Fredag 17. mars 2017
MEGET I TEKNIKK: 16-åringene Sander Hagen (fra venstre), André Tobiassen og Jørgen Dahle går i første klasse på teknikk og industriell produksjon på Byåsen videregående skole i Trondheim. De er fornøyde med mindre teori, mer praktisk arbeid, mindre klasser og mindre hjemmelekser.
Ny elevundersøkelse fra NTNU om overgangen fra ungdomsskole til videregående skole:
Trives bedre på yrkesfag
Undersak

Lettere å henge på

«Bedre», er svaret fra 16-åringene Sander Hagen, André Tobiassen og Jørgen Dahle når de blir bedt om å beskrive overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole med ett ord.

De går i første klasse på Teknikk og industriell produksjon på Byåsen videregående skole i Trondheim og liker seg godt på verkstedet.

Sammenlignet med fjoråret har de mer praktisk arbeid, mindre klasser med 14 elever, bedre sosialt miljø, mer kontakt med læreren og mindre hjemmelekser.

– Ungdomsskolen var kjedelig. Veldig kjedelig, sier Sander Hagen og får nikk fra kompisene.

Alle beskriver en hverdag med mye stillesitting og skriving, krevende lekser og lite praktisk arbeid. Klassene var store, det var mye støy og, ja, det ble en del skulk.

– Her er det bedre miljø i klassen og alltid noen å være sammen med. Du føler at du er akseptert i gruppa og at du kan være den du er, sier André Tobiassen.

Drømmen for framtida er å reparere og mekke på biler. Dermed møter de opp og gjør mer skolearbeid enn før.

– Jeg føler at jeg henger mer med, sier Dahle, som tror det er lettere å konsentrere seg når man liker temaet og læreren kommer seg rundt til alle.

Foreløpig er de tre verken bekymret for å ikke få læreplass eller å havne i frafallsstatistikken

– Det blir kanskje ikke drømmeplassen med en gang, men jeg hadde ikke gitt opp, sier Hagen.

Per Egil Mjaavatn
BOOST: Elevene på yrkesfag klarer overgangen til videregående skole langt bedre enn sine jevnaldrende på allmennfag, viser ny forskning fra NTNU.

skole

Det har vært skrevet mye om frafall og skulk på yrkesfagene. Ny forskning tyder imidlertid på at guttene og jentene på yrkesfag klarer seg bedre enn man skulle tro.

– Dette er elever som har lyst til å jobbe, som trives på skolen og med lærerne, sier Per Egil Mjaavatn ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

Sammen med kollega Per Frostad har han undersøkt hvordan elevene opplever overgangen mellom de to skoletypene, og de har funnet slående forskjeller.

Våren 2015 lot de 1181 tiende­klassinger besvare et spørreskjema om livet på skolen og forberedelsene til videregående. Seint på høsten samme år besvarte elevene samme spørsmål, da som videregående­elever.

Fakta

Yrkesfag vs. allmenn:

• Per Egil Mjaavatn og Per Frostad ved NTNU har forsket på overgangen mellom ungdomsskole og videre­gående skole.

• 1181 elever i tiende klasse fra elleve ungdomsskoler i Sør-Trøndelag fikk våren 2015 et spørreskjema om livet på skolen og forberedelsene til videregående skole.

• Høsten samme år besvarte 1025 av dem de samme spørsmålene, nå som videre­gåendeelever.

• Prosjektet skal følge ungdommene ut videregående og læretida. Målet er å finne årsaker til frafall.

Positiv overgang

De ble spurt om forventinger, hvor fornøyde de var sosialt, om faglige prestasjoner og indre driv, faglig selvtillit og hvordan de opplevde støtten fra lærerne.

– Overgangen til videregående oppleves som veldig positiv for yrkesfagelevene. Og jeg tror yrkesfagene gjør noe riktig ved at de har noe mindre grupper, engasjerte lærere og at elevene får følelsen av å gjøre noe mer praktisk, sier Mjaavatn.

På punkt etter punkt i undersøkelsene skårer yrkes­fagelevene høyt: De har mer realistiske forventninger til videregående skole og til sine egne faglige prestasjoner, og de har markant bedre trivsel enn på ungdomsskolen.

De opplever sterkere emosjonell støtte fra lærerne enn på ungdomsskolen, motsatt av elevene på studiespesialiserende linjer, også kalt allmennfag. Egeninnsatsen går opp, mens elevene på allmennfag står på stedet hvil.

Den indre motivasjonen, at de liker å holde på med skolearbeid, går markant opp, mens det er liten forskjell for elevene på allmennfag. Elevene rapporterer selv at de skulker mindre enn tidligere, og utviklingen er mest positiv blant elevene på yrkesfag.

Får økt selvverd

Både guttene og jentene på yrkesfag opplever styrket faglig selvtillit fra ungdoms­skolen til videregående – sammenlignet med sine jevn­aldrende på allmennfag, som står på stedet hvil. Og de er langt mer fornøyde med balansen mellom teori og praksis.

Særlig guttene på yrkesfag styrker sin sosiale selvoppfatning eller det å oppfatte seg som en som lett kan få venner. Særlig jentene på yrkesfag får økt selvverd etter overgangen.

Forskerne har flere teorier om hvorfor yrkesfagelevene trives bedre. Det å være i små grupper med elever på samme nivå – versus å være blant de svakeste i en ungdoms­skoleklasse – kan virke inn.

– Det er bedre å være i en gruppe med likesinnede enn i en gruppe hvor mange er bedre enn dem, sier Mjaavatn, som også tror det praktiske arbeidet trekker i positiv retning.

– De møter en annen type mennesker enn i skolen ellers, som stort sett har lærere med teoretisk utdanning.

Mangel på læreplasser

Like fullt er frafallet på yrkesfag høyt. Ti år etter start har 32 prosent av dem falt fra. Mangel på læreplasser kan være en av de viktigste årsakene.

Ifølge nasjonale tall fra Utdanningsdirektoratet og forskningsinstituttet Nifu fikk hver tredje som søkte om læreplass i 2015 avslag. De kunne velge å fortsette i skolen, men halvparten droppet ut.

– Det ser ut som videregående skole fungerer godt det første året på yrkesfag. Mye av avskallingen skjer etter andre året. Vi har lett for å skylde på ungdommene, men jeg tror det er en systemsvikt her ved at det ikke er nok læreplasser, sier Mjaavatn, som er i ferd med å hente inn svar fra elevene når de går i andreklasse.

Den samme gruppen skal følges ut videregående og læretida for å kunne gi flere svar på hvem som dropper ut og hvorfor.

fridag@klassekampen.no

Lørdag 27. mai 2017
– Samlokalisering av nødsentralene ble vedtatt av Stortinget i juni 2015, Hvorfor går det så treigt å få det gjennomført?– Vi synes ikke det går treigt. Men jeg tror det er vanskelig å sette seg inn i hvor komplisert dette er. Vi...
Fredag 26. mai 2017
SVIKT: Robert Mood sier Norge har store svakheter med samfunnssikkerhet og beredskap. Han tror problemene enten skyldes systemsvikt eller «en alvorlig ansvarsfraskrivelse fra toppen».
Onsdag 24. mai 2017
UTRYGT: Ap tar et oppgjør med regjeringens beredskapsarbeid. – Politidirektoratet styrer seg selv, sier Hadia Tajik.
Tirsdag 23. mai 2017
UTSATT: Nav stenger skrankene for å få mer tid til dem med størst behov. Men representantene for Navs mest utsatte brukere er kritiske.
Mandag 22. mai 2017
STREITINGER: Miljøpartiet De Grønne går bort fra standpunkt om hvalfangst og alternativ medisin, og toner ned kontroversielle temaer til fordel for hovedsakene i klimapolitikken.
Lørdag 20. mai 2017
HAR TROA: MDG gjør det så svakt at Rasmus Hansson risikerer å falle ut av Stortinget. Likevel mener han partiet kan nå 15 prosent oppslutning på sikt.
Fredag 19. mai 2017
LITE IDEELT: Færre og færre asylmottak blir drivne av ideelle organisasjonar. No meiner Norsk Folkehjelp at Stortinget må ta grep om ikkje ideell sektor skal bli utradert frå mottakssystemet.
Torsdag 18. mai 2017
MOTSTAND: Ei rekkje nye meiningsmålingar viser stor støtte til SVs kampsaker ved dette valet, meiner Audun Lysbakken.
Tirsdag 16. mai 2017
OVERRASKET: Liv Signe Navarsete er overrasket over at regjeringen avviser at rakettskjoldet er rettet mot Russland, samtidig som Forsvaret bruker Russland som et argument for at Norge skal bli med i Natos skjold.
Mandag 15. mai 2017
JOBB: Ledige ingeniører er villige til å flytte på seg, men får likevel ikke tilbud om jobb. Det viser en ny undersøkelse blant Nitos medlemmer.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk