Mandag 27. mars 2017
Nye koster: På Forfatterforeningens årsmøte ble i helga det valgt nytt styre som vil kjempe for boklov til høsten. F.v. Mette Karlsvik, Heidi Marie Kriznik, Jørgen Gunnerud, Kari Brænne, Kristine Tofte, Øivind Hånes, Sigbjørn Skåden og Tom Egeland.
I 2013 ble den ferdig behandlede bokloven annullert av den nye regjeringen. Nå øyner forfatterne nytt håp:
Klare for politisk omkamp
Undersak

Priset for arbeidernoveller

Utdelingen av Tarjei Vesaas’ debutantpris er en fast begivenhet på Forfatterforeningens årsmøte. Prisen går hvert år til fjorårets beste skjønnlitterære debutant under 35 år.

Årets vinner er Jan Kristoffer Dale (f. 1984). Han kom i fjor med novellesamlingen «Arbeidsnever», som fikk stor oppmerksomhet.

I boka skildrer Dale en norsk underklasse av bryggeriarbeidere, arbeidssøkene og unge mennesker i utsatte økonomiske situasjoner, og i juryens begrunnelse er det de helstøpte empatiske framstillingene Dale skriver fram som særlig vektlegges.

«Novellene bør også lesast politisk: dei ber oss om å lytta, for ikkje alle kan eller vil jobba seg oppover statusstigen – vi bør ha eit samfunn av såkalla vertikal stimulans og dyrka yrkesstoltheit på tvers», skriver juryen.

Dale er selv fra Froland i Aust-Augder. Han har gått på Skrivekunstakademiet i Bergen og har også fartstid som bryggeriarbeider.

Forfatterforeningen gjør seg klare til et eventuelt regjeringsskifte til høsten og vil ha bokloven høyt oppe på sakslista etter valget. I helga inviterte de politikerne til årsmøte.

Kultur

Denne helga var Hotel Bristol i Oslo fylt til randen av forfattere som var samlet til årsmøte i Den norske Forfatterforening. Sigmund Løvåsen takket av som leder av foreningen og ble avløst av Heidi Marie Kriznik, som ble valgt til leder i går. Med seg i styret får hun Sigbjørn Skåden som nestleder.

Ett av temaene som summet blant forsamlingen på årsmøtet, var hva slags litteraturpolitikk som venter på den andre siden av høstens stortingsvalg. Aller størst håp knytter det seg til innføringen av bokloven.

– Dette er høyt prioritert fra foreningen sin side, sier påtroppende leder Heidi Marie Kriznik.

Fakta

Bokloven:

• I 2013 ble lovforslaget om en ny boklov lagt fram i Stortinget av daværende kulturminister Hadia Tajik (Ap). Den ble vedtatt like før Stortinget tok sommerferie.

• Høsten 2013 ble det regjeringsskifte, og den nye kulturministeren Torhild Widvey (H) sørget for at loven ble skrotet.

• Hensikten med bokloven er å fjerne priskonkurranse mellom bokhandlere og å sikre forlagene stabile inntekter, blant annet gjennom fastpris for bøker.

Skrotet vedtatt lov

Da Høyre og Fremskrittspartiet vant valget og gikk sammen om å danne regjering i 2013, var noe av det aller første de gjorde å oppheve bokloven. Det skjedde til tross for at den ferdigskrevne loven, som har til hensikt å fjerne priskonkurranse mellom bokhandlere, allerede var vedtatt i Stortinget under tidligere kulturminister Hadia Tajiks ledelse.

I stedet ble den kommersielle bransjeavtalen mellom Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen videreført. I den er det blant annet fastsatt en fastpris som markedet må forholde seg til. En privatrettslig avtale er likevel en langt mer sårbar løsning enn en boklov, ikke minst for forfatterne, ifølge Kriznik.

I dag er ikke forfatterne en av partene i avtalen som regulerer bokbransjen. I bokloven er forfatternes royaltygrunnlag en del av lovteksten og bidrar til å sikre forfatterne en mer likestilt rolle, sier Kriznik.

– Formålet med bokloven er å sikre leserne en rik og mangfoldig litteratur i Norge. Da må man også sikre forfatternes rammevilkår.

En lov som omfatter alle

Blir det regjeringsskifte til høsten, er Arbeiderpartiet klare i sin sak:

– Vi vil absolutt gjeninnføre bokloven hvis vi vinner valget. Dette står vi fullt og helt på, sier Arbeiderpartiets kulturpolitiske talsmann Anette Trettebergstuen, som var blant politikerne som var invitert til årsmøtet.

– Bokloven er et av de absolutt viktigste kulturpolitiske virkemidlene vi har, og her går det et skarpt skille mellom høyre- og venstresida i politikken. De som er opptatt av forfatternes vilkår og av bredde i litteraturen, bør ha det i mente når de stemmer til høsten, sier Trettebergstuen.

– Kan ikke en velfungerende avtale mellom partene i like stor grad sikre bredde og gode vilkår?

– Nei, den gjør jo ikke det i dag. Vi ønsker en lov som skal omfatte alle, ikke bare avtalepartene. Vi ser utfordringene med dagens avtale hele tida. Diverse aktører som opererer fritt og ikke er del av noen forening popper opp rett som det er, dumper prisene og selger bøker som om det skulle være dagligvare på Rema 1000. En boklov vil sikre at man ikke lenger kan operere fritt på siden av avtalene.

«Digital revolusjon»

Bokloven kommer til å bygge på den samme lovteksten som ble vedtatt i 2013, sier Tretterbegstuen.

– Men bokmarkedet er i stadig endring, og dersom det trengs justeringer i den eksisterende teksten, er vi åpne for det. Vi skal lytte til partene.

Nettopp at bokmarkedet er i stadig endring, er et argument mot boklov, mener statssekretær Bård Folke Fredriksen (H), som også stilte til litteraturpolitisk debatt på Forfatterforeningens årsmøte.

Fredriksen er opptatt av at en boklov er en lite fleksibel ordning når teknologi og leseratferd er i ferd med å endre seg i rekordfart.

– Vi står midt i en digital revolusjon som innebærer at distribusjonsløsninger endrer seg og at boka som produkt kan endre seg. Det norske bokmarkedet må også nå forholde seg til et globalt marked. En bokavtale gir bedre mulighet til å endre kurs dersom utviklingen viser at de litteraturpolitiske målene ikke oppnås ved hjelp av bokavtalen, sier Fredriksen.

– Er det ikke nettopp i en slik digital endringstid at bokmarkedet trenger forutsigbarhet?

– Jo, men man må forberedes på virkeligheten, ikke skjermes fra den.

Under press

Forfatterforeningens Kriznik er sterkt uenig med Bård Folke Fredriksens siste poeng om at bokloven skjermer bokmarkedet fra virkeligheten.

– Å gjeninnføre bokloven er nettopp en måte å se virkeligheten i øynene på. Vi må ta vare på de betingelsene som har sørget for at dagens bokhandlere er såpass fullassorterte som de er. Det vi gjør i dag, må vi gjøre enda mer av i framtida. Vi har bredde i Norge, men den er under press, sier Kriznik.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Mandag 26. juni 2017
Internasjonaliseringen av universitetene har nådd et vippepunkt som kan gjøre ­offentlig finansiert forskning irrelevant for det norske samfunnet, frykter Øyvind Østerud.
Lørdag 24. juni 2017
Selv om millioner av nye brukere strømmer til strømmetjenestene for musikk, går butikken dårlig. Nå vil Spotify tjene ­penger på at plateselskap betaler seg inn på spillelister, men møter motbør.
Fredag 23. juni 2017
Utformingen av minnestedene etter 22. juli skal ikke lenger ledes av kunstfaglig ekspertise. – En fallitt-erklæring, mener bildekunstner Lars Elling.
Torsdag 22. juni 2017
For første gang synker annonse­inntektene til norske­ aviser på nett. Nå sår en ny undersøkelse tvil om digitale brukerinntekter kan redde mediebransjen.
Onsdag 21. juni 2017
Nasjonal sikkerhetsmyndighet advarer om hackerangrep mot kontoene til de politiske partiene under årets valgkamp. På Stortinget er partiene satt i alarm­beredskap.
Tirsdag 20. juni 2017
Facebook henter inn 150 terroreksperter og bruker kunstig intelligens i sin nye offensiv mot terror. Forskere strides om hvorvidt tiltakene er nyttige eller negative.
Mandag 19. juni 2017
Senterpartiet vil stoppe omstillingene i Arkivverket. Prosessen gjør at de regionale statsarkivene blir svekket, mener Kjersti Toppe (Sp).
Lørdag 17. juni 2017
Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) håper en ny regjering kan stanse planene om å samle departementene i et nytt regjeringskvartal. – Jeg frykter det kan bli en monolittisk steinørken.
Fredag 16. juni 2017
Flere arkitekter og byplanleggere krever at regjeringskvartalet blir tegnet på nytt. – Jeg tror planene blir reversert hvis vi får ny regjering, sier Peter ­Butenschøn.
Torsdag 15. juni 2017
Nettsteder som er kritiske til islam og innvandring har blitt en etablert del av den svenske offentligheten. – Normaliseringsprosessen har gått ekstremt fort, sier kulturredaktør i Aftonbladet Åsa Linderborg.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk