Onsdag 12. april 2017
Støttespillere: To av president Recep Tayyip Erdogans tilhengere på et støttearrangement i Erdogans hjemby Rize nær Svartehavet. Men presidenten har flere han må overbevise for å få flertall. Foto: Lefteris Pitarakis, AP/NTB scanpix
President Erdogan uroet over ennå ikke å ha sikret solid flertall i folkeavstemning:
Ønsker hånd om makta
Undersak

På papir eller praksis

Europarådets Venezia-kommisjon advarer mot at presidentstyret som Recep Tayyip Erdogan vil innføre i Tyrkia, kan lede til et «autoritært og personlig regime». Mye avhenger av hva som står på papiret og hvordan Erdogan handler. Det er nettopp Erdogans praksis som vekker uro.

Ankara sammenlikner med presidentmakten i USA og Frankrike, endog Russland. Her er noen poster i forslaget:

Presidenten sitter i to perioder av fem år, men kan under bestemte vilkår få en tredje periode. Erdogans inneværende periode teller ikke med, første valg er i 2019.

Statsministerposten blir strøket. Presidenten utnevner eller sparker ministrene.

Presidenten får fullmakt til å oppløse nasjonalforsamlingen.

Presidenten har lov til å lede partiet. Erdogan måtte gå av som AKP-leder før valget 28. august 2014.

Mange sentrale kontrollmekanismer mellom de ulike institusjonene forsvinner til fordel for presidenten, blant annet overfor rettsvesenet.

Det er alvorlige bekymringer over hvordan Erdogan vil takle det om han søndag taper folkeavstemningen om den nærmest eneveldige makten han ønsker å innføre.

Valgkampen har vært sammenhengende advarsler over hva som kan skje. Offentlige ansatte er utkommandert for å rive ned nei-plakater, mediene er lukket for nei-sida og valgmøter har blitt stanset.

Anklagene mot Nederland og Tyskland om «nazi­metoder», etter at tyrkiske propagandamøter ble stanset, viser hvor ubehøvlet Erdogan opptrer internasjonalt.

SATSER ALT: Recep Tayyip Erdogan. Foto: Kayhan Ozer, AP/NTB scanpix
VALG: Folke­avstemningen i Tyrkia søndag skjer under militær unntaks­tilstand, en av mange innskjerpinger tyrkerne har måttet vende seg til.

Tyrkia

Søndag er det folkeavstemning om grunnlovsutkastet som er ment å gi Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan utvidet presidentfullmakt. En makt som han allerede har tilrevet seg, langt utenfor gjeldende konstitusjonelle roller.

Statsminister Binali Yildirim henger på slep etter Erdogan, selv om han, ifølge grunnloven, er landets leder. Den rollen har Yildirim, som ble regjeringssjef etter Ahmet Davutoglu i mai i fjor, aldri forsøkt å innta.

Hans eneste oppgave har vært å slå ned enhver motstand i egne rekker, i Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP), og å presse et splittet Nasjonalt aksjonsparti (MHP) til å støtte grunnlovsutkastet ved å alliere seg med deres utsatte partileder Devlet Bahçeli. Nå er jobben å lose folkeavstemningen til seier søndag.

Fakta

Vil endre grunnloven:

• Søndag går Tyrkia til folkeavstemning om et grunnlovs­forslag som innfører et styre med stor maktkonsentrasjon for presidenten overfor parlamentet og rettsvesenet.

• Regjeringspartiet AKP kom tilbake i flertall i novembervalget 2015, med 49,5 prosent og 317 av 550 parlamentsseter.

• Nei-sida har ledet på mange meningsmålinger. President Erdogan har problemer å overbevise i AKPs kjerneområder, som Konya (74 prosent i 2015), hvor han må vinne stort for å veie opp for lavere støtte i byene.

Ikke gitt at det blir «ja»

Meningsmålingene viser inn i det siste at dette ikke har vært noen parademarsj for Erdogan og Yildirim, til tross for at de har ryddet hele scenen for seg selv for et evet («ja»). Unntakstilstanden i landet har rådd siden kuppforsøket 15. juli i fjor, et kuppforsøk som er Hizmet-bevegelsen til predikanten Fethullah Gülen får skylda for. Gülen var tidligere Erdogans nære allierte.

Målingene går begge veier, de fleste til hayir, «nei». Det øker uroen for at Erdogan-kretsen vil ty til valgfusk om ikke det massive valgmaskineriet klarer å rulle over motstanden. Det gjelder særlig i kretser på landsbygda hvor AKP har bygd sterke fester siden valgseieren i 2002.

Sultan Erdogan

Erdogan stapper ja-kalkunen med fraser, som et ekko av USAs president Donald Trump. Evet betyr «et sterkt Tyrkia», «et gloriøst Tyrkia», «et stabilt Tyrkia», et Tyrkia med nyosmanske ambisjoner i flere regionale retninger under «sultan» Erdogan.

Alt gikk på skinner fra 2002 fram til 2013, da AKP fortsatt sikret seg 45 prosent ved valget, selv om antall parlamentarikere falt fra 341 til 326 fra toppåret i 2007. AKP sendte militæret ut av politikken og tilbake til garnisonene. De gikk løs på det sittende oligarkiet og militærets økonomiske makt, til fordel for et nytt AKP-borgerskap og ved hjelp av omfattende privatisering.

Den økonomiske omleggingen gikk parallelt med den sosial-religiøse forankringen AKP gjorde på landsbygda med hjelp av Gülen-bevegelsen, knyttet an til tradisjonelle, konservative verdier.

Skillet kom i Istanbul og andre byer i juni 2013, da hundretusener tok til gatene i protest mot privatiseringer, klasseskiller, korrupsjon, fengsling av journalister og akademikere, islamisering og støtte til terrorgrupper i Syria og angrep på kvinners rettigheter. Alt var duket for tilbakeslaget som kom ved valget i juni 2015, da økonomien skrantet for alvor.

Mellom 2013 og 2015 hadde det prokurdiske venstrepartiet Demokratisk folkeparti (HDP) befestet seg, og i 2015 brøyt de sperregrensa på 10 prosent. Samtidig hadde PKKs fengslede leder Abdullah Öcalan fått Erdogan med på en lovende fredsprosess.

Valget der AKP rykket ned til 258 mandat, truet Erdogans maktambisjoner. HPD ble beskyldt for tilknytning til den politisaker og militære kurdiske organisasjonen PKK.

I juli brøt Erdogan den tre år lange våpenhvilen og gikk til krig mot kurdiske byer. Hele bydeler ble lagt i ruiner, – til øredøvende taushet i Nato-alliansen, som Erdogan hudflettet for seindrektig reaksjon på kuppforsøket.

Det skulle bane vei for nyvalget i november 2015, da det lyktes AKP å få tilbake flertallet med 317 plasser, men langt unna to tredeler, som trengs for å endre grunnloven.

Militær unntakstilstand

Erdogan har brukt kuppforsøket for alt det er verdt. Ikke bare til å ta det godt planlagte oppgjøret med Gülen-bevegelsen, ut fra ferdigskrevne personlister, men også ved samtidig å angripe HDP og Republikansk folkeparti (CHP), samt alt som smaker av opposisjon innen kultur, medier, akademia, partier og fagbevegelse. 167 medier er stengt, ifølge Europarådet, tusener er fengslet og enda flere har fått sparken og er utestengt fra offentlig sektor.

Angrepene fra Den islamske staten (IS) ga Erdogan anledning til å legge om taktikken for Syria, ved å koble kampen mot kurderne i Tyrkia og Syria på kampen mot IS og FETÖ, «terrororganisasjonen Fetullah Gülen».

355.000 ble drevet på flukt i sørøstre Tyrkia fra juli til desember 2015, ifølge FNs høykommissær for flyktninger. De sidestilte HDP-lederne Selahattin Demitras og Figen Yüksekdag er fengslet, sammen med ytterligere ti parlamentarikere.

HDP har trappet opp sultestreiken, som ble innledet 15. februar i høyrisikofengslet i Izmir. Mandag var 186 personer med i protestaksjonen mot brudd på menneskerettighetene, fangeforholdene, isolasjonen av Öcalan og Erdogans krig overfor kurderne.

peterm@klassekampen.no

Mandag 23. april 2018
SÅRET: Etter fire uker med protester i Gaza frykter Leger uten grenser at mange unge vil bli uføre etter å ha blitt skutt av israelske soldater.
Lørdag 21. april 2018
NORSK TRØBBEL: Flere jusseksperter mener Norge kan ha brutt folkeretten da regjeringen støttet syriske opprørere som sier de kjemper mot Bashar al-Assad.
Fredag 20. april 2018
UENIG: Erna Solberg hevder norskstøttede opprørere i Syria først begynte å kjempe mot regimet etter at Norge trakk seg ut. Militskilder bestrider hennes versjon.
Torsdag 19. april 2018
SAMTALER: Saudi-Arabia tilbyr USA sunni-arabiske styrker til Syria for å fylle tomrommet dersom USA trekker seg ut.
Onsdag 18. april 2018
HAMSKIFTE: Norge skulle bistå USAs militsprosjekt i Syria. Disiplinære problemer gjorde at militsen kastet ut krigere og endret navn.
Tirsdag 17. april 2018
SNUR VÅPNENE: Norge skulle trene syriske opprørere til kamp mot Den islamske staten (IS). Nå kriger opprørerne mot regimet. Assad er hovedmålet, sier militsleder Muhannad al-Talla.
Lørdag 14. april 2018
TØFT: – Vi var presset på ressurser fra før. Nå sliter vi tungt med å hjelpe de skadde, sier Abdel Latif al-Haj, sjef for Gazasykehusene.
Fredag 13. april 2018
NY KRIG: FNs tidligere våpeninspektør i Irak advarer mot å angripe Syria uten bevis for bruk av kjemisk våpen. – Jeg har mye erfaring med påståtte bevis som viser seg å ikke eksistere, sier Hans Blix.
Torsdag 12. april 2018
VARSEL: Donald Trump ber Russland gjøre seg klare for amerikanske missiler mot Syria etter gassangrepet i Øst-Ghouta.
Onsdag 11. april 2018
MØTER: Statspartiet i Pyongyang har lagt føringene for toppmøtene med USA og Sør-Korea.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk