Onsdag 12. april 2017
Vil stanse spillreklame: Arbeiderpartiet mener regjeringen har vært for passive i sitt forsøk på å få bukt med de ulovlige reklamene for norske og utenlandske spillselskaper på tv-kanaler som TV3, Max og Viasat 4. Foto: Skjermdumper av tv-reklamer
Det britiske medietilsynet avviser regjeringens forespørsel om å stenge ulovlig tv-spillreklame:
Spillreklame fortsetter
Undersak

Tror ikke på opposisjonens løsning

– Vi tror verken det er mulig eller ønskelig å stenge tv-kanaler som sender tv-reklame for pengespill fra utlandet, sier statssekretær Bård Folke Fredriksen (H) i Kulturdepartementet.

Ap og KrF vil derimot iverksette omgåelsesprosedyren i AMT-direktivet (EUs direktiv for audiovisuelle medie­tjenester, red.anm.) for å stanse tv-reklame for spill sendt fra utlandet. I så fall må Norge bevise at de ble etablert i utlandet for å omgå norsk lov. Det skal godt la seg gjøre, mener Fredriksen, all den stund disse tv-kanalene ble etablert i England lenge før Norge fikk godkjent sin enerettsmodell for pengespill.

– Jeg har derfor større tro på å jobbe videre med AMT-direktivet, som skal revideres i løpet av året. Vårt mål er at tv-reklame skal holdes helt utenfor AMT-direktivet, slik at det er de nasjonale reglene som blir gjeldende, sier Fredriksen.

AMT-direktivet ble vedtatt av EU i 2007, og som EØS-medlem er Norge forpliktet til å tilpasse direktivet til vårt eget lovverk.

Direktivet skal legge til rette for fri bevegelse av audiovisuelle tjenester over landegrensene og har blant annet ført til en liberalisering av regelverket for reklameavbrudd på tv.

Selv om Norge fører en svært restriktiv pengespillpolitikk sammenliknet med de fleste andre EU-land, tror Fredriksen det skal være mulig å skape forståelse for den norske posisjonen.

– Det er flere andre land som er svært interessert i spørsmålet om det skal være nasjonalstaten eller de overnasjonale avtalene som skal styre pengespillpolitikken. Hvorvidt vi vil lykkes med denne strategien, vil jeg ikke spekulere i, sier han.

Geir Jørgen Bekkevold
Anette Trettebergstuen
Medietilsynet i Storbritannia sier nei til å stanse ulovlig spillreklame på norske tv-kanaler. Ap og KrF anklager regjeringen for passivitet og vil forsøke å stenge kanalene.

medier

I snart to år har den norske regjeringen forsøkt å stanse reklame for spill på tv-kanaler som TV 3, Max og Viasat 4. Dette er reklame som er ulovlig etter norsk lov, men som ikke lar seg stanse fordi de er underlagt regelverket i England, hvor de aller fleste av disse kanalene har hovedkontor.

I forståelse med Kulturdepartementet har Medietilsynet valgt en strategi med dialog og forespørsler for å få hjelp fra det britiske medietilsynet Ofcom til å stanse reklamen.

Men i det siste svaret fra Ofcom går det fram at denne strategien neppe vil føre fram. I et brev til Medietilsynet skriver Ofcom-direktør Tony Close at de har vurdert Norges innsigelser opp mot det britiske regelverket for tv-reklame.

«På bakgrunn av de vedlagte bevisene i deres forrige brev, var det ikke mulig å avgjøre om det har foregått noen brudd på disse reglene», konkluderer Ofcom-direktøren.

For KrF på Stortinget er tålmodigheten slutt. Partiet krever at regjeringen tar sterkere virkemidler i bruk for å beskytte spillavhengige.

– Regjeringen har vært for lite offensiv i sine forsøk på å stoppe denne ulovlige tv-reklamen. Det er et alvorlig tankekors at disse selskapene bruker over 700 millioner kroner i året til reklame på «norske» kanaler, noe som også er med på å undergrave Norsk Tippings overskudd til idretts- og kulturformål, sier Geir Jørgen Bekkevold, nestleder i familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

Fakta

Ulovlig spillreklame:

• Stortinget har vedtatt den norske enerettsmodellen, som gjør at det bare er Norsk Tipping og Norsk Rikstoto som har lov til å markedsføre pengespill.

• En rekke spillselskap omgår reglene ved å vise reklame på tv-kanaler som sender fra utlandet, som TV 3, Max og Viasat 4.

• Fra 2015 til 2016 økte bruttoomsetningen av slik reklame med 22 prosent, til 742 millioner kroner, ifølge Nielsen Media Research.

– Regjeringen for passiv

I uka før påske leverte komiteen sin innstilling til regjeringens stortingsmelding om pengespill, «Alt å vinne – Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk». Sammen med Ap benyttet KrF anledningen til å legge inn flere forslag til innstramminger.

De to partiene mener svaret fra Ofcom viser at regjeringens forsiktige tilnærming er feilslått. I stedet ber de regjeringen om å utløse den såkalte omgåelsesprosedyren som ligger innbakt i EU-direktivet om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet). Denne åpner for at et medlemsland kan stenge en tv-kanal, men bare såfremt det kan bevises at hensikten med å etablere seg i utlandet har vært å omgå lovverket i landet som kanalen retter seg mot.

Problemet med denne tilnærmingen er at den aldri er blitt forsøkt tidligere, ikke minst fordi bevisbyrden er så streng.

– Vi kan også begrunne vårt krav med sosialpolitiske argumenter, noe vi har lyktes med tidligere for å beholde forbudet mot alkoholreklame. Det blir i hvert fall helt feil å bare strekke armene i været og la dette fortsette som før, sier Geir Jørgen Bekkevold.

Nekter å gi opp

Anette Trettebergstuen (Ap) er saksordfører for spillmeldingen, som skal avgjøres på Stortinget 2. mai. Dersom Ap kommer i regjering til høsten, blir omgåelsesprosedyren iverksatt, lover hun.

«Det er ingen tvil om at regjeringen har vært for passive i sine forsøk på dialog. Dette er en siste utvei vi mener må forsøkes. Når AMT-direktivet reforhandles, forventer vi også en mer aktiv regjering, slik vi skriver i merknadene», svarer Trettebergstuen på e-post.

Heller ikke Medietilsynets anmodning om å stanse spillreklame etter klokka ni på kvelden kan Ofcom gjøre noe med, går det fram av svaret til Medietilsynet. Dette fordi regelverket som Medietilsynet viser til er vedtatt og forvaltes av spillselskapenes egen bransjeforening.

Direktør Gudbrand Guthus i Medietilsynet vil likevel ikke gi opp forsøkene på å få bukt med spillreklamen.

– Vi har ikke lagt bort denne saken, men forsøker fortsatt å finne en løsning med britiske myndigheter eller på EU-nivå. Blant annet ser vi fra norsk side på hvilke muligheter som finnes i AMT-direktivet, som nå er under revisjon, sier Guthus, som har lite tro på å benytte omgåelsesprosedyren.

– Slik det ser ut kan det bli mye arbeid for lite resultater, sier Guthus.

jonas.braekke@klassekampen.no

Mandag 11. desember 2017
Norsk-amerikansk litteraturfestival har betalt opptil 50.000 kroner i honorar til utenlandske deltakere. – Det må bli slutt på dugnadsånden i Festival-Norge, mener arrangør Frode Saugestad.
Lørdag 9. desember 2017
John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag mener Kulturdepartementet bør stole mer på egne byråkrater framfor å øke ­bruken av private konsulenter.
Fredag 8. desember 2017
Konsulentbruken har skutt i været siden Høyre overtok Kulturdepartementet. Arbeiderpartiet etterlyser økt politisk handle­kraft framfor flere utredninger.
Torsdag 7. desember 2017
Full mobilisering fra teaterfeltet ga uttelling for teatervitenskap i Bergen. I stedet mister historie en stilling.
Onsdag 6. desember 2017
Foreningen for statsstipendiater protesterer mot at Høyres kulturminister Helleland (H) ikke vil utnevne nye statsstipender i år. Den ber Stortinget sørge for at regjeringen snur.
Tirsdag 5. desember 2017
Norske medie­bedrifter anklager Altibox og andre tv-distributører for å innkassere flere hundre millioner kroner i moms­fritak som de ikke skulle hatt. Men Finansdepartementet ønsker ikke engang å utrede saken.
Mandag 4. desember 2017
SAK-satsingen skulle hindre fragmentering av fagfelt på universitets- og høyskolenivå. Men for noen fag førte samarbeid til nedbygging. – Jeg kan ikke detaljstyre universtitetene, svarer kunnskapsministeren.
Lørdag 2. desember 2017
Menn som trakasserer kvinner, er gjerne­ autoritære og har machiavelliske trekk, viser forskning. Er det på tide å ta #metoo til divanen?
Fredag 1. desember 2017
Norske elever lærer om samhold og rosetog når 22. juli er tema. Lise Granlund mener skolen også må undervise i Anders Behring Breiviks radikalisering.
Torsdag 30. november 2017
Kulturinstitusjoner som har kommuner eller fylker som eiere, er mer utsatt for kunstnerisk innblanding og usikker finansiering, viser ny rapport. Tidligere teatersjef Catrine Telle kjenner seg igjen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk