Onsdag 5. april 2017
Lengselen: Per Christian Browns bilder fra Tiergarten i Berlin uttrykker et ønske om å bli ett med naturen. Foto: per christian brown
Utstillingen «Lucia. Etter mørke, lys» utmerker seg gjennom fotografenes fortellerevne.
Vitalt samtidsfotografi
Skremmende: Christian Tunges sanselige bilder får et annet meningsinnhold når vi får vite at de skildrer tørkerammede områder i USA. 8Foto: Christian Tunge
Det fortellende bildet har fortsatt appell.

«Lucia. Etter mørke, lys»

Blomqvist kunsthandel og QB Gallery, Oslo.

Står til 30. april.

ANMELDELSE

Denne våren står i kunstfotografiets tegn. Museer, kunstnerdrevne utstillingssteder og private gallerier er fylt av fotografi. Fotografi er en selvsagt del av billedkunstneriske praksiser, men fortsatt er det de tradisjonelle kunstneriske medier med maleriet i spissen, som står for tyngden av omsetningen av kunst. I den seinere tiden har vi fått noen antydninger om at det kan endre seg. Den sensasjonelle prisen på et fotografi av Tom Sandberg, med tilslag på 240.000 kroner på auksjon hos Blomqvist 21. mars, viser at fotografi kan nå opp i samme prisklasse som våre mest ettertraktede malere.

Blomqvist kunsthandel har i lengre tid stått sentralt i bestrebelsene på å skape et privat marked for fotografi. I samarbeid med QB Gallery gjør de en kraftanstrengelse i den retning med den omfattende utstillingen «Lucia. Etter mørke, lys». Utstillingen griper tilbake til ordet fotografis opprinnelse i det å tegne med hverdagslige objekter; dramatisk belyste iscenesettelser og melankolske stemningslandskaper i et skumringslys. I tillegg til å vise lysets rolle i fotografiet, utmerker utstillingen seg gjennom et mangfold av ideer og uttrykk. Ikke minst viser den at gode fotografer ofte er gode fortellere.

Av de 35 fotografene i utstillingen er det ikke de mest kjente navnene som blir mest profilert. Utstillingen tar med noen få av de etablerte navnene i generasjonen som på 1970-tallet skapte grobunnen for aksept av fotografi som kunst i Norge, men de mest kjente navnene av 1990-årenes postmodernister, som for alvor brakte fotografiet inn i kunstgalleriene og museene, glimrer med sitt fravær.

Det tematiske utgangspunktet som kretser om lys åpner for å løfte fram kunstnere som representerer en mer umiddelbar tilnærming til fotografi, på bekostning av mer teoretisk forankrede refleksjoner over bilder som tekst og fortelling. Men uansett hvor formmessig et fotografi er, slipper det vanskelig unna betydning knyttet både til motivet som sådan og til forestillinger, ideer og minner. Innsikt i kontekst blir en forutsetning for tolkninger av bildene. Janne Talstads fotografi av en undergrunnspassasje får unektelig betydning utover å være en grelt opplyst gang i betong, når vi får vite at det dreier seg om inngangen til Mussolinis tilfluktsrom. Det hviler en melankolsk stemning av fortapelse og død over en serie av Talstads bilder. Ikke så rart, når titlene viser til motiver fra dødsmarkene i Kambodsja. Christian Tunges fargebilder er sanselige og vakre. De får en skremmende forskyvning av meningsinnhold gjennom tilføyelsen av at de skildrer tørkerammede områder i USA.

Hos Jason Havneraas kommer en utbredt trend i tiden til uttrykk, i retning av mystisisme med forkjærlighet for svermeriske stemningslandskaper, ritualer og natursymbolisme. Vi føler oss litt hensatt til Odd Nerdrum oversatt til fotografi. Senromantikk og stemningskunst gjennomsyrer også Damian Heinisch’ melankolske landskaper. Motivene henter han fra områder i Ukraina knyttet til hans egen familiehistorie, uten at dette kommer klarere til uttrykk enn gjennom en sorgstemt natur. Per Christian Browns symbolistiske bilder med motiver fra Tiergarten i Berlin, er sceniske bilder av natur som kulisser, der mennesker dukker opp som om de opptrer i en film vi bare får servert fragmenter av. Vi aner et grunntema knyttet til opplevelsen av å være adskilt fra naturen, men med et ønske om å bli ett med den. Browns personlige og konsistente formuttrykk løfter ham fram i første rekke på denne utstillingen.

Betydningen av konteksten er også avgjørende der bildene refererer til annen kunst. Det gjelder to vidt forskjellige, yngre kunstnere som er blant utstillingens mest markante bidragsytere. Monica Flakk trekker veksler på den rumenske billedhuggeren Constantin Brancusi både som billedhugger og fotograf. Hun har laget treskulpturer som parafraserer Brancusis. Resultatet er et poetisk samspill mellom fysiske former i rommet og bildene av dem på veggen. Referanser til annen kunst er også avgjørende for å løfte Marthe Bleus fotografier av det som minner om en trist og desperat hybeltilværelse. Billedspråket og fortellergrepet som minner om en visuell dagbok, har et forbilde i Nan Goldin, men ligger tettere på den subjektive ekspresjonismen hos Daido Moriyama.

Den personlig motiverte bearbeidingen av motiver og stilgrep hentet fra etablerte kunstnere, ligger nærmest som en forutsetning for en aksept av fotografiet som en egenartet kunstform. Det har vært sterke tilløp til en formalistisk vending i kunsten de siste to tiårene. Det har avfødt en form for abstraksjon som i litt for stor grad vegeterer på kunsthistoriske forbilder.

Det problematiske med en formalistisk bildeanalyse, er at få kunstverk utmerker seg gjennom grenseoverskridende materialbruk og formeksperimenter. I utstillingen er det vel kanskje bare Behzad Farazollahi, med sine sfæriske former presentert som skulpturale objekter, som når opp til et slikt krav. Interessen for fotografi kan også betraktes som et utslag av at det fortellende bildet har appell både til det smale kunstpublikum og et bredere publikum som nok setter fortellingen i høysetet. I denne utstillingen utmerker de kunstnerne seg som legger seg tettest opp til en formidling av et kunstnerisk innhold gjennom å appellere til innlevelse i bildenes lyriske stemninger, på samme tid som vi aner en uro over at natur og menneske er i ubalanse.

kunst@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 6. april 2017 kl. 16.19

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk