er historier frå vanlege liv. Det skjer så privat, seier ho.

Lejon fortel at dei sterke historiene går inn på ho.

– Eg har alltid tenkt at ein ikkje må vera så redd for menn eller for å vera ute på fest. Men med desse historiene så tenker eg ikkje slik lenger. Eg har også veninner som har blitt valdtatt, seier Lejon.

– At eg er kvinne, betyr noko. Eg er ikkje like trygg. Eg har også ei dotter. Dette er ting eg må tenka på, og passa på, seier ho.

Fakta

Vald og valdtekt:

• Nær ein av ti kvinner har opplevd å bli valdtatt i løpet av livet.

• For mange startar overgrepa i barndommen.

• Personar som blir utsatt for vald og seksuelle overgrep i barndommen, er i mykje større grad utsatt for vald og overgrep som vaksen.

• Særleg valdtekt, men også vald, er ofte skjult.

Dette er blant konklusjonane i ein rapport frå 2014 av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Ein av ti kvinner valdtekne

Også Kripos, som årleg gir ut ein rapport om valdtektssituasjonen i Norge, viser til mørketal. Men frå 2014 til 2015 auka talet på valdtekts­meldingar med 12 prosent, til 1367 registrerte saker.

«Det er å håpe at økningen skyldes lavere mørketall og ikke flere hendelser», skriv sjef for Kripos, Kjetil Haukås. Tal for 2016 er ikkje publisert.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har forsøkt å kart­legga vald mot barn og vaksne i nære relasjonar og seksuelle overgrep. I ein rapport frå 2014 går det fram at nær ein av ti kvinner har opplevd å bli valdtatt ein gong i livet.

Halvparten av kvinnene som rapporterte om valdtekt, hadde opplevd valdtekt før dei fylte 18 år.

Eit anna funn indikerte at vald mot unge kvinner ikkje har gått ned over tid. I undersøkinga rapporten er basert på, er kvinner og menn i alderen 18 til 75 år intervjua.

Nesten ein tredjedel i denne undersøkinga hadde aldri fortalt om valdtekta til nokon andre før.

Lejon trur mange kvinner føler skuld etter overgrep.

– Eg trur noko som går igjen er at jentene sit att med ei kjensle av skuld. Dei skulle ikkje gjort slik eller slik. Det er heilt frykteleg at dei sit att med skulda etterpå.

Fekk 30 telefonar i påsken

Mange treng nokon å snakka med. Incestsenteret i Vestfold driftar ein landsdekkande telefon for incestoffer og seksuelt misbrukte og deira pårørande.

Dagleg leiar Mary-Ann Oshaug fortel at dei i gjennomsnitt har fått kring 30 telefonar i døgnet i påsken.

Også Oshaug fortel at når overgrepssaker er framme i media, tar fleire kontakt med senteret. I løpet av eitt år snakkar dei med om lag 17.000 ulike personar.

Den største gruppa er kvinner over 18 år. Oshaug blei sjølv misbrukt som barn og har jobba med overgrepsproblematikken i ei årrekke.

Ho trur kampanjar som «Jeg er et mørketall» har ein effekt.

– Slike kampanjar pleier å føra til at fleire vågar å opna seg. Men eg trur at om ein skal få redusert tabuiseringa må vanlege menneske tora å sjå og spørja. Og våga å ta imot det som kjem frå venner, seier ho.

annekarih@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 18. april 2017 kl. 10.07
Lørdag 21. oktober 2017
VERST: Amnesty mener Norge har sendt flyktninger i døden. Trønderske Taibeh Abbasi, som risikerer deportasjon til Afghanistan, er frontfigur i en ny internasjonal kampanje mot tvangsreturer.
Fredag 20. oktober 2017
US MARINES: SV krever svar på om de amerikanske marinesoldatene i Norge har kommet for å erstatte en svak landmakt i Norge.
Torsdag 19. oktober 2017
MUSKLAR: Fagforbundets leiar Mette Nord seier alliansebygging er avgjerande for å styrka miljøa som dyrkar idear for ein alternativ politikk.
Onsdag 18. oktober 2017
PÅ VEI: De første soldatene fra US ­Marines kan stasjoneres i norske militærleirer i indre Troms allerede i vinter. Det bekrefter sjefen for den norske Hæren.
Tirsdag 17. oktober 2017
TRENING: Regjeringen legger til rette for økt trening med Nato på norsk territorium. En egen gruppe ser nå på hvordan det kan gjøres i praksis.
Mandag 16. oktober 2017
MEDGIFT: Milliardverdiar kan stå på spel når to vestlandsfylke skal slå seg saman. Motstandarane brukar tvil om kraftmilliardane for å hindre samanslåinga.
Lørdag 14. oktober 2017
NEDERLAG: Ap åpner for å stoppe de planlagte kuttene i Heimevernet. Nå ligger regjeringen an til flere sviende nederlag.
Fredag 13. oktober 2017
FORSKJELL: Finansminister Siv Jensen (Frp) vil gi flere skattekutt som skal «fremme vekst». SV og Rødt mener regjeringen skaper et «kaldere klassesamfunn».
Torsdag 12. oktober 2017
KUTT: Det eneste regjeringen gjør med formuesskatten i 2018-budsjettet, er å gjennomføre aksjerabatten Ap foreslo i skatteforliket.
Onsdag 11. oktober 2017
HANDLING: Norge trenger en handlingsplan mot muslimhat, mener likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk