Tirsdag 21. mars 2017
Bekymret: Åsne S. Refsdal frykter for pensjonen til sine jevnaldrende. Hun mener unge bør sette seg mer inn i pensjonsordningene.
4 av 10 unge tror ikke de vil få god nok pensjon til å få en «god pensjonisttilværelse»:
Unge frykter for pensjonen
Undersak

Vil mobilisere unge arbeidere til pensjonskamp

– At unge er bekymret for sin egen pensjon er ikke rart. Alderspensjonen i folketrygden skal reduseres, og særlig vi unge må ta støyten, sier Åsne Skjelbred Refsdal til Klassekampen.

Refsdal er 36 år og ansatt i Landbruksdirektoratet, men for tida jobber hun som heltidstillitsvalgt for LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag (NTL). Hun står i spissen for en konferanse som skal samle mer enn 150 unge under 45 år for å diskutere pensjon. Konferansen holdes 27. mars.

– Vi må forstå konsekvensene av pensjonsreformen og forsøke å gjøre noe med det.

– Kan man ikke bare jobbe noen år ekstra, slik reformen legger opp til?

– Det høres jo ut som at alle kan velge å stå lenge i jobb, men slik er det ikke. Systemet er en belønning for dem som har rolige jobber og er utrolig urettferdig for dem som har tunge fysiske jobber, og for andre som trenger å gå av tidlig, sier Refsdal.

– I din jobb går vel dette greit?

– Per i dag ser det bra ut for meg, men jeg vet jo ikke. Jeg vil ha et system som sikrer alle. Det handler om solidaritet.

Erik Orskaug
URO: Unge i arbeidslivet frykter de får for lav pensjon. Fagbevegelsen girer seg til kamp for en bedre tidligpensjons­ordning.

Pensjon

Kommer du til å få nok i pensjon til å ha en ok pensjons­tilværelse? Hvordan du svarer på det spørsmålet, avhenger trolig i stor grad av hvor gammel du er.

Ifølge en fersk undersøkelse gjort av Opinion på oppdrag for pensjons­giganten KLP er det et tydelig skille i synet på framtidig pensjon:

Blant de over 50 år, svarer 40 prosent ja til at de vil få levelig pensjon. Kun 22 prosent svarer nei.

Blant de under 30 år, svarer hele 45 prosent nei, og bare 23 prosent ja. Også blant offentlig ansatte, som tradisjonelt har hatt gode pensjonsordninger, er det langt flere unge som svarer nei (34 prosent) enn ja (23 prosent).

Fakta

Pensjon:

• Hovedregelen i folketrygden er at alle år i arbeid teller for hva man får i pensjon. Desto tidligere du tar ut pensjon, desto mindre får du per år.

• Levealdersjusteringen i folketrygden innebærer at pensjonen går ned i takt med at gjennomsnittlig levealder går opp. Denne mekanismen blir gradvis innført, og dermed rammes de som i dag er unge hardere enn de eldre.

• Pensjonsordningene i offentlig sektor skal reformeres, for å bli mer i tråd med folketrygden. Det kan bli del av lønnsoppgjøret i 2018.

Må jobbe lenge

Et sentralt mål med pensjonsreformen som ble vedtatt i 2005, var å få folk til å jobbe lenger og ta ut pensjon seinere. Noen av de viktigste virkemidlene for å oppnå det, var å belønne lange karrierer ved å gi mer i pensjon for hvert ekstra år man jobber, og å kutte hardt i pensjonene for dem som går av tidlig.

Undersøkelsen viser at unge har tatt hintet. Mens 30 prosent av dem som er over 50 år ser for seg å gå av med pensjon mellom 62 og 64 års alder, tror bare 20 prosent av de under 30 år at de kan gå av så tidlig.

Pensjonsundersøkelsen har gjort en rundspørring blant kommunale arbeids­givere om hvordan de ønsker at pensjonsordningene for offentlig ansatte skal fungere. De to viktigste ønskene arbeidsgiverne har, er å få mer forutsigbare pensjonsutgifter og å få de ansatte til å jobbe lenger.

Sikre sliterne

For tida pågår det en omfattende prosess for å tilpasse pensjonsordningene for offentlig ansatte til den nye folketrygden. Regjeringen har foreslått en modell som ligner mye på pensjonsordningene i privat sektor.

Erik Orskaug, sjeføkonom i fagorganisasjonen Unio, sier regjeringens modell kan være et levelig utgangspunkt.

– Det vil bli mer forutsigbare kostnader for arbeidsgiver. Det vil fortsatt kunne bli en meget god ordning for arbeidstakerne, og det vil være en ordning som raskere kompenserer ved å jobbe lenger enn den ordningen vi har.

Men modellen har en åpenbar svakhet, påpeker han:

– Omleggingen slår sosialt urettferdig ut, særlig for dem som må gå av tidlig. Vi må finne kompenserende løsninger for dem.

Orskaug sier Unio ønsker seg et eget tillegg målrettet for dem som går av tidlig og ikke jobber ved siden av pensjonen.

– Det vil være et tillegg for sliterne, med noe av det samme formålet som den gamle AFP-en, sier han.

Saken kan bli et hett tema i neste års lønnsoppgjør for offentlig ansatte.

paalh@klassekampen.no

Fredag 21. juli 2017
FORNØYD: I en valgkampreklame på radio hevder Høyre at det har blitt ­lavere ledighet og høyere vekst de fire siste årene. Det stemmer ikke.
Torsdag 20. juli 2017
OPP: Omfanget av arbeidskraftinnleie øker. I Oslo-området er rundt hver sjette bygningsarbeider innleid. Fellesforbundet mener det trengs strengere regulering.
Onsdag 19. juli 2017
HARD NØTT: Jonas Gahr Støre innrømmer at det er svært vanskelig å hindre større forskjeller, men mener en styrket fagbevegelse er et godt sted å starte.
Tirsdag 18. juli 2017
ALEINE: Medan EU og OECD publiserer fattigdomstal, har Statistisk sentralbyrå gått over til omgrepet låginntekt. Det meiner omgrepet «fattig» blir for sterkt i norsk samanheng.
Mandag 17. juli 2017
Fattigdom: Barnefattigdommen i Norge har økt kraftig. Organisasjoner for vanskeligstilte i Norge krever strakstiltak.
Lørdag 15. juli 2017
FORSKJELL: Norsk arbeidsliv blir tryggare, tydar tal frå Arbeidstilsynet. Men det gjeld ikkje utanlandske arbeids­takarar. – Uakseptabelt, seier LO-topp.
Fredag 14. juli 2017
INNSATS: Arbeidsmiljøloven settes til side for å gjennomføre et skippertak på vedlikehold. Tillitsvalgt mener Forsvaret kaller vanlig arbeid for «øvelse» for å unngå normale arbeidstidsregler.
Torsdag 13. juli 2017
DYRT: Venner og fagfolk samlet inn penger så Ronny Bjørnestad kunne kjøpe en kur mot hepatitt C i utlandet. Det kostet 7500 kroner. I Norge koster samme medisin over en halv million.
Onsdag 12. juli 2017
MAKTA RÅR: Høy ulikhet avler motstand mot velferdsordninger, minoriteter og omfordeling i delene av befolkningen med mest makt, viser ny forskning. Det vinner høyrekrefter på.
Tirsdag 11. juli 2017
STRYK: Heimevernet mangler utstyr, trener for lite, og får ikke rekruttert befal med rett kompetanse. I en gradert årsrapport for 2016 gir forsvarssjefen Heimevernet strykkarakter.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk