En vanlig anklage som rettes mot fredsbevegelsen er at den er «isolasjonistisk». Underforstått ligger premisset om at alternativet til militær makt for å løse internasjonale kriser og konflikter, er passivt å bivåne at grusomheter finner sted. I Norge kommer dette gjerne fra den politiske høyresiden. «Burde vi ikke gjøre noe? Du ser hva som skjedde i Rwanda og Srebrenica.» Eller: «Skal ikke Nato stille opp for Litauen når landet står i fare for å bli angrepet av Russland? Du ser hva som skjedde i Georgia og Ukraina.»