Fredag 17. mars 2017
SAMARBEID? Det grønne venstres partileder, Jesse Klaver (30) gjorde et godt valg i Nederland og kan bli en del av regjeringskoalisjonen til statsminister Mark Rutte. Foto: Peter Dejong,AP/SCANPIX
«Jessiah» får hovedrolle
Geert Wilders
KOSTBAR: Statsminister Mark Rutte kan trenge støtte fra grønne Jessie Klaver. Sosialdemokratenes kollaps viser hvor dyrt samarbeidet kan koste.

NEDERLAND

Europas ledere puster lettet ut etter at høyrepopulist Geert Wilders gjorde det dårligere enn mange fryktet i valget i Nederland. EU-president Jean-Claude Juncker kalte resultatet «et valg for Europa, et valg mot ekstremister», mens Sveriges tidligere høyrestatsminister Carl Bildt mente «det anstendige sentrum» hadde grunn til å feire.

Regjeringspartiet til statsminister Mark Rutte, Folkepartiet for frihet og demokrati (VVD) ble størst med 21 prosent av stemmnene og 33 seter i parlamentet.

– Dette ble kvelden da Nederland, etter brexit og valget i USA, sa «stopp» til feil type populisme, sa Rutte da han talte onsdag kveld.

33 seter er likevel en nedgang på åtte seter for den erklærte valgvinneren.

Fakta

Valg i Nederland:

• Høyrepartiet VVD ble størst med 33 seter, foran høyre­populisten Geert Wilders’ PVV som fikk 20 seter.

• Kristendemokratene CDA fikk 19 seter. Det samme fikk liberalistene i D66.

• Sosialdemokratiske PvdA som har sittet i regjering med VVD, mistet 29 seter og er bare landets tiende største parti.

• Det grønne venstre ble suksesshistorien på venstresida, med ti nye seter og til sammen 14 plasser i parlamentet.

• Statsminister Rutte må samle 76 seter for å danne en flertallsregjering.

• Valgdeltakelsen var på rekordhøye 82 prosent.

Full høyredominans

Den erklærte valgtaperen Wilders, som har kamp mot islam som sin desidert viktigste sak, fikk 13 prosent av stemmene og 20 seter. Det er en framgang på fem seter for hans ettmannsparti Partiet for frihet (PVV), som er Nederlands nest største parti.

Resultatet er likevel dårligere enn de 30 setene Wilders håpet – og motstanderne fryktet – at han skulle få i kjølvannet av brexit og Donald Trump.

Wilders har med god hjelp av statsminister Rutte imidlertid lykkes med å dreie hele Nederland til høyre, og valget ble nok et tegn på at høyresida vinner når kulturelle spørsmål dominerer valgkamper.

Begge landets største partier, VVD og PVV, står lenger til høyre enn noen gang tidligere. Rutte gjorde valgkampen til en rein duell mellom seg og Wilders. Rutte skrudde opp sin innvandringskritiske retorikk og tok en hard linje i konflikten med Tyrkia.

Også det tredje største partiet, kristendemokratiske CDA, har kjørt en nasjonalistisk valgkamp, med advarsler mot islam og snakk om viktigheten av å stå under nasjonalsangen.

Partiet på fjerdeplass, Democraten 66, står for mer liberal innvandringspolitikk, men står til høyre i den økonomiske politikken.

Sosialdemokratisk kollaps

Først på femteplass finner man et venstreparti, Sosialistpartiet, som fikk 10 prosent av stemmene og 14 seter i parlamentet, ett sete mindre enn forrige valg. Sosialistene har ikke klart å tjene på at sosialdemokratiske PvdA, som har sittet i regjering med VVD siden 2012, ble valgets desidert største taper.

29 tapte seter er prisen sosialdemokratene betaler for regjeringssamarbeidet. Der har partiet støttet kutt som har rammet landets velferdstilbud, ikke minst eldreomsorgen. Eldrepartiet 50Plus, som har stjålet velgere fra PvdA, fikk fire seter, to opp fra 2012.

Grønn «Jessiah»

Mange venstrefolk har gått til miljøpartiet Det grønne venstre som i absolutte tall ble valgets vinner. Ti seter fram betyr til sammen 14 seter i Tweede Kamer. I Amsterdam fikk partiet 20 prosent av stemmene. Også miljøpartiet Dyrepartiet fikk fem seter, tre mer enn i 2012.

– Vær pro-flyktninger. Vær pro-Europa. Vi har framgang, og meldingen vi sender til Europa er at populismen kan stanses, sa de grønnes leder Jesse Klaver (30).

I valgkampen posisjonerte Klaver, med tilnavnet «Jessiah», seg som venstresidas nye leder.

Med 14 seter ligger det unge stjerneskuddet an til å få en avgjørende rolle i regjeringsforhandlinger, og han kan oppfylle spådommer om partiets første regjeringsposisjon.

Forhandlingene kan vare i flere uker og måneder. Statsminister Rutte trenger 76 seter for å danne en flertallsregjering. Et samarbeid med Wilders er uaktuelt, og en regjering bestående av høyrepartiet VVD (33 seter), kristendemokratiske CDA (19 seter), liberale D66 (19 seter) og Klavers De grønne (14 seter), seiler opp som et mulig alternativ. En slik koalisjon vil ha 85 seter. Andre alternativer, som VVD, CDA, D66 og det lille kristenpartiet CU, vil ha syltynne flertallsmarginer.

Om Rutte tilbyr og Klaver godtar et blå-grønt samarbeid, lukter det ifølge mange et politisk selvmord for halvt-marokkanske Klavers grønne «empatibevegelse». Mange peker på PvdAs kollaps som et bevis for hvor kostbart det kan bli å samarbeide tett med politske motstandere som i alle fall på papiret representerer helt ulike klasseinteresser.

Innvandrerparti kom inn

Valget i Nederland understøttet en utvikling i Europa der tradisjonelt store partier mister støtte, mens nye partier slår seg inn. Partiet Denk blir det første innvandrerpartiet i EU som får et sete i et parlamentet.

Partiet ble startet som en reaksjon på økt fremmedfiendtlighet, av tre tyrkiske nederlendere som tidligere tilhørte PvdA. Tyrkere Klassekampen snakket med i Rotterdam før valget mente Nederlands diplomatiske strid med Tyrkia mobiliserte velgere for Denk.

Det nystartede EU- og innvandringskritiske partiet Forum for Demokrati fikk to seter i parlamentet.

eirikgs@klassekampen.no

Onsdag 25. april 2018
KAOS: Mens norske soldater var i Jordan for å trene krigere mot Den islamske staten (IS), ledet CIA et eget opplegg i samme land for å støtte anti-Assad-militser.
Tirsdag 24. april 2018
HJEM: Opprørere som Norge bisto i Syria kjemper for det som hele tida har vært deres «ultimate mål»: Kontroll over deres oljerike hjemprovins, Deir ez-Zor.
Mandag 23. april 2018
SÅRET: Etter fire uker med protester i Gaza frykter Leger uten grenser at mange unge vil bli uføre etter å ha blitt skutt av israelske soldater.
Lørdag 21. april 2018
NORSK TRØBBEL: Flere jusseksperter mener Norge kan ha brutt folkeretten da regjeringen støttet syriske opprørere som sier de kjemper mot Bashar al-Assad.
Fredag 20. april 2018
UENIG: Erna Solberg hevder norskstøttede opprørere i Syria først begynte å kjempe mot regimet etter at Norge trakk seg ut. Militskilder bestrider hennes versjon.
Torsdag 19. april 2018
SAMTALER: Saudi-Arabia tilbyr USA sunni-arabiske styrker til Syria for å fylle tomrommet dersom USA trekker seg ut.
Onsdag 18. april 2018
HAMSKIFTE: Norge skulle bistå USAs militsprosjekt i Syria. Disiplinære problemer gjorde at militsen kastet ut krigere og endret navn.
Tirsdag 17. april 2018
SNUR VÅPNENE: Norge skulle trene syriske opprørere til kamp mot Den islamske staten (IS). Nå kriger opprørerne mot regimet. Assad er hovedmålet, sier militsleder Muhannad al-Talla.
Lørdag 14. april 2018
TØFT: – Vi var presset på ressurser fra før. Nå sliter vi tungt med å hjelpe de skadde, sier Abdel Latif al-Haj, sjef for Gazasykehusene.
Fredag 13. april 2018
NY KRIG: FNs tidligere våpeninspektør i Irak advarer mot å angripe Syria uten bevis for bruk av kjemisk våpen. – Jeg har mye erfaring med påståtte bevis som viser seg å ikke eksistere, sier Hans Blix.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk