Tirsdag 21. mars 2017
Bekymret: Åsne S. Refsdal frykter for pensjonen til sine jevnaldrende. Hun mener unge bør sette seg mer inn i pensjonsordningene.
4 av 10 unge tror ikke de vil få god nok pensjon til å få en «god pensjonisttilværelse»:
Unge frykter for pensjonen
Undersak

Vil mobilisere unge arbeidere til pensjonskamp

– At unge er bekymret for sin egen pensjon er ikke rart. Alderspensjonen i folketrygden skal reduseres, og særlig vi unge må ta støyten, sier Åsne Skjelbred Refsdal til Klassekampen.

Refsdal er 36 år og ansatt i Landbruksdirektoratet, men for tida jobber hun som heltidstillitsvalgt for LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag (NTL). Hun står i spissen for en konferanse som skal samle mer enn 150 unge under 45 år for å diskutere pensjon. Konferansen holdes 27. mars.

– Vi må forstå konsekvensene av pensjonsreformen og forsøke å gjøre noe med det.

– Kan man ikke bare jobbe noen år ekstra, slik reformen legger opp til?

– Det høres jo ut som at alle kan velge å stå lenge i jobb, men slik er det ikke. Systemet er en belønning for dem som har rolige jobber og er utrolig urettferdig for dem som har tunge fysiske jobber, og for andre som trenger å gå av tidlig, sier Refsdal.

– I din jobb går vel dette greit?

– Per i dag ser det bra ut for meg, men jeg vet jo ikke. Jeg vil ha et system som sikrer alle. Det handler om solidaritet.

Erik Orskaug
URO: Unge i arbeidslivet frykter de får for lav pensjon. Fagbevegelsen girer seg til kamp for en bedre tidligpensjons­ordning.

Pensjon

Kommer du til å få nok i pensjon til å ha en ok pensjons­tilværelse? Hvordan du svarer på det spørsmålet, avhenger trolig i stor grad av hvor gammel du er.

Ifølge en fersk undersøkelse gjort av Opinion på oppdrag for pensjons­giganten KLP er det et tydelig skille i synet på framtidig pensjon:

Blant de over 50 år, svarer 40 prosent ja til at de vil få levelig pensjon. Kun 22 prosent svarer nei.

Blant de under 30 år, svarer hele 45 prosent nei, og bare 23 prosent ja. Også blant offentlig ansatte, som tradisjonelt har hatt gode pensjonsordninger, er det langt flere unge som svarer nei (34 prosent) enn ja (23 prosent).

Fakta

Pensjon:

• Hovedregelen i folketrygden er at alle år i arbeid teller for hva man får i pensjon. Desto tidligere du tar ut pensjon, desto mindre får du per år.

• Levealdersjusteringen i folketrygden innebærer at pensjonen går ned i takt med at gjennomsnittlig levealder går opp. Denne mekanismen blir gradvis innført, og dermed rammes de som i dag er unge hardere enn de eldre.

• Pensjonsordningene i offentlig sektor skal reformeres, for å bli mer i tråd med folketrygden. Det kan bli del av lønnsoppgjøret i 2018.


Må jobbe lenge

Et sentralt mål med pensjonsreformen som ble vedtatt i 2005, var å få folk til å jobbe lenger og ta ut pensjon seinere. Noen av de viktigste virkemidlene for å oppnå det, var å belønne lange karrierer ved å gi mer i pensjon for hvert ekstra år man jobber, og å kutte hardt i pensjonene for dem som går av tidlig.

Undersøkelsen viser at unge har tatt hintet. Mens 30 prosent av dem som er over 50 år ser for seg å gå av med pensjon mellom 62 og 64 års alder, tror bare 20 prosent av de under 30 år at de kan gå av så tidlig.

Pensjonsundersøkelsen har gjort en rundspørring blant kommunale arbeids­givere om hvordan de ønsker at pensjonsordningene for offentlig ansatte skal fungere. De to viktigste ønskene arbeidsgiverne har, er å få mer forutsigbare pensjonsutgifter og å få de ansatte til å jobbe lenger.


Sikre sliterne

For tida pågår det en omfattende prosess for å tilpasse pensjonsordningene for offentlig ansatte til den nye folketrygden. Regjeringen har foreslått en modell som ligner mye på pensjonsordningene i privat sektor.

Erik Orskaug, sjeføkonom i fagorganisasjonen Unio, sier regjeringens modell kan være et levelig utgangspunkt.

– Det vil bli mer forutsigbare kostnader for arbeidsgiver. Det vil fortsatt kunne bli en meget god ordning for arbeidstakerne, og det vil være en ordning som raskere kompenserer ved å jobbe lenger enn den ordningen vi har.

Men modellen har en åpenbar svakhet, påpeker han:

– Omleggingen slår sosialt urettferdig ut, særlig for dem som må gå av tidlig. Vi må finne kompenserende løsninger for dem.

Orskaug sier Unio ønsker seg et eget tillegg målrettet for dem som går av tidlig og ikke jobber ved siden av pensjonen.

– Det vil være et tillegg for sliterne, med noe av det samme formålet som den gamle AFP-en, sier han.

Saken kan bli et hett tema i neste års lønnsoppgjør for offentlig ansatte.

paalh@klassekampen.no


Tirsdag 25. april 2017
TRUGA: SV, Senterpartiet, KrF og Venstre vil alle gå mot regjeringas framlegg om å leggje ned akuttkirurgien i Odda. Førebels sit Arbeidarpartiet på gjerdet.
Mandag 24. april 2017
EVIG LIV: Høgre godtar seg over Ap-vedtaket om å fjerne K-en i KRLE. Men i Ap-leiinga er dei allereie klare for å forhandle vekk vedtaket.
Lørdag 22. april 2017
SPENT: Russland mener Norge eskalerer spenningen i nord ved å invitere Natos parlamentarikere til Svalbard. Frps Christian Tybring-Gjedde sier russernes kritikk er overdreven.
Fredag 21. april 2017
NEI: Det blir ikkje store endringar i Aps asylpolitikk, viser ei rundspørring i fylkeslaga. Men fleire tek til ords for at ein bør betre forholda for einslege mindreårige asylsøkjarar.
Torsdag 20. april 2017
STRAMMAR INN: Ti av fylkeslaga i Ap er no interesserte i å avgrense profitten på velferdstenester. Barnehagesektoren peikar seg ut.
Onsdag 19. april 2017
KRITISK: Direktør for læringsplattformen Itslearning advarer mot å slippe Google til i norsk skole. Han tror barnas personvern kan bli skadelidende.
Tirsdag 18. april 2017
REDDE: Kvinnefronten gir overgrepsoffer ei plattform til å fortelja historiene sine. Marika Lejon trur mange ber på opplevingane sine aleine i frykt for å ikkje bli trudd.
Onsdag 12. april 2017
BLÅSKJERM: Torbjørn Røe Isaksen vil ikke bruke en halv milliard ­kroner årlig på å kjøpe pc eller nettbrett til hver elev.
Tirsdag 11. april 2017
ØKNING: Til tross for at det ekstreme islamistiske miljøet i Norge er svekket, forventer terrorforsker Petter Nesser en økning i antallet islamistiske terrorangrep i både Norge og Europa.
Mandag 10. april 2017
RAUDGRØNT: Med 85 mandat får Ap og Senterpartiet knappast mogleg fleirtal på Stor­tinget i ny måling. Grunnen: SV, Venstre, KrF, MDG og Raudt er under sperre­grensa.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk