Tirsdag 21. mars 2017
Bekymret: Åsne S. Refsdal frykter for pensjonen til sine jevnaldrende. Hun mener unge bør sette seg mer inn i pensjonsordningene.
4 av 10 unge tror ikke de vil få god nok pensjon til å få en «god pensjonisttilværelse»:
Unge frykter for pensjonen
Undersak

Vil mobilisere unge arbeidere til pensjonskamp

– At unge er bekymret for sin egen pensjon er ikke rart. Alderspensjonen i folketrygden skal reduseres, og særlig vi unge må ta støyten, sier Åsne Skjelbred Refsdal til Klassekampen.

Refsdal er 36 år og ansatt i Landbruksdirektoratet, men for tida jobber hun som heltidstillitsvalgt for LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag (NTL). Hun står i spissen for en konferanse som skal samle mer enn 150 unge under 45 år for å diskutere pensjon. Konferansen holdes 27. mars.

– Vi må forstå konsekvensene av pensjonsreformen og forsøke å gjøre noe med det.

– Kan man ikke bare jobbe noen år ekstra, slik reformen legger opp til?

– Det høres jo ut som at alle kan velge å stå lenge i jobb, men slik er det ikke. Systemet er en belønning for dem som har rolige jobber og er utrolig urettferdig for dem som har tunge fysiske jobber, og for andre som trenger å gå av tidlig, sier Refsdal.

– I din jobb går vel dette greit?

– Per i dag ser det bra ut for meg, men jeg vet jo ikke. Jeg vil ha et system som sikrer alle. Det handler om solidaritet.

Erik Orskaug
URO: Unge i arbeidslivet frykter de får for lav pensjon. Fagbevegelsen girer seg til kamp for en bedre tidligpensjons­ordning.

Pensjon

Kommer du til å få nok i pensjon til å ha en ok pensjons­tilværelse? Hvordan du svarer på det spørsmålet, avhenger trolig i stor grad av hvor gammel du er.

Ifølge en fersk undersøkelse gjort av Opinion på oppdrag for pensjons­giganten KLP er det et tydelig skille i synet på framtidig pensjon:

Blant de over 50 år, svarer 40 prosent ja til at de vil få levelig pensjon. Kun 22 prosent svarer nei.

Blant de under 30 år, svarer hele 45 prosent nei, og bare 23 prosent ja. Også blant offentlig ansatte, som tradisjonelt har hatt gode pensjonsordninger, er det langt flere unge som svarer nei (34 prosent) enn ja (23 prosent).

Fakta

Pensjon:

• Hovedregelen i folketrygden er at alle år i arbeid teller for hva man får i pensjon. Desto tidligere du tar ut pensjon, desto mindre får du per år.

• Levealdersjusteringen i folketrygden innebærer at pensjonen går ned i takt med at gjennomsnittlig levealder går opp. Denne mekanismen blir gradvis innført, og dermed rammes de som i dag er unge hardere enn de eldre.

• Pensjonsordningene i offentlig sektor skal reformeres, for å bli mer i tråd med folketrygden. Det kan bli del av lønnsoppgjøret i 2018.


Må jobbe lenge

Et sentralt mål med pensjonsreformen som ble vedtatt i 2005, var å få folk til å jobbe lenger og ta ut pensjon seinere. Noen av de viktigste virkemidlene for å oppnå det, var å belønne lange karrierer ved å gi mer i pensjon for hvert ekstra år man jobber, og å kutte hardt i pensjonene for dem som går av tidlig.

Undersøkelsen viser at unge har tatt hintet. Mens 30 prosent av dem som er over 50 år ser for seg å gå av med pensjon mellom 62 og 64 års alder, tror bare 20 prosent av de under 30 år at de kan gå av så tidlig.

Pensjonsundersøkelsen har gjort en rundspørring blant kommunale arbeids­givere om hvordan de ønsker at pensjonsordningene for offentlig ansatte skal fungere. De to viktigste ønskene arbeidsgiverne har, er å få mer forutsigbare pensjonsutgifter og å få de ansatte til å jobbe lenger.


Sikre sliterne

For tida pågår det en omfattende prosess for å tilpasse pensjonsordningene for offentlig ansatte til den nye folketrygden. Regjeringen har foreslått en modell som ligner mye på pensjonsordningene i privat sektor.

Erik Orskaug, sjeføkonom i fagorganisasjonen Unio, sier regjeringens modell kan være et levelig utgangspunkt.

– Det vil bli mer forutsigbare kostnader for arbeidsgiver. Det vil fortsatt kunne bli en meget god ordning for arbeidstakerne, og det vil være en ordning som raskere kompenserer ved å jobbe lenger enn den ordningen vi har.

Men modellen har en åpenbar svakhet, påpeker han:

– Omleggingen slår sosialt urettferdig ut, særlig for dem som må gå av tidlig. Vi må finne kompenserende løsninger for dem.

Orskaug sier Unio ønsker seg et eget tillegg målrettet for dem som går av tidlig og ikke jobber ved siden av pensjonen.

– Det vil være et tillegg for sliterne, med noe av det samme formålet som den gamle AFP-en, sier han.

Saken kan bli et hett tema i neste års lønnsoppgjør for offentlig ansatte.

paalh@klassekampen.no


Lørdag 25. mars 2017
VIKTIG: Fleire feminist-veteranar slår ring rundt den omstridde kontantstøtta.
Fredag 24. mars 2017
EXIT: 395 norske statsborgere ­emigrerte til fire muslimske land i 2015. – Alle innvandrere bør tenke på utgangs­strategier, sier skribent.
Torsdag 23. mars 2017
REVERS: Regjeringen vil hasteutnevne fylkesmenn i de nye regionene før sommeren. Men hvis Ap vinner valget, er det ikke sikkert de noensinne får bli fylkesmenn, sier Helga Pedersen.
Onsdag 22. mars 2017
NYE TIDER: Sist Senterpartiet satt i regjering med Arbeiderpartiet, var EØS-avtalen fredet. Det går ikke denne gangen, tror Ola Borten Moe.
Tirsdag 21. mars 2017
URO: Unge i arbeidslivet frykter de får for lav pensjon. Fagbevegelsen girer seg til kamp for en bedre tidligpensjons­ordning.
Mandag 20. mars 2017
UKULTUR: Audun Lysbakkens plan er å tvinge Frp til å diskutere økonomi framfor kultur. – Valgkampen skal ikke handle om Kvikklunsj og juletrær, men om de økende sosiale forskjellene, sier SV-lederen.
Lørdag 18. mars 2017
SPRENGKRAFT: Ei rekkje delegatar arbeider no for at SV skal utvide si liste over hovudkrav med eitt punkt: kamp for atomvåpenforbod. SV-leiinga avviser ikkje kravet.
Fredag 17. mars 2017
BOOST: Elevene på yrkesfag klarer overgangen til videregående skole langt bedre enn sine jevnaldrende på allmennfag, viser ny forskning fra NTNU.
Torsdag 16. mars 2017
KAMP: SVs partisekretær Kari Elisabeth Kaski vil forby omskjæring av guttebarn. Lederduoen Audun Lysbakken og Snorre Valen advarer mot forslaget.
Onsdag 15. mars 2017
ULIKT: I dag legg Audun Lysbakken fram «35 tiltak for et rettferdig Norge». Han innrømmer at Noreg ikkje blir rettferdig, sjølv om han får gjennomslag for alle 35.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk