Fredag 17. mars 2017
HJERNEFLUKT: – Når man ikke tilbyr faste stillinger, betyr det at de flinkeste folkene vil se etter mulighet til å få jobb andre steder, sier Kari Sollien, leder i Akademikerne. Foto: Siv Dolmen
Ved enkelte fakulteter er andelen midlertidig ansatte fem ganger høyere enn landssnittet for alle bransjer:
Forlanger flere faste stillinger
44 prosent av de ansatte ved Det medisinske fakultetet i Oslo står i midlertidige stillinger. – Et problem for kvaliteten på forskningen, mener Kari Sollien i Akademikerne.

AKADEMIA

Enkelte fakulteter ved norske utdanningsinstitusjoner har fem ganger så stor andel midlertidig ansatte som den øvrige norske arbeidsstyrken. Det viser nye tall Akademikerne har hentet ut fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), som drives av Norsk senter for forskningsdata.

Gjennomsnittet for midlertidige ansettelser ved alle landets høyere utdanningsinstitusjoner ligger på 19,7 prosent. Det er en liten økning fra 19,6 prosent i 2015.

Tall fra Statistisk sentral­byrå viser at 8,2 prosent av arbeidsstyrken mellom 15 og 74 år sto i midlertidige stillinger i fjerde kvartal i fjor. Tilsvarende tall for Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo og Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Tromsø var henholdsvis 44 og 36 prosent.

Tallene er regulert for såkalt «naturlige» midlertidige stillinger, som stipendiatstillinger.

Mangelen på faste stillinger har fått Akademikerne til å reagere.

– Det er et problem for kvaliteten på forskningen. Når man ikke tilbyr faste stillinger, betyr det at de flinkeste folkene vil se etter mulighet til å få jobb andre steder. Utdanningsinstitusjonene må ha konkurransedyktige arbeidsvilkår, sier styreleder Kari Sollien i Akademikerne.

Fakta

Midlertidig ansatte:

• Ferske tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser at enkelte faktulteter ved norske universiteter har opptil 44 prosent midlertidig ansatte.

• Ifølge Statistisk sentralbyrå er tilsvarende tall for hele den norske arbeidsstyrken 8,2 prosent i fjerde kvartal i 2016.

• Arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne frykter at mangelen på konkurranse­dyktige arbeidsvilkår vil gå på bekostning av kvaliteten på forskningen.

– For få med doktorgrad

Ifølge dekan Trude Haugli ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Tromsø har de ikke noe ønske om å ha midlertidige stillinger overhodet. Men med en midlertidighetsprosent på 36 prosent er de blant utdanningsinstitusjonene som kommer dårligst ut i tallene Akademikerne har hentet ut.

– Andelen blir stor fordi vi har så få ansatte (30,42 årsverk, journ.anm.). Sju av de elleve midlertidige stillingene vi står oppført med i denne statistikken, er lektorer vi har ansatt for å ivareta deler av vårt undervisningsbehov.

– Hvorfor får ikke disse lektorene fast ansettelse?

– Vi bruker disse lektorstillingene som rekrutteringsstillinger. De er gjerne nyutdannede, og i perioden de er engasjert som lektorer, er det mange som søker seg til vårt stipendiatprogram, sier Haugli.

Ifølge dekanen er mangelen på kompetanse også utslagsgivende for at andelen midlertidig ansatte er så høy. Å kunne bli fast vitenskapelig ansatt ved Universitetet i Tromsø krever nemlig en doktorgrad.

– Drømmen hadde vært om vi hadde nok folk med doktorgrad som vi kunne ansatt i faste stillinger, men det er veldig få som har doktorgrad i juss i Norge, sier Haugli.

Ekstern finansiering

Prorektor Ragnhild Hennum ved Universitetet i Oslo mener den store andelen midlertidige stillinger har sin naturlige forklaring.

«Midlertidighet i akademia, utover rekrutteringsstillinger som i sin natur er midlertidige, henger sammen med andelen forskere med ekstern finansiering», skriver hun i en e-post til Klassekampen.

Prorektoren mener Det medisinske fakultetet peker seg ut på DBHs statistikker fordi de i stor grad har lyktes med å hente inn ekstern finansiering i tillegg til at flere av de ansatte har sin hovedarbeidsplass ved landets sykehus – og kun har bistillinger ved fakultetet.

– Opplever dere det som fordelaktig for deres forskningsarbeid å ha en så stor andel midlertidig ansatte?

«En viss grad av midlertidighet kommer man ikke bort fra, men det har vært et mål lenge å få ned midlertidig­heten, både fra norske myndigheter og fra norske universiteter og høgskoler. At midlertidigheten fremdeles er relativt høy, viser at det er et krevende å endre på dette slik finansiering av forskning er organisert i Norge i dag», skriver Hennum.

– Hvilke tiltak vil dere iverksette for å få ned andelen midlertidig ansatte?

«Universitetet i Oslo har en handlingsplan for reduksjon i andelen midlertidige ansatte. Et viktig tiltak er å alltid vurdere om forskere som ansattes på ekstern finansiering, likevel kan ansettes fast, hvis man forventer at finansieringen er sikker over tid og forskeren kan gå videre til andre forskningsprosjekter innen samme fagmiljø.»

I fjor gjennomførte UiODoc, stipendiatenes og postdoktorenes interesseorganisasjon ved Universitetet i Oslo, en spørreundersøkelse blant forskere under 38 år ved norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Hovedfunnene viser at unge forskere opplever at deres karriereløp er preget av usikkerhet og midlertidighet.

Gjennomsnittsalderen for fast ansettelse i akademia er over 40 år, noe som muligens kan forklare at kun 40 prosent av respondentene så for seg å jobbe med forskning om ti år. Kun halvparten av forskerne ville anbefalt ungdom å satse på en forskerkarriere.

sarah@klassekampen.no

Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk