Lørdag 1. april 2017
FØRSTE UTGAVE: 1. april 1977 kom den første utgaven av seksdagersavisa Klassekampen. Her er forsida, sammen med redaktørene Jon Michelet, Sigurd Allern, Finn Sjue og Bjørgulv Braanen.
Klassekampen jubilerer:
40 år i mot­vind
Sissel Benneche Osvold
Hilde Sandvik
Etter 40 år med daglige utgaver har Klassekampen langt på vei oppfylt ambisjonen om være venstresidas dagsavis, mener medieveteraner.

MEDIER

Lørdag 1. april er det altså 40 år siden Klassekampens utrettelige, ulønna redaksjon greide den smått utrolige bragden: å sjøsette AKP (m-l)s partiavis som dagsavis.

På dugnad hadde arbeidsstokken lyktes med å samle inn over 5,6 millioner kroner i datidas kroneverdi. Pengene ble investert i en rotasjonspresse som sto i redaksjonslokalene avisa disponerte på Bryn i Oslo. Kvelden 31. mars 1977 kunne daværende redaktør Finn Sjue plukke ut den første utgaven av dagsavisa Klassekampen fra den nyinnkjøpte pressa.

Mye er skjedd med avisa siden den gang. Etter flere år med sterk vekst er det imponerende at avisa har greid å bevare identiteten, mener Cathrine Sandnes, som nylig gikk av som leder for tankesmia Manifest.

– Klassekampen har et tydelig politisk ståsted, og driver fremdeles journalistikk ut fra en politisk vilje og en avklart idé om hva slags samfunn man ønsker seg. Å bevare denne identiteten er rett og slett mye vanskeligere enn der ser ut til, sier Sandnes.

Selv har Sandnes til sammen fem år bak seg som kulturredaktør for Dagsavisen, og selv om disse to avisene har tydelige politiske røtter til felles, er det nettopp identiteten som skiller de to avisene, mener hun.

– Da Arbeiderbladet ble til Dagsavisen og sluttet å være partiavis, ønsket den å bli en helt annen avis. Jeg tror ikke det er så lurt for en avis så skifte identitet så fort.

Fakta

Dagsavis i 40 år

• 1. april 1977 kom Klasse­kampen ut som dagsavis, etter en dugnad som samlet inn 5.631.000 kroner (23 millioner i dagens verdi) blant hoved­sakelig unge, studenter og lavtlønte. I AKP (m-l)s internblad Tjen Folket kunne medlemmene i 1976 lese følgende oppfordring: «Kjære kamerat. La oss hjelpe deg å gi store og jevnlige beløp til dagsavisa, så du blir nødt til å ta alvorlig på din egen økonomi».

• Etter omleggingen til seksdagersavis måtte nye abonnenter verves, og bildekunstner og pensjonist Karen Holstmark gjorde en stor jobb med en krevende distribusjon.

• Klassekampen-veteran Alf Skjeseth ble overrasket med dagsavis under en vennskapsreise i Albania. Overgangen fra uke- til dagsavis var et parti­vedtak, og bortsett fra redaktør Finn Sjue kjente ikke de ansatte til tidsplanen. I boka «Sykle på vatnet. Historia om Klassekampen» (Samlaget, 2011) kaller Skjeseth dagsavisa Klassekampen for «AKPs ‘månelanding’».

• Forfatterens egen historie er ikke utypisk for rekrutteringen til avisa: «Eg avbraut ved inngangen til 1976 Norsk Journalistskole eit halvt år før tida og droppa noko som verka som ei lovande framtid i Dagbladet.»

• Økonomisk har avisa ofte vært nær stupet. Da konkurs truet alt i 1978, godtok AKP (m-l) statsannonser og produksjonsstøtte, som tilførte over én million i 1979. «Vi har ikke bruk for ei reine hender-linje som tjener reaksjonære og revisjonister», skrev Sigurd Allern, som skulle bli avisas lengstsittende redaktør til nå.

• Da Allern ble redaktør høsten 1979, hadde Egil Fossum virket i drøyt halvannet år. Fossum ble kjent for replikken «Ny dag, nye skuffelser», men han fikk fjernet partiledelsens redigeringsdirektiv og «normaliserte» arbeidet i redaksjonen.

• Fossum skrev seinere en lærebok i kildekritikk og ble leder for journalistutdanningen i Oslo, der han fikk følge av flere generasjoner Klassekampen-journalister, fra Elisabeth Eide til Nazneen Khan-Østrem. Turid Øverbø ble sentral for opprettingen av Skup – Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse.

• Klassekampen var og er ei alvorsavis, men Roald Helgheim, Kjell Gjerseth og Alf Skjeseth opprettet ved inngangen til 1980-tallet den satiriske og selvironiske TF-spalta, Tidens Fylde – et pek til det partiinterne Tjen Folket. Klassekampens legendariske tegner, Hallvard Skauge, laget også vignett til denne. Spalta eksisterte til aviskrisa i 1997.

• Alt før dagsavisa kom på gata, ble redaktør Finn Sjue politianmeldt av forsvarssjefen for å ha offentliggjort stoff om Nato-øvelsen Team Work 76. Utenriks- og sikkerhetspolitiske avsløringer preget Klassekampen de første tiårene. Lørdagsnummeret ble revet bort da avisa kunne avsløre nynazisten Petter Kristian Kyvik som «bombemannen» fra 1. mai 1979.

• Under Sigurd Allern på 1980-tallet var avisa en norsk pioner på gravejournalistikk. Med blant andre Geir Imset i spissen ble det avdekket økonomisk kriminalitet i Schibsted og gransking av norsk rederinæring. Kvinnestoff ble styrket med eget redaksjonelt ansvar, og Kjell Gjerseths Afghani­stan-reportasjer under den sovjetiske okkupasjonen ga han Narvesen-prisen i 1983. I disse åra ble avisa også ofte priset for sin formgiving.

• Dekkingen av ulovlig overvåking har vært viktig. Den dokumenterte avlyttingen av SFs første leder, Knut Løfsnes, pekte i 1991 fram mot Lund-kommisjonens arbeid og rapport i 1996.

• 1990-tallet ble et turbulent tiår for Klasse­kampen. Avisa løsrev seg formelt fra AKP i 1991, og nei-avisa ekspanderte i opplag fram mot folkeavstemninga om EU i 1994. Men spenningen mellom redaktøren og det AKP-ledede styret vokste. I spaltene ble kultursidene en katalysator for stridene, og debattene om postmodernismen og «kommunismens svarte tradisjon», under kulturredaktør Eivind Røssaak, var med å sprenge avisa.

• Høsten 1997 ble redaktør Paul Bjerke kastet av majoritetseier AKP og Jon Michelet valgt til redaktør, med styreleders dobbeltstemme. Det var et av de mest dramatiske redaktørskifter i norsk pressehistorie. Michelet, som hadde skrevet i avisa siden starten, låste seg inn på kontoret med lånte nøkler kvelden før første arbeidsdag, av frykt for å bli stengt ute fra redaksjonen. I stedet ble han møtt av oppsigelser fra 20 av 23 journalister, som gikk på dagen.

• Igjen måtte det dugnader og redningsaksjoner til for å redde avisa. I 2000 ble Bjørgulv Braanen ansatt som redaksjons­sekretær, og i 2002 tok han over som redaktør, da Jon Michelet gikk av på grunn av sykdom.

• I 2006 fikk Braanen Fritt Ord-prisen for innsatsen med å utvikle Klassekampen til en brei og inkluderende dagsavis, «med fremragende bidrag til seriøs politisk journalistikk». I 2009 ble han Årets redaktør. Da hadde avisa doblet opplaget på åtte år. Klassekampen har hatt kontinuerlig opplagsvekst – på papir – gjennom alle åra med mediekrise etter tusenårsskiftet.

Tar verdidebatten

Man vet hva man har å forholde seg til når man leser Klassekampen, sier Hilde Sandvik, som er redaktør for det nordiske nettstedet broen.xyz. Hun mener som Sandnes at Klassekampen har greid å bevare sin tydelige stemme på venstresida.

– Men også på annet vis har avisa vist at de har fingeren på pulsen. De var for eksempel den første avisa i landet som skjønte hvor viktig verdidebatt er i vår tid. Mens andre aviser har bakket unna spørsmål om tro og religion, har Klassekampen skjønt hvor sentrale verdispørsmål er i et stadig mindre homogent samfunn, sier hun.

Også Pen-leder William Nygaard er opptatt av Klassekampens vilje til å gå inn i verdi- og moralspørsmål. Det krever mot, sier han.

– Klassekampen kan egentlig bare gjøre enda mer av dette: å utfordre alle aspekter ved vår tids moralske spørsmål. Dagens regime er i ferd med å gjøre Norge til et isolat basert på en norsk, egenrådig nasjonalisme, og her har Klasse­kampen en viktig rolle som utfordrer.

Finurlig humor

For Sissel Benneche Osvold, som i mange år jobbet som kommentator i Dagbladet, var Klassekampen lenge mest en avis hun bare bladde i. En «typisk bla-avis», sier Osvold.

– Nå leser jeg den fordi jeg synes den er en god avis. Noe av det som er moro med Klassekampen, er den litt merkelige stoffmiksen. Så underlig, tenkte jeg da jeg begynte å lese den, sånn ville ikke jeg ha laget avis. Men så er det nettopp dette jeg er blitt veldig glad i: at avisa dekker så kolossalt mye utenriksstoff, for eksempel, og alle disse svære featureartiklene om religiøst, historisk stoff.

Osvold trekker også fram «På teppet», som til tider treffer godt, sier hun.

– Tidligere var jo humor en viktig del av avisene. Humoren var ikke påtrengende, men finurlig. Den hørte ofte til i petitspalter, og kunne virkelig være avansert og interessant. Nå er det faktisk nesten bare «På teppet» som kan få meg til å smile, sier hun.

Elitefella

Elisabeth Eide er i dag professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, men har også en fortid som journalist i Klassekampen. Hun mener Klassekampen langt på vei har klart å realisere ambisjonen om å bli venstresidas dagsavis.

– Det siste tilskuddet fra LO bærer vel også bud om at avisa vil bevege seg mer i retning av grasrota, sier Eide.

Hun understreker hvor avgjørende det er at Klassekampen ikke havner i det hun kaller «elitefella».

– I dag har avisa stor oppslutning blant kulturarbeiderne, men det er viktig at den ikke bare forholder seg til dette publikummet.

Når det gjelder veien framover, mener Eide at Klassekampen bør ha som ambisjon å hanke inn en Skup-pris (en norsk gravejournalistikkpris, red.anm.).

– Dessuten burde avisa ansette en fast medarbeider som jobber med klima- og miljøspørsmål, mener Eide.

Folkeopplysning

Finn Sjue var ansvarlig redaktør i Klassekampen i perioden 1973–1977, og det var under hans regime at Klassekampen tok steget fra å være ukeavis til å bli dagsavis.

Sjue mener Klassekampen i dag representerer en samfunns- og sosialkritisk kvalitetsavis, og trekker fram at den både orienterer seg internasjonalt og på tvers av mange nisjer i befolkningen.

– Den henvender seg ikke til bare en klasse, ei heller er den en «avis for alle», sier han.

Han mener Klassekampen kan innta en viktig posisjon i dagens medielandskap, ikke minst i en tid hvor kampen mot falske nyheter står høyt på dagsorden.

– Klassekampen kan spille en rolle som vokter av noen grunnleggende verdier, sier Sjue, og nevner områder som grunnleggende kildekritikk, etikk og blottlegging av egne feil.

– Avisa er full av dyktige journalister og avisfolk. Det dokumenteres daglig i innhold og form. Det innebærer også at Klassekampens prestisje øker, ikke minsker, når leserne og folk ellers ser at de som lager den, er åpne og ærlige også om avisas egne feil, legger han til.

Sjue mener samtidig at Klassekampen bør vise større interesse for dem som befinner seg nederst på rangstigen i samfunnet.

– Enten det er arbeiderklassen, spesielle samfunnsgrupper eller andre som ikke er «interessante» for de der oppe, sier han.

– En kunnskapsprodusent

Sigurd Allern er i dag professor emeritus ved Universitetet i Oslo, men har lang fartstid som ansvarlig redaktør i Klassekampen. Allern kan skilte med til sammen 19 år i redaktørstolen og mener avisa gjennom flere tiår har vokst til å bli en institusjon.

– På sitt beste er Klassekampen en kunnskapsprodusent som binder sammen og styrker dialogen på venstresida. Jeg mener avisa er viktig for demokratiet fordi den gir andre perspektiver og representerer andre prioriteringer enn det vi ser blant kommersielle markedskreftene i medie­bransjen, sier han.

– Kan Klassekampen fortsette opplagsveksten framover, tror du?

– Det er vanskelig å komme med slike prognoser, siden dette ikke bare er avhengig av grepene avisa gjør, men i stor grad styres av strukturelle forhold og markedssituasjonen. Dét er det ingen av oss som har hånd om. En avisledelse må alltid gjøre det beste ut av situasjonen, og akkurat nå ser den ganske gunstig ut for Klassekampen når det gjelder fortsatt vekst.

kultur@klassekampen.no

Fredag 25. mai 2018
Kulturpolitikerne liker dårlig at ­Cappelen Damms salgskanaler har en overvekt av titler fra eget forlag.
Torsdag 24. mai 2018
Siden årtusenskiftet er antallet politiske skandaler i nordiske medier tredoblet. Og det er de personorienterte sex­skandalene som har økt mest.
Onsdag 23. mai 2018
Etter én uke med journaliststreik i NRK har nærmere halvparten av seerne og lytterne forsvunnet.
Tirsdag 22. mai 2018
Svenske Bonnier, som eier halvparten av Cappelen Damm, bruker markedsmakten sin i Sverige til å gjøre seg selv større, sier Pelle Andersson i Ordfront.
Lørdag 19. mai 2018
Det er ikke bare i Coop-butikkene Cappelen Damm prioriterer forlagets egne bøker. Også i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel gjør eierforlaget reint bord.
Fredag 18. mai 2018
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.
Onsdag 16. mai 2018
Strømmetjenesten Spotify straffer artister med slett moral. – Skremmende ny makt og myndighet, sier musikkprofessor.
Tirsdag 15. mai 2018
Norsk Komponistforening tar grep og åpner for at eksterne kan sitte i ­stipendkomiteen til Statens kunstnerstipend.
Mandag 14. mai 2018
Kunstneren Jacqueline de Jong var med på å skape slagordene som ble brukt under studentopprøret i 1968. Nå er hun aktuell med utstilling i Oslo.
Lørdag 12. mai 2018
Norske elever vil få en fattigere undervisning hvis kommunene må betale for strømming av film og musikk på skolene, sier KS.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk