Tirsdag 21. mars 2017
ØNSKER ENDRING: John Arne Markussen mener dagens produksjonsstøtte bør erstattes med direkte støtte til redaksjoner og fritak for arbeidsgiveravgift.Foto: Tom Henning Bratlie
• Snart har Dagbladet høyere digitalopplag enn papiropplag • Kan kvalifisere til pressestøtte allerede i år
Kan søke pressestøtte
– Avisa Dagbladet er på mange måter i ferd med å bli en abonnementsavis, sier sjef­redaktør John Arne Markussen. Veksten i digital brukerbetaling åpner for at avisa kan kvalifisere for presse­støtte i år.

Medier

Dagbladets opplagsfall har vært langvarig og brutalt. Da avisa nådde middagshøyden i 1994, lå opplaget på 228.834 eksemplarer. I fjor endte papiravisas opplag på 46.250.

Den gangen var John Arne Markussen stasjonert i USA som avisas korrespondent. I dag er han sjefredaktør og skal lose Dagbladet gjennom de største endringene i avisas 148 år lange historie.

De siste årene har avisa lagt ned mye ressurser internt på å utvikle en digital abonnementsmodell. Dagbladet+ ble lansert i 2015. Allerede i år vil antallet digitale abonnenter passere antallet som kjøper tabloidavisa i papirformat (se grafikk).

– Veksten i antall digitale abonnenter er såpass stor at vi faktisk holder på å endre hele vår forretningsmodell. Vi har fått et nytt inntektsbein å stå på, sier Markussen.

– Tabloidavisa Dagbladet blir abonnementsavis. Har det utløst identitetskrise i avisa?

– Nei, nei. Men for to og et halvt år siden hadde vi ikke en eneste abonnent. Vi begynte helt på skratsj. Nå er vi snart større på abonnement enn i løssalg. Målt i trafikk på nett er vi også det nest største kommersielle mediehuset i landet, etter VG. Det har tatt tid å venne seg til den nye situasjonen, som også krever at vi endrer måten vi kommuniserer på eksternt.

Fakta

Pressestøtte i endring:

• Mediemangfoldsutvalget foreslo nylig flere endringer i pressestøtten, blant annet tidsbegrenset fritak for arbeidsgiveravgift og mindre strenge regler for utbytte.

• Dagbladet vil i år få flere digitale abonnenter enn kjøpere av papiravisa. Dette åpner for at avisa kan kvalifisere for å motta pressestøtte.

• Løssalgsavisene VG og Dagbladet ble holdt utenfor pressestøtten da ordningen ble etablert i 1969.

Markussen presiserer at Dagbladet også består av et stort, reklamefinansiert nettsted – db.no.

Kan søke pressestøtte

I fjor endte det godkjente opplaget til Dagbladet på 75.321. Av dette sto papiropplaget for 46.250. Det digitale opplaget økte til 29.071, som inkluderer Dagbladet+ og abonnenter på e-avisa.

Med samme fart vil det digitale opplaget ifølge Dagbladets interne prognoser bli 43.607 i år. Nedgangen på papir vil fortsette, til om lag 37.000 eksemplarer, altså over 6000 færre enn digitalt.

Denne milepælen i Dagbladets historie har også en annen konsekvens, som i teorien kan føre til store bevegelser i det norske medielandskapet:

I dag er det kun abonnementsaviser som kvalifiserer til å motta såkalt produksjonsstøtte. Bortsett fra det generelle momsfritaket, som alle nyhetsaviser får både digitalt og på papir, er produksjonsstøtten det viktigste virkemiddelet i den statlige pressestøttepolitikken. De største mottakerne er såkalte meningsbærende, riksspredte aviser, som Klassekampen, Vårt Land og Nationen.

Allerede da han var konserndirektør i Berner Gruppen, markerte Markussen seg som en kritiker av innretningen på dagens pressestøtteordning. Nå kan Dagbladet også kvalifisere til å søke om den samme støtten, hvis den blir definert som abonnementsavis.

– Vil ikke kvalifisere

Men om Dagbladet og dets eier Aller Media posisjonerer seg for pressestøtte, kan Markussen ikke gi et klart svar på.

– Jeg vil ikke si at vi er i ferd med å søke pressestøtte. Det jeg kan si, er at vi hele tida vurderer rammevilkårene som finnes opp mot vår egen situasjon. Så kan man tolke det som man vil, sier han.

Ifølge forskriftene for tildeling av produksjonsstøtte må aviser som søker om produksjonsstøtte, selge «minst halvparten av sitt godkjente netto opplag gjennom abonnement». Det nåløyet vil Dagbladet passere en gang i år.

For de andre avisene som deler på denne potten, kan det bety at beløpet de mottar blir kraftig kuttet, hvis Dagbladet får støtte for like mange abonnenter som for eksempel Vårt Land og Klassekampen til sammen.

Med det danske mediekonsernet Aller Media som eier, er det uansett et åpent spørsmål om dagens vilkår for produksjonsstøtte vil være attraktive for Dagbladet. Ifølge regelverket må driftsmarginene ikke overstige 10 prosent. Avisa må heller ikke gå med større overskudd enn to millioner kroner etter skatt. Mulig­heten for å betale utbytte til eierne er også begrenset til én million kroner i året.

Endring i emning

Men de stramme vilkårene kan være i endring. Det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget foreslo nylig å myke opp reglene for utbytte. Skulle utvalgets anbefalinger bli vedtatt, vil det gi større rom for aviser med høy egenkapital og relativt lite i pressestøtte.

– Med de resultatene Dagbladet har hatt de siste årene, vil vi trolig ikke kvalifisere til pressestøtte. Resultatene er kanskje litt for gode, sier Markussen.

Hvis han kunne velge, hadde han heller sett at produksjonsstøtten ble lagt på historiens skraphaug. Kartet stemmer ikke lenger med terrenget, slik Markussen ser det. Dette til tross for at regjeringen for tre år siden åpnet for at avisene også kunne få støtte for digitale abonnenter.

– Dagens ordning virker konserverende og avhengighetsskapende. Jeg har sans for den danske ordningen, som også Mediemangfoldsutvalget omtaler i sin rapport. Nemlig at det gis støtte til aktører som lager norsk redaksjonelt innhold, som fremmer norsk journalistikk – i stedet for aviser basert på deres opplagstall. Og så bør det være et tak på hvor mye hver aktør kan hente ut, sier Markussen.

VG+ passerte 100.000

Mens Dagbladet først blir størst digitalt i år, har konkurrentene i VG-huset allerede passert denne milepælen. Det skjedde i fjor høst, forteller Jane Throndsen, som er redaktør for VG+ og direktør for digitale brukerinntekter. Nå er det digitale opplaget 103.000. Papiropplaget i fjor endte på 96.988.

– Våre digitale inntekter øker, og vi har fått et nytt inntektsbein gjennom brukerbetaling på nett. Også i annonsemarkedet har det gått over all forventning ved inngangen av året, sier hun.

– Foregår det noen diskusjon internt i VG om det kan bli aktuelt å søke pressestøtte?

– Støtteordningene vi har i dag, er utdaterte. Det digitale skiftet har ført til helt nye forretningsmodeller i mediebransjen, og det må finnes andre løsninger enn den tradisjonelle pressestøtten.

jonas.braekke@klassekampen.no

Onsdag 20. september 2017
I dag mister 1,8 millioner nordmenn NRKs kanaler i FM-radioene sine. Kritikerne og optimistene er uenige i det meste om slukkingen av FM-­båndet, men enes om at det er bilistene som påvirkes mest.
Tirsdag 19. september 2017
Per Kleivas bilder vil leve videre etter at kunstneren døde i helga, fastslår kunsthistorikere. – Han var et av sin tids viktigste tidsvitner, med poetisk og poengtert slagkraft, sier Øivind Storm Bjerke.
Mandag 18. september 2017
Seks av ti norske annonsører har større tillit til annonsekvaliteten i norske medier enn i utenlandske. Et fåtall ser Google og Facebooks enorme vekst i det digitale annonsemarkedet som en fordel.
Lørdag 16. september 2017
Facebook og Google får stadig mer kontroll over nasjonale mediers forretningsmodell, ifølge dansk rapport. Torry Pedersen i Schibsted mener norske medie­hus må samarbeide tettere.
Fredag 15. september 2017
«Begynnelser» startar med slutten og arbeider seg bakover i tid. I sin nye roman granskar Carl Frode Tiller kva for val som avgjer kor vi endar opp i livet.
Torsdag 14. september 2017
En ny rapport slår fast at ti globale teknologi- og mediegiganter er i ferd med å få full kontroll over dansk mediebransje. Det haster å gjøre noe i Norge også, mener medietopper.
Onsdag 13. september 2017
Fremskrittspartiet fikk mer enn dobbelt så mange delinger og reaksjoner på Facebook som Ap i valgkampen.
Tirsdag 12. september 2017
Ti av landets tjue største aviser ga råd til sine lesere om hva de burde stemme under årets valg. Men redaktørene avviser at partipressen er på vei tilbake.
Mandag 11. september 2017
Står regjerings­alternativene for ulike veivalg i kultur­politikken? Ideologisk ja, i praksis nei, svarer forskere.
Lørdag 9. september 2017
I ti år ledet de Utenriksdepartementet fra Victoria terrasse i Oslo. Nå advarer fire tidligere utenriksministre regjeringen mot å samlokalisere departementet i nytt regjeringskvartal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk