Fredag 7. april 2017
Reklametrykk: Marianne Massaiu i reklamebyrået Mediacom tror seerne må forberede seg på mer tv-reklame som følge av et nytt forslag fra regjeringen.
• Regjeringens forslag åpner for 33 prosent mer tv-reklame • TV 2 og andre kanaler vil øke reklametrykket
Slipper tv-reklamen fri
Undersak

Ombud vil ikke liberalisere reglene

Kulturdepartementet ønsker at TV 2, TVNorge og andre kommersielle tv-kanaler i Norge skal få like konkurransevilkår som TV3 og andre kanaler som sender fra EØS-land, og at dette til syvende og sist vil komme tv-seerne til gode i form av større inntekter og bedre programtilbud.

Forbrukerombudet er likevel kritisk til forslagene om å liberalisere reklamereglene.

«Vi vet at mange synes reklame på tv er irriterende. I høringsrunden advarte vi derfor imot en liberalisering av reglene som vil gjøre det vanskeligere for forbrukere å skjerme seg eller barna sine mot reklame», svarer forbrukerombud Elisabeth Lier Haugseth på e-post.

«Vi stiller også spørsmål ved om dette er veien å gå for å styrke seg i konkurransen mot for eksempel strømmetjenester som ikke sender reklame. For å hevde seg i konkurransen om annonsekroner er det vel en forutsetning at man også lykkes i konkurransen om seerne».

Videre advarer Forbrukerombudet mot at regjeringens forslag om å tillate omtale av sponsorer i programmer kan utviske skillet mellom redaksjonelt innhold og markedsføring: «Jeg mener at reglene for skille mellom reklame og annet innhold bør gjennomgås på tvers av medier, for å sikre at forbrukerne ikke utsettes for skjult reklame. Ved å se på reglene samlet kan vi også sikre like vilkår for formidlere av reklamefinansiert innhold i fremtiden», svarer forbrukerombud Elisabeth Lier Haugseth.

Arild Grande
Geir Bekkevold
Regjeringen åpner for 33 prosent mer tv-reklame på TV 2 og andre kommersielle kanaler. Tv-sjef Marianne Massaiu i reklamebyrået Mediacom tror kanalene vil benytte muligheten.

Medier

Onsdag la kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) fram et forslag om endringer i Kringkastingslovens regler for reklame og sponsing på kommersielle tv-kanaler.

Endringene innebærer en tilpasning til EUs direktiv om audiovisuelle tjenester (AMT) og innebærer en ytterligere liberalisering av begrensningene for å sende tv-reklame.

Regjeringen vil oppheve den øvre grensen på 15 prosent reklametid per døgn. Samtidig beholdes regelen i forskriften om at det ikke er lov å sende mer enn 12 minutter i timen.

Omregnet i antall minutter, vil det bety at tv-kanalen kan øke det totale reklametida per døgn med 33 prosent med regjeringens forslag.

Marianne Massaiu er tv-sjef for mediebyrået Mediacom, som forhandler fram reklameavtaler med TV 2 og andre kanaler på vegne av store annonsører. Hun er ikke i tvil om at tv-kanalene kommer til å fylle sendetida med så mye reklame som det nye regelverket tillater.

– Slik markedet for tv-bransjen er blitt nå, har kanalene ingen annen mulighet enn å utnytte de flatene som er tilgjengelige, sier Massaiu.

Fakta

Ny tv-reklameregler:

• Regjeringen foreslår å gi TV 2, TVNorge og andre kommersielle kanaler mulighet til å sende mer tv-reklame.

• Kulturdepartementet vil oppheve dagens grense i Kringkastingsloven, som er maksimalt 15 prosent reklame i døgnet.

• Forskriftens maksgrense på tolv minutter tv-reklame i timen skal beholdes.

• Regjeringen vil også tillate reklame på delt skjerm og sponsoromtale i programmer.

Utsolgte tv-kanaler

I januar i år skrev Klassekampen om reklamebyråer som meldte om rekordlang ventetid for kjøpe tv-reklame på norske kanaler. Presset har fortsatt utover våren, og kanalene har behov for å utvide sendeflatene for reklame.

– Det er helt utsolgt. I de fleste perioder er etterspørselen enorm, og planleggingshorisonten er lenger enn jeg kan huske å ha vært med på, inntil to måneder fra bestilling til sendetid, sier Massaiu.

I tillegg til stor etterspørsel etter reklametid, preges tv-bransjen av galopperende priser på senderettigheter, ikke minst på store idrettsbegivenheter og toppserier i fotball.

Skal tv-kanalene være med i konkurransen om disse rettighetene, må de utnytte de inntektsmulighetene som finnes på reklamesida. De siste åras nedgang i seertall gjør også at kanalene får mindre betalt per reklame, som igjen må kompenseres i økt mengde, sier Massaiu.

– Skal tv-selskapene klare å regne hjem utgiftene, er de nødt til å utnytte de mulighetene de har for inntekter. Utfordringen er at tv-seerne kan blir irriterte hvis det blir for mye, mener Massaiu.

Skepsis på Stortinget

Regjeringen kommer med flere forslag som kan gi de kommersielle tv-kanalene større inntekter. Blant annet vil regjeringen åpne for reklame på såkalt delt skjerm. «[Det] legger til rette for at seerne kan følge fjernsynssendinger, for eksempel femmila i langrenn eller sykkelritt uten reklameavbrudd som dekker hele skjermen», uttaler kulturminister Helleland i en pressemelding.

Men når regjeringens proposisjon skal behandles på Stortinget seinere i vår, er det langt fra sikkert at det blir flertall.

– Vi synes det er nok reklametrykk som det er og ønsker ikke at det skal øke, sier Arbeiderpartiets mediepolitiske talsperson Arild Grande.

Han er derimot positiv til forslaget om å tillate reklame på delt skjerm, i hvert fall hvis det blir forbeholdt lange sportssendinger.

– For seerne vil dette være et framskritt. Et fullstendig reklameavbrudd kan medføre at seerne mister et avgjørende øyeblikk. Men tv-kanalene bør tenke nøye gjennom hvor mye de kan øke reklame­trykket uten at seerne mister interessen, sier Grande.

Kultur- og familiekomiteens nestleder, Geir Bekkevold (KrF), advarer også tv-kanalene mot å gå for langt.

– Jeg synes regelen om 15 prosent reklame bør stå som den er, selv om jeg også har forståelse for at reklame finansierer mye av TV 2 og andre tv-kanaler. Også er jeg veldig skeptisk til å åpne for reklame på delt skjerm. Som tv-seer opplever jeg at det vil forringe seeropplevelsen.

– Bør ikke være opp til tv-kanalene å avgjøre hva som er best for seerne deres?

– Jo da, og jeg forstår at de må ha mulighet til å ta i bruk ny teknologi på lik linje med konkurrentene. Men jeg kan ha et ord med i laget.

Kulturdepartementet var i går ikke tilgjengelig for kommentar.

jonas.braekke@klassekampen.no

Mandag 11. desember 2017
Norsk-amerikansk litteraturfestival har betalt opptil 50.000 kroner i honorar til utenlandske deltakere. – Det må bli slutt på dugnadsånden i Festival-Norge, mener arrangør Frode Saugestad.
Lørdag 9. desember 2017
John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag mener Kulturdepartementet bør stole mer på egne byråkrater framfor å øke ­bruken av private konsulenter.
Fredag 8. desember 2017
Konsulentbruken har skutt i været siden Høyre overtok Kulturdepartementet. Arbeiderpartiet etterlyser økt politisk handle­kraft framfor flere utredninger.
Torsdag 7. desember 2017
Full mobilisering fra teaterfeltet ga uttelling for teatervitenskap i Bergen. I stedet mister historie en stilling.
Onsdag 6. desember 2017
Foreningen for statsstipendiater protesterer mot at Høyres kulturminister Helleland (H) ikke vil utnevne nye statsstipender i år. Den ber Stortinget sørge for at regjeringen snur.
Tirsdag 5. desember 2017
Norske medie­bedrifter anklager Altibox og andre tv-distributører for å innkassere flere hundre millioner kroner i moms­fritak som de ikke skulle hatt. Men Finansdepartementet ønsker ikke engang å utrede saken.
Mandag 4. desember 2017
SAK-satsingen skulle hindre fragmentering av fagfelt på universitets- og høyskolenivå. Men for noen fag førte samarbeid til nedbygging. – Jeg kan ikke detaljstyre universtitetene, svarer kunnskapsministeren.
Lørdag 2. desember 2017
Menn som trakasserer kvinner, er gjerne­ autoritære og har machiavelliske trekk, viser forskning. Er det på tide å ta #metoo til divanen?
Fredag 1. desember 2017
Norske elever lærer om samhold og rosetog når 22. juli er tema. Lise Granlund mener skolen også må undervise i Anders Behring Breiviks radikalisering.
Torsdag 30. november 2017
Kulturinstitusjoner som har kommuner eller fylker som eiere, er mer utsatt for kunstnerisk innblanding og usikker finansiering, viser ny rapport. Tidligere teatersjef Catrine Telle kjenner seg igjen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk