Fredag 24. mars 2017
Tungt markedsført: Cappelen Damm betalte millioner for rettighetene til «Calendar Girl», og sparte ikke på promoteringskronene da bøkene kom på markedet. Dette er innholdet i goodiebagen som ble delt ut på lanseringsarrangementet i september i fjor. Foto: Marthe Amanda Vannebo
Leserne gjennomskuer pengemaskinen bak «Calendar Girl», mener fjorårets bestselger Jon Michelet:
Erotikkbølgen dabber av
Undersak

Erotikk på norsk

«Fifty Shades of Grey»

Om boka: Trilogi av E.L. James. Bøkenes handling er lagt til Seattle, der vi følger forholdet mellom hovedpersonen Anastasia Steele og en ung forretningsmann, Christian Grey. Bøkene har fått kritikk for å romantisere voldelige relasjoner.

Salg i Norge: Samlet opplag på 550.000.

Forlag: Gyldendal.

«Crossfire» Om boka: Skrevet av Sylvia Day. Serien består av fem bøker som følger det lidenskapelige forholdet mellom Eva Tramell og Gideon Cross.

Salg i Norge: 300.000.

Forlag: Bastion.

«Calendar Girl»

Om boka: Serie på fire bøker av Audrey Carlan. Følger den unge jenta Mia Saunders gjennom ett kalenderår. Hun tar jobben som eskortepike for å nedbetale farens enorme spillegjeld.

Salg i Norge: Opplag på 130.000. Solgt ca. 100.000.Forlag: Cappelen Damm.

«Maestra»

Om boka: Erotisk thriller av L. S. Hilton. Kunstassistenten Judith Rashleigh mister jobben og takker ja til ny jobb som barvertinne, der hun kler seg, snakker og fører seg slik de velbeslåtte mennene ønsker.

Salg i Norge: 3000.

Forlag: Tiden.

Knut Gørvell
Jon Michelet
Cappelen Damms erotiske håp, bok­serien «Calendar Girl», har bare solgt en brøkdel av den fire år eldre «Fifty Shades of Grey». Også forlaget Tiden prøvde seg på erotikk i fjor, med lite hell.

Bøker

«Mia Saunders trenger penger. Mye penger.»

Slik åpner baksideteksten til første bok i Cappelen Damms erotiske storsatsing av fjoråret, Audrey Carlans «Calendar Girl: Forført».

Og dyrt er det blitt. Visstnok skal Cappelen Damm ha bladd opp mellom fire og fem millioner kroner for å få rettighetene til bøkene om eskortejenta som må tjene én million dollar for å nedbetale farens spillegjeld.

Forskuddet skal være det høyeste et norsk forlag har utbetalt noensinne. Til sammenlikning betalte Gyldendal bare 130.000 kroner for hele E.L. James’ «Fifty Shades of Grey»-trilogi – en bokserie Cappelen Damm takket nei til.

Håpet var at «Calendar Girl» skulle bli en like stor suksess som «Fifty Shades», sa Cappelen Damms utviklingssjef til VG da det oppsiktsvekkende dyre rettighetskjøpet ble kjent.

Fakta

«Calendar Girl»:

• Etter en heftig budrunde betalte Cappelen Damm mellom fire og fem millioner kroner for rettighetene til Audrey Carlans erotiske bokserie «Calendar Girl».

• Siden bøkene kom for salg i august, er det blitt solgt rundt 100.000 eksemplarer i Norge, bekrefter Cappelen Damm til Klassekampen.

• Bøkene er solgt i 27 land. I USA er 2,5 millioner eksemplarer solgt.

Mindre inntekter

Men flere uker på bestselgerlista til tross – det er langt fra kalenderpikens salgstall til E.L. James massive kommersielle braksuksess med «Fifty Shades of Grey».

Da første bok i den sadomasochistiske trilogien utkom i 2012, kom opplaget opp i hele 400.000 innbundne eksemplarer på få måneder. Og bare det første året satt Gyldendal igjen med 25,5 millioner kroner i inntekter etter at bokhandelens rabatter var trukket fra.

Samme år utkom den erotiske serien «Cross­fire» på Bastion, og også den solgte svært godt. Bøkene har solgt 300.000 eksemplarer i Norge.

Sammenliknet med de to erotikksuksessene som veltet inn over markedet i 2012, har salget av «Calendar Girl» gått langsommere. Rundt 100.000 bøker, fordelt på fire titler, er det blitt, røper utviklingssjef Knut Gørvell.

– Vi deler ikke salgstall, men opplag på nærmere 130.000 betyr vanligvis et salg på rundt 100.000 bøker, ja.

Det betyr at Cappelen Damm, når de teller inntekter for fjoråret, trolig ligger svært langt unna Gyldendals inntekter på 25,5 millioner kroner etter det første året med bøker i salg.

– Når dere la et så stort forskudd på bordet, må dere har forventet å selge en god del mer?

– Vi måtte selge i denne skalaen for at vi skulle tjene penger på bøkene, og det er vi fornøyd med at vi har gjort. Det har vært god butikk for oss.

– Hva er grunnen til at «Calendar Girl» ikke nådde opp til salgstallene for «Fifty Shades»?

– «Fifty Shades» var nok et mer unikt fenomen, ikke minst fordi det var første gangen et stort forlag utga en slik grenseoverskridende bok med såpass mye fiffig sex. Men «Calendar Girl» ble likevel fjorårets største fenomen på markedet, sier Gørvell.

Massiv promotering

Forlaget sparte ikke på markedsføringskronene for å promotere de fire bøkene. I tillegg til reklamemateriell, annonsekjøp og massiv promotering i bokhandlere, inviterte Cappelen Damm til jentekveld med goodie­bags, bobler og forfattermøte for å skape blest om bøkene. En rekke profilerte bloggere mottok dessuten store summer for å skrive om bøkene.

– Hvor mye brukte dere på markedsføringen av «Calendar Girl»?

– Det kan jeg ikke si. Vi har fått en del kritikk for at bøkene har fått mye fokus og markedspenger fra forlagets side, men når vi har gjort et så dyrt innkjøp, er vi avhengige av å selge godt.

– Ville du betalt samme beløp på nytt og gjort dette om igjen i dag?

– Ja, for oss har dette vært god butikk. Men det er ganske sikkert at det neste store fenomenet i forlagsverdenen kommer til å handle om noe annet enn erotikk.

Michelet selger mer

Jon Michelet humrer litt når han får høre salgstallene for «Calendar Girl».

– Dette har nok ikke gått helt som de trodde. Forlaget håpet nok på en ny «Fifty Shades of Grey», men det kan jo tenkes at norske lesere har fått litt nok, sier Michelet.

Selv rager han høyt over både «Calendar Girl» og «Fifty Shades» på boklistene: med de fire siste bøkene hans om krigsseilerne har Michelet nådd et foreløpig opplag på svimlende 743.000 bøker.

Det er gledelig at norske, litterære forfattere er i stand til å ta opp kampen med internasjonale erotikkfenomener, mener Michelet. Han viser til at også Edvard Hoem, med et opplag på 181.500, og Vigdis Hjorth, med et opplag på 80.000, ga «Calender Girl» solid konkurranse i fjor.

– Har dere og erotikk-forfatterne sammenfallende lesergrupper, da?

– Det tror jeg faktisk. Mitt publikum er et breddepublikum. Jeg ser dem når jeg er ute i bokhandlene, der de kommer marsjerende fram. En av dem jeg møtte i signeringskø en gang, mistet faktisk et eksemplar av «Fifty Shades» da hun rakte meg boka. Hun sprutrødmet, forteller Michelet.

Problemet med «Calendar Girl» var at suksessen var altfor planlagt fra forlagets side, sier Michelet. Det gjennomskuer leserne, tror han.

– Det der oppumpa, opp­reklamerte bestselgeriet, med bøker som er skrevet utelukkende for å være pengemaskiner, bidrar nok til å punktere suksessen. «Calendar Girl» var veldig planlagt, og jeg har kikket på bøkene. De er dårlige. Det er altfor klisjéfylt, inneholder ingen overraskelser, ingen spennende moralsk problemstilling. Bøkene etterlater meg helt likegyldig.

Tapte budrunden

Et forlag som gjerne skulle hatt kloa i «Calendar Girl»-­serien, er Aschehoug. De var med til siste slutt i den opp­hetede budrunden, som endte med at Cappelen Damm stakk av med rettighetene.

– Vi var med lenge, og mente serien hadde et stort potensial sier Gunn Reinertsen, som er sjef for oversatt litteratur i Aschehoug.

– Hva tror du er grunnen til at bøkene ikke har solgt mer enn rundt 100.000?

– Slikt er alltid vanskelig si. Det er mange faktorer som spiller inn, alt fra omslag og markedsføring til bevegelser i markedet.

– Kan det tenkes at erotikkbølgen er over?

– Jeg tror aldri den kommer til å ta helt slutt. Den kommer til å gå opp og ned i perioder, men erotikk er et evigvarende, menneskelig tema.

– Så dere jakter gjerne videre på et nytt erotikkfenomen som kan måle seg med «Fifty Shades?

– Nei, vi ser ikke spesielt etter dette nå.

Ingen suksess for Tiden

Omtrent samtidig med at store lass med «Calendar Girl» ble kjørt ut i alle landets bokhandler, hev Tiden seg på samme erotikkbølge med håp om massesalg.

I august i fjor kom de med den erotiske thrilleren «Maestra» av Lisa Hilton, som de håpet skulle sikre forlaget store inntekter.

– Det gikk ikke helt som vi hadde håpet, forteller forlagssjef i Tiden, Richard Aarø.

At boka havnet i konkurranse med det massivt markedsførte fenomenet «Calendar Girl», var uheldig for Tidens satsing, sier Aarø.

– Hvor mye solgte dere?

– Vi solgte vel i overkant av 3000 innbundne eksemplarer. Vi tapte ikke penger på boka, men det er bare å innrømme at salget lå en god del under forventningene, sier Aarø.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Mandag 26. juni 2017
Internasjonaliseringen av universitetene har nådd et vippepunkt som kan gjøre ­offentlig finansiert forskning irrelevant for det norske samfunnet, frykter Øyvind Østerud.
Lørdag 24. juni 2017
Selv om millioner av nye brukere strømmer til strømmetjenestene for musikk, går butikken dårlig. Nå vil Spotify tjene ­penger på at plateselskap betaler seg inn på spillelister, men møter motbør.
Fredag 23. juni 2017
Utformingen av minnestedene etter 22. juli skal ikke lenger ledes av kunstfaglig ekspertise. – En fallitt-erklæring, mener bildekunstner Lars Elling.
Torsdag 22. juni 2017
For første gang synker annonse­inntektene til norske­ aviser på nett. Nå sår en ny undersøkelse tvil om digitale brukerinntekter kan redde mediebransjen.
Onsdag 21. juni 2017
Nasjonal sikkerhetsmyndighet advarer om hackerangrep mot kontoene til de politiske partiene under årets valgkamp. På Stortinget er partiene satt i alarm­beredskap.
Tirsdag 20. juni 2017
Facebook henter inn 150 terroreksperter og bruker kunstig intelligens i sin nye offensiv mot terror. Forskere strides om hvorvidt tiltakene er nyttige eller negative.
Mandag 19. juni 2017
Senterpartiet vil stoppe omstillingene i Arkivverket. Prosessen gjør at de regionale statsarkivene blir svekket, mener Kjersti Toppe (Sp).
Lørdag 17. juni 2017
Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) håper en ny regjering kan stanse planene om å samle departementene i et nytt regjeringskvartal. – Jeg frykter det kan bli en monolittisk steinørken.
Fredag 16. juni 2017
Flere arkitekter og byplanleggere krever at regjeringskvartalet blir tegnet på nytt. – Jeg tror planene blir reversert hvis vi får ny regjering, sier Peter ­Butenschøn.
Torsdag 15. juni 2017
Nettsteder som er kritiske til islam og innvandring har blitt en etablert del av den svenske offentligheten. – Normaliseringsprosessen har gått ekstremt fort, sier kulturredaktør i Aftonbladet Åsa Linderborg.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk