Mandag 20. mars 2017
BORTE: Serien «Mammon» finnes ikke på nett-tv. NRK vil ikke betale det Norsk filmforbund krever av vederlag til sine medlemmer, og dermed fikk ikke NRK rett til å legge den ut til evig tid. FOTO: NRK
• NRK ville ha «Mammon» på nett-tv til evig tid • Flere nekter å skrive under kontrakt på ny serie
Serier forsvinner fra NRK
Undersak

Skuespillerne kjemper mot TV 2

Norske skuespillere kjemper også om rettigheter i film og tv-serier, i likhet med filmarbeiderne. Forrige mandag vedtok Norsk Skuespillerforbund å påby sine medlemmer å si nei til arbeidskontrakter som er dårligere enn gjeldende tariffavtaler.

Ifølge forbundet forsøker både TV 2 og TV Norge å få skuespillere til å si fra seg rettighetene til såkalt tredjepartsdistribusjon. Det vil si at skuespillerne ikke får betalt dersom en tv-serie selges videre til andre som tjener penger på å videreformidle den, for eksempel kabelselskaper som Get og Canal Digital. I stedet vil tv-selskapene kjøpe alle rettighetene til bruk og videresalg med én gang.

– Når du er involvert kreativt i et produkt, får du opphavsrett, som er en slags eiendomsrett til dette produktet. Da skal man også ha en del av gevinsten, sier Knut Alfsen, forbundsleder i Norsk Skuespillerforbund.

– Vil det ikke i mange tilfeller være bedre for skuespilleren å få en engangssum for disse rettighetene?

– Det avhenger selvfølgelig av hvor stor summen er. Men når noe blir en stor suksess, blir det lite avkastning dersom man har solgt ut rettighetene. For «Lilyhammer» fikk for eksempel en av skuespillerne betalt over 120.000 kroner i vederlagspenger ett enkelt år. Når noe plutselig treffer, er det penger i dette.

TV 2 og TVNorge sa til VG i forrige uke at striden handler om hvorvidt de i det hele tatt får vist seriene på tv.

«Hvis produsentene ikke kan gi oss rettighetene til å vise programmet på tv, kan vi heller ikke påta oss å finansiere produksjonen», skrev juridisk direktør Thomas Myrbostad i TV 2 i en e-post til avisa.

Jan Toreg
Ivar Køhn
Striden mellom NRK og Norsk filmforbund fører til at publikum ikke får se populære serier på nett-tv. I dag starter filmarbeidernes boikott av statskanalen.

NRK

«Mammon», «Kampen for tilværelsen», «Øyevitne», «Lilyhammer» og «Snøfall».

Det er bare noen av tv-suksessene som NRK har brukt millioner av lisenspenger på, men som ikke er tilgjengelige på statskanalens nett-tv. Årsaken er en langvarig strid med regissører og andre filmarbeidere om opphavsrett, som har kulminert i en boikott som starter i dag.

Dramasjef i NRK, Ivar Køhn, synes det er veldig synd at publikum ikke får se populære serier etter at de har gått på tv.

– Vi blir stadig vekk kontaktet av folk som spør hvorfor seriene ikke ligger ute. Det skaper et dårlig omdømme for NRK, og det er uforståelig for folk at vi kan bruke så mye penger på drama og ikke få lov til å vise det, sier Køhn.

Fakta

Krever kollektiv avtale:

• Onsdag i forrige uke oppfordret fem filmforbund sine medlemmer til å si nei til jobb for NRK fra og med mandag 20. mars.

• Norsk filmforbund krever at NRK inngår en kollektiv rammeavtale.

• Individuelle forhandlinger om lønn- og arbeidsvilkår gjør at frilansere må godta svært dårlige vilkår, mener Film­forbundet.

– Ballen er hos NRK

Onsdag i forrige uke sendte fem filmforbund ut en e-post til sine medlemmer der de oppfordrer om ikke å ta jobber for NRK fra og med i dag. Grunnen er at NRK ikke vil inngå en kollektiv rammeavtale, men forhandle individuelt med filmarbeiderne om lønns- og arbeidsvilkår.

Det fører til at frilansere må godta svært dårlige vilkår, ifølge Norsk filmforbund.

– NRK må sette seg ned og snakke med filmforbundet for å komme fram til en avtale. Ballen har ligget hos dem i mange år, sier Jan Toreg.

Han har jobbet som regissør, klipper og manusforfatter i nesten 50 år, blant annet for NRK. Nå er han pensjonist, men jobber som gjesteforeleser ved Filmskolen i Lillehammer. Han mener at NRK bør se til rammeavtalen mellom Norsk filmforbund og Virke Produsentforeningen, noe han også har skrevet om i filmmagasinet Rushprint.

– Det er veldig arrogant å ikke ville forhandle og å se at det ligger et rammeverk der ute som er veldig enkelt å forholde seg til, sier Toreg.

Medlemmer blir presset

Et stridsspørsmål er hva filmarbeiderne skal få i vederlag for NRKs bruk av rettigheter. De som skaper et åndsverk, deriblant regissører av tv-serier, har opphavsrett til verket i 70 år etter sin død og rett til rimelig vederlag for bruk av rettighetene.

NRK vil sikre seg retten til å legge ut serier på sine plattformer til evig tid. Norsk filmforbund er skeptisk til en så lang utnyttelse, og mener at en slik bruk i så fall forutsetter en kollektiv avtale med kollektiv betaling.

– NRK presser våre medlemmer enkeltvis hele tida. Vi må få på plass de samme vilkårene som alle andre aktører aksepterer, sier Bjørn Brem, forbundsadvokat i Norsk filmforbund.

Flere av de involverte i den kommende NRK-serien «Hjemmebane», med Ane Dahl Torp i hovedrollen, har nektet å signere kontrakt med NRK fordi rettighets­spørsmålet ikke er avklart.

Uenige om betalingen

Filmforbundet inngikk en avtale om bruk av opphavsrett med Virke Produsentforeningen i fjor, som minst 120 produsenter følger. NRK er imidlertid skeptisk til at vederlagene betales til og fordeles av Filmforbundets organ for rettighetsforvaltning (FOR).

– Vi går gjerne i dialog med Norsk filmforbund om vilkårene for oppdragstakeravtalene. Men det at en fagforening også skal sitte på alle nåværende og framtidige opphavsretter til sine medlemmer, er en ny situasjon, som vi verken ser behovet for eller konsekvensene av, sier Ivar Køhn, dramasjef i NRK.

Bjørn Brem i Norsk filmforbund mener at det er umulig for den enkelte filmarbeider å selv fastsette rimelig pris for evig bruk av en enkelt rettighetshavers rettigheter i et kollektivt verk.

– Vi representerer og forvalter rettigheter for blant annet regissører, fotografer og klippere, og disse gruppene har særlige hensyn som må tas i en fordelingsplan. Dessuten har man allerede utregnet priser for slike rettigheter kollektivt, sier Brem, og viser til arkivavtalen mellom NRK og Norwaco som gjelder for eldre produksjoner.

Nei til «Mammon»

Thrillerserien «Mammon» er en av seriene som ikke ligger på nett-tv fordi NRK ikke ble enige om rettigheter med Norsk sceneinstruktørforening. Foreningen tilbød NRK visningsrett på egne plattformer i flere år, men NRK takket nei.

– Hvorfor er det ikke aktuelt å kjøpe rettigheter for en begrenset periode, Ivar Køhn?

– Det er viktig for oss å stå fast ved at vi skal kunne kjøpe ut rettighetene og gjøre seriene tilgjengelig i ubegrenset tid. Det var vi villig til å betale greit for når det gjaldt «Mammon», sier dramasjefen.

Serier som er laget av eksterne produsenter ligger imidlertid på NRK nett-tv i en begrenset periode. For dramaserien «Nobel» er det sju år.

– Hvorfor er det greit med en kortere periode i dette tilfellet?

– Når det gjelder eksterne produksjoner, kommer en del av pengene fra andre kilder enn NRK, som privat kapital. Siden vi får disse seriene mye billigere enn normalt, må vi også respektere at det er en begrensning på hvor lenge vi kan sende dem, sier Køhn.

mari.vollan@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 20. mars 2017 kl. 09.54
Mandag 24. juli 2017
Kan behovet for sikkerhet og behovet for åpenhet harmoniseres når man bygger en by? Redaktør for ny bok om sikkerhet og arkitektur ønsker mer debatt om det nye regjeringskvartalet.
Lørdag 22. juli 2017
Facebook vil koma mediebransjen i møte med å prøva ut betalt abonnement på såkalla «instant articles».
Fredag 21. juli 2017
Netflix står nå for nesten en firedel av all trafikk i Telenors bredbåndsnett, men det er lite norsk film å se. Det er på tide å ta grep for å sikre norsk innhold, ­mener Norsk filminstitutt.
Torsdag 20. juli 2017
Stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp) mener norske universiteter må iverksette tiltak for å bedre balansen mellom norske og utenlandske forskere.
Onsdag 19. juli 2017
En tredel av VGs annonseinntekter på nett kommer nå fra reklame som etterlikner journalistikk.
Tirsdag 18. juli 2017
EU vil stoppa ungarske lover som råkar eit privat universitet. – Loven begrensar utviklinga av eit uavhengig samfunn, meiner Csilla Czimbalmos i Helsingforskomiteen.
Mandag 17. juli 2017
Den franske presidenten Emmanuel Macron foretrekker sosiale medier og talerstolen fremfor pressen. Tradisjonelle medier mister noe av sin portvakt­funksjon, og det benytter politikerne seg av, sier medieforsker.
Lørdag 15. juli 2017
I sommer lanserer tidligere AKP(m-l)-formann Pål Steigan en ny medie­plattform med arbeidstittel Mot Dag.
Fredag 14. juli 2017
UDI har snudd og innvilgar student­visum til den prisvinnande palestinske filmregissøren Mohamed Jabaly.
Torsdag 13. juli 2017
Jussprofessor Mads Andenæs mener internasjonaliseringen av norske universiteter er med på å sikre at vi får forskning av høy kvalitet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk