Tirsdag 11. april 2017
I SORG: En jente ser på ødeleggelsene i St. Georgskirka i byen Tanta. 44 mennesker ble drept i kirkeangrepene i Tanta og Alexandria søndag. Foto: Nariman El-Mofty, AP/NTB scanpix
• Tre måneders unntakstilstand etter kirkeangrep • Egypts befolkning reagerer
Splittet etter terroren
Abdel Fattah al-Sisi
UNNTAK: – Det er nødvendig å innføre unntakstilstand i Egypt nå, men vi krever at det skjer innenfor rammene til loven og grunnloven, sier venstre­politikeren Abdel Ghafar Shaker.

Egypt

Søndag var en blodig dag i Egypt. To selvmordsbombere angrep St. Georgskirka i Tanta og kort tid senere også St. Markuskirka i Alexandria. 44 mennesker ble drept og 126 ble såret i angrepene.

Egypt har erklært tre dagers landesorg.

Terrorgruppa Den islamske staten (IS) har navngitt selvmordsbomberne og påtatt seg ansvaret for de blodige angrepene.

Mange kristne ropte «Folket vil henge brorskapsfolka» utenfor kirkene, og på sosiale medier krever mange kristne og muslimer at islamister skal dømmes i militære domstoler, med korte og endelige prosesser.

Det muslimske brorskapet og andre islamister i Egypt har tatt avstand fra kirkeangrepene.

Egypts president Abdel Fattah al-Sisi har fått støtte i regjeringen til å innføre unntakstilstand etter angrepene. Denne skulle etter planen tre i kraft i natt.

Unntakstilstanden vil vare i tre måneder, men den må godkjennes i parlamentet for at den skal være gyldig. Dette regnes imidlertid som en formalitet, ettersom nasjonalforsamlingen er full av Sisi-tilhengere.

Fakta

Terror i Egypt:

• To kirker i Egypt ble angrepet søndag. 44 mennesker ble drept i angrepene.

• President Abdel Fattah al Sisi har erklært unntakstilstand i tre måneder. Egypterne er delt i synet på om det er nødvendig.

• Under tidligere presidenter har unntakstilstand hatt en tendens til å få et varig preg når den først innføres.

• Den islamske staten (IS) har påtatt seg ansvaret for angrepet. IS har de siste månedene intensivert sine angrep i landet. Dette har ført til at mange krever at Sisi skal styre med en enda tøffere jernhånd.

Frykter misbruk

Abdel Ghafar Shaker, en av grunnleggerne i det venstreradikale partiet Den folkelige sosialistiske alliansen, støtter innføringen av unntakstilstand. Han var tidligere nestleder av sosialistpartiet Tagammu, men brøt ut etter 2011.

– Egypt går gjennom ekstraordinære forhold nå, og det er naturlig at unntakstilstand innføres. Frankrike gjorde det samme etter terrorangrepene i landet, sier Shaker til Klassekampen.

Han hevder imidlertid at Egypt har «dårlige erfaringer med unntakstilstand». På 1990-tallet, under den avsatte presidenten Hosni Mubarak, ble unntakstilstand innført for å bekjempe terrorismen utført av de islamistiske gruppene Jihad Islami og Jamaat Islamiya.

– Unntakstilstanden ble en varig ordning og ble brukt til å slå ned på det meste av opposisjonen. Mange islamister ble også holdt fengslet på livstid uten rettssaker og forble fengslet selv om de ble frikjent av domstolene seinere, sier han til Klassekampen.

Amr Ezz, tidligere aktivist i 6. April Demokratiske front er ikke enig i at unntakstilstand er nødvendig.

– Vi trenger ikke unntakstilstand. De sikkerhetsløsningene vi trenger, kan vi gjennomføre uten dette. Unntakstilstand kan legitimere overgrep. Det vi trenger, er at vi får et politisk mangfold og en dialog som kan bygge opp dette landet, sier han til Klassekampen.

Folket er delt

Egypterne er sterkt polariserte. Du er enten for eller imot Det muslimske brorskapet og for eller imot president Sisi. Den gruppa av folk som befinner seg mellom disse polene, og som kanskje utgjør en betydelig blokk i landet, blir sjelden hørt.

Selv om det ikke var Det muslimske brorskapet som bombet kirkene, er det likevel mange i landet som angriper dem.

– Det er sant at Brorskapet ikke står bak disse angrepene. Men egypterne husker godt at kirker ble truet under islamistenes protestleir etter hærens avsettelse av den islamistiske presidenten Mohamed Mursi, sier Shaker.

Han opplyser at titalls kirker ble brent etter avsettelsen av Mursi i 2013.

– En av lederne i Brorskapet, Mohamed al-Beltagy, sa under protestleiren den gangen at volden som de ekstremistiske salafistene utførte i Sinai, ville stanse i det sekundet Mursi ble gjeninnsatt. Derfor tror mange at det var et eller annet bånd mellom gruppene, sier Shaker videre.

En tung arv

Shaker er enig i at ekstreme islamister er et problem, men han mener problemene i landet er mer kompliserte enn som så.

– Dette er en arv etter flere tiår med sosioøkonomiske problemer, analfabetisme, enorme sosiale forskjeller, fravær av politiske arenaer og wahabismens farlige innflytelse på mange muslimer i Egypt, sier han.

Et annet sentralt problem er konsekvensene av Egypts fredsavtale med Israel fra 1978, kjent som Camp David-avtalen. I avtalen tillates det et svært begrenset antall egyptiske militære på Sinai, og deler er halvøya er fullstendig uten soldater eller politi.

– Sinai har dermed ligget åpen for islamistisk terrorisme, men også for annen kriminell virksomhet, forklarer Shaker.

Israel stengte i går sin grense mot Egypt. Like etterpå meldte israelske aviser om rakettangrep fra militante fra Sinai mot Israel. Ingen skal ha blitt skadd i angrepene.

Pakkeløsning

Amr Ezz og Abdel Ghafar Shaker er enige om at sikkerhetspolitiske tiltak alene ikke vil løse problemene i Egypt.

– I dag har vi intet rom for politiske partier eller politisk arbeid på bakken. Det må legges til rette for et politisk mangfold i landet, sier Ezz.

– Grunnloven må iverksettes, og sosial utjevning må stå høyt oppe på dagsorden. Skjer ikke dette, vil ikke situasjonen i landet endres, sier Shaker.

amal.wahab@klassekampen.no

Torsdag 17. august 2017
SAMLES: Det såkalte alternative høyre går fra å være en internettbevegelse til å mobilisere i USAs gater.
Onsdag 16. august 2017
SKAL UT: Britene foreslo i går en overgangsavtale etter at de forlater EU i 2019. – Helt nødvendig, sier Storbritannia­ekspert John Todd.
Tirsdag 15. august 2017
URO: – Det er en sterk polarisering og det finnes mange tungt væpnede militser. Det gjør sjansene for politisk vold større, sier forsker Svein Melby.
Mandag 14. august 2017
VOLD: Rasistisk motivert vold øker i USA. Terroren i Charlottesville er en del av en høyreekstrem bølge.
Lørdag 12. august 2017
BLANDET: Mens president Donald Trump nekter å trappe ned krigstruslene, snakker USAs utenriksminister Rex Tillerson om et diplomati som virker.
Fredag 11. august 2017
PENGEPLAN: Med Donald Trump i Det hvite hus ser leiesoldatgründer Erik Prince mulighet til å tjene store penger på krigen i Afghanistan.
Torsdag 10. august 2017
BEROLIGER: På tross av høylytte krigstrusler fra begge sider, avviser Prio-forsker Stein Tønnesson at noen av partene i Korea-konflikten vil ty til våpen.
Onsdag 9. august 2017
TETTVEVD: Forslaget om tettere integrasjon mellom eurosonelandene vinner terreng. Den franske presidenten Emmanuel Macron er pådriveren.
Tirsdag 8. august 2017
BAK MEDALJEN: Tysklands økonomiske suksesshistorie bygger på dyp urettferdighet og grov utbytting, mener professor Christoph Butterwegge.
Mandag 7. august 2017
ATOMVÅPEN: FN skjerpet lørdag sanksjonene mot Nord-Korea. Asia-eksperter tviler på effekten, siden regimet ser atomvåpen som avgjørende for å beholde makta i landet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk