Mandag 10. april 2017
SORG: Tusenvis av sørgende har lagt ned blomster ved åstedet for terrorangrepet i Stockholm. Foto: Markus Schreiber, AP/NTB Scanpix
Svenske politikere vurderer å kopiere norske antiterrorlovgivning:
Terror kan gi ny lov
Morgan Johansson
Ali Esbati
NORSK MODELL: Etter at fire personer ble drept i terrorangrepet i Stockholm, vurderer svenske myndigheter strengere antiterrorlover.

Sverige

Fredag stjal en mann en lastebil og kjørte den i full fart inn i folkemengden på Drottninggatan sentralt i Stockholm. Fire personer ble drept og ti skadd i det som ser ut som en terroraksjon sydd etter samme lest som angrep i Nice og Berlin. Den usbekiske mannen Rakhmat Akilov (39) er arrestert og siktet for å stå bak handlingen.

Nå vurderer svenske politikere om de skal endre antiterrorlovgivingen, ikke minst for å øke etter­retningsarbeidet.

Justisminister Morgan Johansson, fra Socialdemokraterna, sier til Aftonbladet at han vil vurdere å kopiere norske lover på feltet.

– Jeg vil gjerne se på det norske eksempelet. De har i en del tilfeller gått lenger i lovgivningen enn oss, sier han til Aftonbladet.

Fakta

Terror i Stockholm:

• Fredag klokka tre kjørte en lastebil inn i menneskemengden i Drottninggatan sentralt i Stockholm. Ti personer ble skadd, og fire drept i det som ses på som en terroraksjon.

• Politiet har arrestert en 39 år gammel usbekisk mann, siktet for å ha gjennomført gjerningen. Fire andre personer er også pågrepet. Den antatte hovedgjerningsmannen skal ha uttrykt sympati for terrorgruppen Den islamske staten (IS).

• Politiet har uttalt at de ikke mener at det er noe som taler for at det kommer ytterligere angrep.

Mer kriminalisering

Den usbekiske mannen som er arrestert, skal ha uttrykt sympati for flere ulike ytterliggående muslimske organisasjoner, og han har spredt propaganda for Den islamske staten (IS) i sosiale medier.

En viktig forskjell mellom norske og svenske regler er at Norge har strengere lover mot samrøre med terrorlistede organisasjoner, som IS. Det var dette som lå bak at Ubaydullah Hussain nylig ble dømt for rekruttering til terrorvirksomhet. Terrorforskerne Peder Hyllengren og Magnus Ranstorp ved Forsvarshögskolan skriver i en kronikk i Dagens Nyheter at «den norske lovgivingen fungerer, og den svenske gjør det ikke».

Dagen etter hendelsen i Stockholm åpnet regjeringspartiet Socialdemokraterna sin partikongress i Göteborg.

Statsminister og partileder Stefan Löfven prioriterte å følge opp terrorangrepet, og droppet åpningstalen sin for å holde seg i Stockholm.

Kongressen har temaet «Trygghet i en ny tid», og det er ventet at terroren i Stockholm vil prege debattene.

Vänsterpartiets riksdagsmedlem Ali Esbati håper man ikke drar forhastede konklusjoner av Stockholm-terroren.

Advarer mot hastetiltak

– Man må ikke la en slik hendelse umiddelbart gjøre at man gjør raske endringer av lover og regler. En grundig vurdering av det som skjedde, kan føre til politiske endringer, men det må være gjennomtenkt, sier Estebati til Klassekampen.

– Justisminister Morgan Johansson har uttalt at han vil vurdere å ta etter norske antiterrorlover. Er det en god idé?

– Det kommer an på hva man faktisk gjør. Det må hele tida stilles opp mot andre saker. Vi må ikke få lover som rammer og mistenkeliggjør uskyldige, og vi må ikke la denne saken gjøre at vi mister energi på andre viktige felt, som det forebyggende arbeidet, sier Esbati.

Han peker på at det foregår mange terroraksjoner også i land med langt videre fullmakter for politiet og etterretningstjenesten.

– Det er ikke alltid slik at om man gir avkall på rettssikkerhet, får man mer effektivitet. Men også venstresida må være opptatt av å ha lover som kan være effektive mot terror. Spørsmålet er hva som er effektivt og rettssikkert.

Han peker på ett mulig tiltak:

– Noe jeg synes er klokt, er å se om man kan forbedre kommunikasjonen mellom politiet og sikkerhetstjenesten Säpo. Det er tydelig at mange personer som har vært i slike miljøer der man kommer i kontakt med terror, også finnes i vanlige kriminelle miljøer, sier han.

paalh@klassekampen.no

Torsdag 17. august 2017
SAMLES: Det såkalte alternative høyre går fra å være en internettbevegelse til å mobilisere i USAs gater.
Onsdag 16. august 2017
SKAL UT: Britene foreslo i går en overgangsavtale etter at de forlater EU i 2019. – Helt nødvendig, sier Storbritannia­ekspert John Todd.
Tirsdag 15. august 2017
URO: – Det er en sterk polarisering og det finnes mange tungt væpnede militser. Det gjør sjansene for politisk vold større, sier forsker Svein Melby.
Mandag 14. august 2017
VOLD: Rasistisk motivert vold øker i USA. Terroren i Charlottesville er en del av en høyreekstrem bølge.
Lørdag 12. august 2017
BLANDET: Mens president Donald Trump nekter å trappe ned krigstruslene, snakker USAs utenriksminister Rex Tillerson om et diplomati som virker.
Fredag 11. august 2017
PENGEPLAN: Med Donald Trump i Det hvite hus ser leiesoldatgründer Erik Prince mulighet til å tjene store penger på krigen i Afghanistan.
Torsdag 10. august 2017
BEROLIGER: På tross av høylytte krigstrusler fra begge sider, avviser Prio-forsker Stein Tønnesson at noen av partene i Korea-konflikten vil ty til våpen.
Onsdag 9. august 2017
TETTVEVD: Forslaget om tettere integrasjon mellom eurosonelandene vinner terreng. Den franske presidenten Emmanuel Macron er pådriveren.
Tirsdag 8. august 2017
BAK MEDALJEN: Tysklands økonomiske suksesshistorie bygger på dyp urettferdighet og grov utbytting, mener professor Christoph Butterwegge.
Mandag 7. august 2017
ATOMVÅPEN: FN skjerpet lørdag sanksjonene mot Nord-Korea. Asia-eksperter tviler på effekten, siden regimet ser atomvåpen som avgjørende for å beholde makta i landet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk