Fredag 7. april 2017
Reklametrykk: Marianne Massaiu i reklamebyrået Mediacom tror seerne må forberede seg på mer tv-reklame som følge av et nytt forslag fra regjeringen.
• Regjeringens forslag åpner for 33 prosent mer tv-reklame • TV 2 og andre kanaler vil øke reklametrykket
Slipper tv-reklamen fri
Undersak

Ombud vil ikke liberalisere reglene

Kulturdepartementet ønsker at TV 2, TVNorge og andre kommersielle tv-kanaler i Norge skal få like konkurransevilkår som TV3 og andre kanaler som sender fra EØS-land, og at dette til syvende og sist vil komme tv-seerne til gode i form av større inntekter og bedre programtilbud.

Forbrukerombudet er likevel kritisk til forslagene om å liberalisere reklamereglene.

«Vi vet at mange synes reklame på tv er irriterende. I høringsrunden advarte vi derfor imot en liberalisering av reglene som vil gjøre det vanskeligere for forbrukere å skjerme seg eller barna sine mot reklame», svarer forbrukerombud Elisabeth Lier Haugseth på e-post.

«Vi stiller også spørsmål ved om dette er veien å gå for å styrke seg i konkurransen mot for eksempel strømmetjenester som ikke sender reklame. For å hevde seg i konkurransen om annonsekroner er det vel en forutsetning at man også lykkes i konkurransen om seerne».

Videre advarer Forbrukerombudet mot at regjeringens forslag om å tillate omtale av sponsorer i programmer kan utviske skillet mellom redaksjonelt innhold og markedsføring: «Jeg mener at reglene for skille mellom reklame og annet innhold bør gjennomgås på tvers av medier, for å sikre at forbrukerne ikke utsettes for skjult reklame. Ved å se på reglene samlet kan vi også sikre like vilkår for formidlere av reklamefinansiert innhold i fremtiden», svarer forbrukerombud Elisabeth Lier Haugseth.

Arild Grande
Geir Bekkevold
Regjeringen åpner for 33 prosent mer tv-reklame på TV 2 og andre kommersielle kanaler. Tv-sjef Marianne Massaiu i reklamebyrået Mediacom tror kanalene vil benytte muligheten.

Medier

Onsdag la kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) fram et forslag om endringer i Kringkastingslovens regler for reklame og sponsing på kommersielle tv-kanaler.

Endringene innebærer en tilpasning til EUs direktiv om audiovisuelle tjenester (AMT) og innebærer en ytterligere liberalisering av begrensningene for å sende tv-reklame.

Regjeringen vil oppheve den øvre grensen på 15 prosent reklametid per døgn. Samtidig beholdes regelen i forskriften om at det ikke er lov å sende mer enn 12 minutter i timen.

Omregnet i antall minutter, vil det bety at tv-kanalen kan øke det totale reklametida per døgn med 33 prosent med regjeringens forslag.

Marianne Massaiu er tv-sjef for mediebyrået Mediacom, som forhandler fram reklameavtaler med TV 2 og andre kanaler på vegne av store annonsører. Hun er ikke i tvil om at tv-kanalene kommer til å fylle sendetida med så mye reklame som det nye regelverket tillater.

– Slik markedet for tv-bransjen er blitt nå, har kanalene ingen annen mulighet enn å utnytte de flatene som er tilgjengelige, sier Massaiu.

Fakta

Ny tv-reklameregler:

• Regjeringen foreslår å gi TV 2, TVNorge og andre kommersielle kanaler mulighet til å sende mer tv-reklame.

• Kulturdepartementet vil oppheve dagens grense i Kringkastingsloven, som er maksimalt 15 prosent reklame i døgnet.

• Forskriftens maksgrense på tolv minutter tv-reklame i timen skal beholdes.

• Regjeringen vil også tillate reklame på delt skjerm og sponsoromtale i programmer.

Utsolgte tv-kanaler

I januar i år skrev Klassekampen om reklamebyråer som meldte om rekordlang ventetid for kjøpe tv-reklame på norske kanaler. Presset har fortsatt utover våren, og kanalene har behov for å utvide sendeflatene for reklame.

– Det er helt utsolgt. I de fleste perioder er etterspørselen enorm, og planleggingshorisonten er lenger enn jeg kan huske å ha vært med på, inntil to måneder fra bestilling til sendetid, sier Massaiu.

I tillegg til stor etterspørsel etter reklametid, preges tv-bransjen av galopperende priser på senderettigheter, ikke minst på store idrettsbegivenheter og toppserier i fotball.

Skal tv-kanalene være med i konkurransen om disse rettighetene, må de utnytte de inntektsmulighetene som finnes på reklamesida. De siste åras nedgang i seertall gjør også at kanalene får mindre betalt per reklame, som igjen må kompenseres i økt mengde, sier Massaiu.

– Skal tv-selskapene klare å regne hjem utgiftene, er de nødt til å utnytte de mulighetene de har for inntekter. Utfordringen er at tv-seerne kan blir irriterte hvis det blir for mye, mener Massaiu.

Skepsis på Stortinget

Regjeringen kommer med flere forslag som kan gi de kommersielle tv-kanalene større inntekter. Blant annet vil regjeringen åpne for reklame på såkalt delt skjerm. «[Det] legger til rette for at seerne kan følge fjernsynssendinger, for eksempel femmila i langrenn eller sykkelritt uten reklameavbrudd som dekker hele skjermen», uttaler kulturminister Helleland i en pressemelding.

Men når regjeringens proposisjon skal behandles på Stortinget seinere i vår, er det langt fra sikkert at det blir flertall.

– Vi synes det er nok reklametrykk som det er og ønsker ikke at det skal øke, sier Arbeiderpartiets mediepolitiske talsperson Arild Grande.

Han er derimot positiv til forslaget om å tillate reklame på delt skjerm, i hvert fall hvis det blir forbeholdt lange sportssendinger.

– For seerne vil dette være et framskritt. Et fullstendig reklameavbrudd kan medføre at seerne mister et avgjørende øyeblikk. Men tv-kanalene bør tenke nøye gjennom hvor mye de kan øke reklame­trykket uten at seerne mister interessen, sier Grande.

Kultur- og familiekomiteens nestleder, Geir Bekkevold (KrF), advarer også tv-kanalene mot å gå for langt.

– Jeg synes regelen om 15 prosent reklame bør stå som den er, selv om jeg også har forståelse for at reklame finansierer mye av TV 2 og andre tv-kanaler. Også er jeg veldig skeptisk til å åpne for reklame på delt skjerm. Som tv-seer opplever jeg at det vil forringe seeropplevelsen.

– Bør ikke være opp til tv-kanalene å avgjøre hva som er best for seerne deres?

– Jo da, og jeg forstår at de må ha mulighet til å ta i bruk ny teknologi på lik linje med konkurrentene. Men jeg kan ha et ord med i laget.

Kulturdepartementet var i går ikke tilgjengelig for kommentar.

jonas.braekke@klassekampen.no

Onsdag 18. oktober 2017
Flere norske film­arbeidere går nå ut på sosiale medier og forteller om seksuell trakassering på jobb. – Det er så lett å le det bort, sier skuespiller Renate Reinsve.
Tirsdag 17. oktober 2017
Mens den ene søndagsavisa etter den andre er blitt lagt ned, har Bergens­avisen gitt søndagsavisa et nytt liv i digitalt format. Dermed har avisa også blitt årets pressestøttevinner.
Mandag 16. oktober 2017
– All skriveteknikk handlar om å få lesaren til å sjå verda, seier Finn Iunker. Han er ute med boka «Stemmer fra Israel».
Lørdag 14. oktober 2017
I regjeringens budsjettforslag får ikke kunstnerorganisasjonene oppnevne komiteene som deler ut kunstner­stipend. – Krakelering av makts­predningen, mener Hilde Tørdal i Norske billedkunstnere.
Fredag 13. oktober 2017
Regjeringen vil kutte hardt i presse­støtten til de største mottakerne, som Dagsavisen, Vårt Land og Klassekampen. Men KrF i sin nye vippeposisjon på Stortinget kan sette foten ned.
Torsdag 12. oktober 2017
Even Tømte mistet jobben etter fire år som «fastlanser» i Bistandsaktuelt. – Vi ble stadig minnet på at vi var annenrangs medlemmer av redaksjonen, sier Tømte.
Onsdag 11. oktober 2017
Det er to år til Norge skal være hovedland under Frankfurt-messa, men norske agenter merker allerede «Frankfurt-effekten». – Det gir oss et momentum, sier Gina Winje.
Tirsdag 10. oktober 2017
Bistandsaktuelt tilbyr frilansjournalister fast kontrakt på 1200 timer i året, med krav om å gå i turnusarbeid og delta på redaksjonsmøter. Norsk Journalistlag er kritisk til avtalen.
Mandag 9. oktober 2017
– Han traff nok en nerve i befolkningen, sier historiker Mona Ringvej. Hun er med på å markere Marcus Thrane-dagene denne uka.
Lørdag 7. oktober 2017
Litteraturhuset i Oslo har gjort forfattersamtalen til en publikums­vinner – og til en kjærkommen bi­inntekt for forfatterne selv.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk