Tirsdag 21. mars 2017
ØNSKER ENDRING: John Arne Markussen mener dagens produksjonsstøtte bør erstattes med direkte støtte til redaksjoner og fritak for arbeidsgiveravgift.Foto: Tom Henning Bratlie
• Snart har Dagbladet høyere digitalopplag enn papiropplag • Kan kvalifisere til pressestøtte allerede i år
Kan søke pressestøtte
– Avisa Dagbladet er på mange måter i ferd med å bli en abonnementsavis, sier sjef­redaktør John Arne Markussen. Veksten i digital brukerbetaling åpner for at avisa kan kvalifisere for presse­støtte i år.

Medier

Dagbladets opplagsfall har vært langvarig og brutalt. Da avisa nådde middagshøyden i 1994, lå opplaget på 228.834 eksemplarer. I fjor endte papiravisas opplag på 46.250.

Den gangen var John Arne Markussen stasjonert i USA som avisas korrespondent. I dag er han sjefredaktør og skal lose Dagbladet gjennom de største endringene i avisas 148 år lange historie.

De siste årene har avisa lagt ned mye ressurser internt på å utvikle en digital abonnementsmodell. Dagbladet+ ble lansert i 2015. Allerede i år vil antallet digitale abonnenter passere antallet som kjøper tabloidavisa i papirformat (se grafikk).

– Veksten i antall digitale abonnenter er såpass stor at vi faktisk holder på å endre hele vår forretningsmodell. Vi har fått et nytt inntektsbein å stå på, sier Markussen.

– Tabloidavisa Dagbladet blir abonnementsavis. Har det utløst identitetskrise i avisa?

– Nei, nei. Men for to og et halvt år siden hadde vi ikke en eneste abonnent. Vi begynte helt på skratsj. Nå er vi snart større på abonnement enn i løssalg. Målt i trafikk på nett er vi også det nest største kommersielle mediehuset i landet, etter VG. Det har tatt tid å venne seg til den nye situasjonen, som også krever at vi endrer måten vi kommuniserer på eksternt.

Fakta

Pressestøtte i endring:

• Mediemangfoldsutvalget foreslo nylig flere endringer i pressestøtten, blant annet tidsbegrenset fritak for arbeidsgiveravgift og mindre strenge regler for utbytte.

• Dagbladet vil i år få flere digitale abonnenter enn kjøpere av papiravisa. Dette åpner for at avisa kan kvalifisere for å motta pressestøtte.

• Løssalgsavisene VG og Dagbladet ble holdt utenfor pressestøtten da ordningen ble etablert i 1969.

Markussen presiserer at Dagbladet også består av et stort, reklamefinansiert nettsted – db.no.

Kan søke pressestøtte

I fjor endte det godkjente opplaget til Dagbladet på 75.321. Av dette sto papiropplaget for 46.250. Det digitale opplaget økte til 29.071, som inkluderer Dagbladet+ og abonnenter på e-avisa.

Med samme fart vil det digitale opplaget ifølge Dagbladets interne prognoser bli 43.607 i år. Nedgangen på papir vil fortsette, til om lag 37.000 eksemplarer, altså over 6000 færre enn digitalt.

Denne milepælen i Dagbladets historie har også en annen konsekvens, som i teorien kan føre til store bevegelser i det norske medielandskapet:

I dag er det kun abonnementsaviser som kvalifiserer til å motta såkalt produksjonsstøtte. Bortsett fra det generelle momsfritaket, som alle nyhetsaviser får både digitalt og på papir, er produksjonsstøtten det viktigste virkemiddelet i den statlige pressestøttepolitikken. De største mottakerne er såkalte meningsbærende, riksspredte aviser, som Klassekampen, Vårt Land og Nationen.

Allerede da han var konserndirektør i Berner Gruppen, markerte Markussen seg som en kritiker av innretningen på dagens pressestøtteordning. Nå kan Dagbladet også kvalifisere til å søke om den samme støtten, hvis den blir definert som abonnementsavis.

– Vil ikke kvalifisere

Men om Dagbladet og dets eier Aller Media posisjonerer seg for pressestøtte, kan Markussen ikke gi et klart svar på.

– Jeg vil ikke si at vi er i ferd med å søke pressestøtte. Det jeg kan si, er at vi hele tida vurderer rammevilkårene som finnes opp mot vår egen situasjon. Så kan man tolke det som man vil, sier han.

Ifølge forskriftene for tildeling av produksjonsstøtte må aviser som søker om produksjonsstøtte, selge «minst halvparten av sitt godkjente netto opplag gjennom abonnement». Det nåløyet vil Dagbladet passere en gang i år.

For de andre avisene som deler på denne potten, kan det bety at beløpet de mottar blir kraftig kuttet, hvis Dagbladet får støtte for like mange abonnenter som for eksempel Vårt Land og Klassekampen til sammen.

Med det danske mediekonsernet Aller Media som eier, er det uansett et åpent spørsmål om dagens vilkår for produksjonsstøtte vil være attraktive for Dagbladet. Ifølge regelverket må driftsmarginene ikke overstige 10 prosent. Avisa må heller ikke gå med større overskudd enn to millioner kroner etter skatt. Mulig­heten for å betale utbytte til eierne er også begrenset til én million kroner i året.

Endring i emning

Men de stramme vilkårene kan være i endring. Det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget foreslo nylig å myke opp reglene for utbytte. Skulle utvalgets anbefalinger bli vedtatt, vil det gi større rom for aviser med høy egenkapital og relativt lite i pressestøtte.

– Med de resultatene Dagbladet har hatt de siste årene, vil vi trolig ikke kvalifisere til pressestøtte. Resultatene er kanskje litt for gode, sier Markussen.

Hvis han kunne velge, hadde han heller sett at produksjonsstøtten ble lagt på historiens skraphaug. Kartet stemmer ikke lenger med terrenget, slik Markussen ser det. Dette til tross for at regjeringen for tre år siden åpnet for at avisene også kunne få støtte for digitale abonnenter.

– Dagens ordning virker konserverende og avhengighetsskapende. Jeg har sans for den danske ordningen, som også Mediemangfoldsutvalget omtaler i sin rapport. Nemlig at det gis støtte til aktører som lager norsk redaksjonelt innhold, som fremmer norsk journalistikk – i stedet for aviser basert på deres opplagstall. Og så bør det være et tak på hvor mye hver aktør kan hente ut, sier Markussen.

VG+ passerte 100.000

Mens Dagbladet først blir størst digitalt i år, har konkurrentene i VG-huset allerede passert denne milepælen. Det skjedde i fjor høst, forteller Jane Throndsen, som er redaktør for VG+ og direktør for digitale brukerinntekter. Nå er det digitale opplaget 103.000. Papiropplaget i fjor endte på 96.988.

– Våre digitale inntekter øker, og vi har fått et nytt inntektsbein gjennom brukerbetaling på nett. Også i annonsemarkedet har det gått over all forventning ved inngangen av året, sier hun.

– Foregår det noen diskusjon internt i VG om det kan bli aktuelt å søke pressestøtte?

– Støtteordningene vi har i dag, er utdaterte. Det digitale skiftet har ført til helt nye forretningsmodeller i mediebransjen, og det må finnes andre løsninger enn den tradisjonelle pressestøtten.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk