Klassekampen.no
Torsdag 30. mars 2017
Edda – poesi eller mytologi, eller mye mer enn som så?

Mytologi

Mai Elisabeth Berg tar 27. mars for seg Jon Fosses tekst til den aktuelle teateroppsettingen Edda på Det Norske Teatret. Hun har selv ikke sett oppsettingen, men mener Fosse plukker i stykker de autentiske norrøne tekstene og skaper et falskt drama ved å blande eddadikt og Snorre.

I samme ærend er hun innom min kommentar til regissør Robert Wilsons regi av Edda i Klassekampen 20. mars. Jeg hadde en vei å gå før jeg forsto at Wilson ut fra sin teaterfaglige bakgrunn skaper et eget mytologisk univers som er fristilt fra teksten.

Om Fosses tekst skrev jeg: «Helt sikre på hva som er Fosses tekst og hva som er opprinnelig eddadiktning, kan vi ikke være.» Men om Fosse stokker om og legger til i sin tekstversjon, er han hele veien grunnleggende opptatt av å forstå edda-universet. Større usikkerhet er det med Wilson som skaper et metateater som ikke er forpliktet på teksten.

For meg ser det ut som der er noen kortslutninger i Mai Bergs kritikk av Fosse. Hun ser bort fra at hans tekst er bearbeiding, ikke oversettelse av grunntekster som for eksempel Knut Ødegårds nylig ferdigstilte eddaoversettelser. Premissen av bearbeiding er ivaretatt av teateret når katalogen presenterer oppsettingen som Edda. I ein versjon av Jon Fosse. Med den knappe tittelen Edda er Fosse også fristilt til å forsyne seg ikke bare av Den eldre Eddas gudedikt, men også av Snorres Yngre Edda. Om Fosses teatertekst er egnet som folkebok om eddamytologien, er derimot et annet spørsmål som vel ikke vedkommer teateroppsettingen.

Mai Berg er også grunnleggende kritisk til mitt syn på eddadiktningen som myter nedfelt i litterær form. For Berg er eddadiktene poesi, og ikke myter. For religionshistorikeren blir dette et altfor snevert perspektiv. Med feste i min fagtradisjon er jeg grunnleggende opptatt av eddaens poesi og prosa som mulige tilganger til fortidige menneskers tanker om makter, myter og ritualer, det vi kaller religion. Særlig viktig er dette perspektivet å ha for øye når det dreier seg om før-moderne samfunn der religion former både ideologi og mentalitet. For forskere over nær sagt hele verden utgjør Edda i eldre og yngre ramme enestående kilder til spor av et før-kristent, nord-europeisk mytologisk univers.

I min forskergenerasjon har det tverrfaglige samarbeidet mellom filologer, historikere, religionshistorikere, kunsthistorikere, runologer, arkeologer og keltologer utvidet og tilført forskningsfeltet grunnleggende nyvinninger. Da er det underlig å lese at en litteraturviter mener å sitte inne med det ene gyldige kortet til forståelse av eddadiktningen, og at dette kortet heter «poesiens gåtefulle symbolikk».

Gro.steinsland@iln.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 8. mai 2017 kl. 14.25

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk