Torsdag 16. mars 2017
STØTTE: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har mye støtte i befolkningen, men sliter på målingene før avstemningen som skal avgjøre om presidenten skal få mer makt. Foto: Elyxandro Cegarra, AP/NTB SCANPIX
Ordkrigen hardner til
FORBEREDER SEG: Recep Tayyip Erdogan var nylig på valgkampmøte i Istanbul. 8Foto: Presidentens fotograf, 8AP/NTB Scanpix
FEIDE: I Tyrkia blir konflikten med EU forstått som et angrep på ytrings­friheten, sier forsker Sinan Ulgen. ­Tyrkias president bruker krangelen med Nederland for alt det er verdt.

TYRKIA

Den stadig hetere konflikten mellom Tyrkia og EU ble enda noen grader varmere på onsdag.

Først sa den tyske kansleren Angela Merkels stabssjef at tyske myndigheter forbeholder seg retten til å nekte tyrkiske politikere innreise til landet, og at den tyske regjeringen vil vurdere å gjøre det, dersom situasjonen forverrer seg.

Et innreiseforbud til Tyskland vil være dramatisk for den tyrkiske regjeringen. Landet er midt i en hard valgkamp, før en folkeavstemning om omfattende grunnlovsendringer 16. april. Det er regjeringspartiet AKP som foreslår grunnlovsendingene, som vil gjøre om det tyrkiske politiske systemet, med stor grad av parlamentarisme, til det som i langt større grad blir et presidentstyre.

Fakta

Folkeavstemning i Tyrkia:

• Tyrkia holder 16. april folkeavstemning om en rekke grunnlovsendringer.

• Endringene innebærer blant annet at statsministerposten avskaffes, og den utøvende makten plasseres hos presidenten og visepresidenten. Presidenten skal selv utnevne og sparke ministre.

• Endringene vil dessuten styrke den utøvende makten på bekostning av nasjonal­forsamlingen, og samtidig gjøre domstolene mindre uavhengige.

• Forslaget åpner også for at president Recep Tayyip Erdogan kan gjenvelges for ytterligere to femårsperioder. Dermed kan han bli sittende til 2029.

Kilde: NTB

Opposisjonen leder

Valgkampen har til nå gått dårlig for AKP og den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan. Nei-sida, altså opposisjonen, leder på flere av meningsmålingene den siste tida.

Derfor kan det være kritisk for presidenten om han mister tilgangen til de 1,55 millionene tyrkiske statsborgerne som bor i Tyskland.

Erdogan, som nå er i en feide med myndighetene i Nederland, benyttet på sin side anledningen til å minne om at det var FN-styrker fra nettopp Nederland som mislyktes i å trygge den muslimske befolkningen i Srebrenica fra massakre.

I en uttalelse sa den tyrkiske presidenten at han nå vil bekjempe islamofobi i Europa, og kalte Nederland en «bananrepublikk».

Kan skade Tyrkias økonomi

Det rådende synet i Europa er at Erdogan forsøker å gjennomføre svært udemokratiske grunnlovsendringer, og at det tyrkiske demokratiet nå står i fare. I Tyrkia, derimot, er den rådende oppfatningen at EU nå drives av islamo­fobi.

– Det er viktig å forstå at tyrkiske medier for tida i bunn og grunn bare formidler myndighetenes syn på konflikten, nemlig at forbudet mot innreise for tyrkiske ministre er et angrep på ytringsfrihet, retten til å samles til møter og på demokratiet, sier Sinan Ulgen på telefon fra Ankara.

Han er styreleder for den tyrkiske tenketanker Center for Economics and Foreign studies.

– Det andre er at det er en utbredt oppfatning i Tyrkia at hele verden, og spesielt Vesten, er imot Tyrkia og at landet ikke har noen venner. Dette synet er ikke bare knyttet til AKP, men AKP vet også å bruke denne tilnærmingen fullt ut, sier den anerkjente forskeren.

Ulgen mener konfrontasjonslinjen Tyrkia har tatt mot Nederland, kan øke AKPs og Erdogans popularitet på kort sikt. Han tror likevel det vil slå tilbake når folk ser de økonomiske og politiske konsekvensene av politikken.

– Tyrkias image skades av dette, og det overfor land som Nederland og Tyskland, som begge har sterke økonomiske bånd til Tyrkia. Slik konfrontasjon skader disse båndene. Det gjør det også mindre attraktivt å investere i Tyrkia og vil også ramme turistsektoren. Begge er helt sentrale deler av Tyrkias økonomi, sier han.

Dersom den diplomatiske feiden mellom Tyrkia og EU får økonomiske konsekvenser, kommer det i så fall på et svært uheldig tidspunkt for den tyrkiske regjeringen.

Det tyrkiske offisielle statistikkbyrået publiserte i går nye arbeidsledighetstall, og ledigheten er nå nesten like høy som under finanskrisa i 2009.

Hele 12,7 prosent av tyrkere i arbeidsfør alder er arbeidsledige, og ungdomsledigheten er oppe i 24 prosent.

Regjeringen har lovet programmer for å skape to millioner nye jobber, men få av jobbene har hittil blitt lagd.

Reagerer hvis AKP vinner

Ulgen, som tidligere jobbet i det tyrkiske utenriksdepartementet, mener at forholdet mellom EU og Tyrkia går inn i en kritisk fase dersom Erdogan vinner folkeavstemningen som gir ham mer makt som president.

Europarådets såkalte Veneziakommisjon har allerede uttrykt seg skeptisk både til grunnlovsendringene som nå legges ut for folkeavstemning, og til unntakstilstanden som ble innført etter det mislykkede kuppforsøket i juli i fjor. Titusener har mistet jobben og like mange har blitt fengslet.

Kommisjonen fulle navn er Den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgiving, og det er et rådgivende organ.

– Dersom EU følger Veneziakommisjonens forslag, vil det legges press på Tyrkia. Spesielt vil land som Østerrike og Nederland sannsynligvis jobbe for at forhandlinger om EU-medlemskap med Tyrkia stanses. Det er for tidlig å si om EU vil ta det skrittet, sett i lys av flyktningavtalen de har med Tyrkia. Det er ikke tvil om at Tyrkia mister venner, understreker Ulgen.

Ifølge ham er det ikke sikkert at Erdogan vinner folkeavstemningen, i og med at nei-sida nå leder med et knapt flertall på målingene.

– Hva skjer om AKP og Erdogan taper folkeavstemningen?

– Om de taper, vil det være Erdogan største tap. Jeg tror han kommer til å jobbe hardt for å utlyse nyvalg, for å forsøke og sikre seg et nytt parlament der AKP har to tredels flertall, mener Ulgen og utdyper:

– Får han det, vil Erdogan kunne presse gjennom sine grunnlovsendringer uten en folkeavstemning. Taper han, vil dette være hans fremste mål.

amalw@klassekampen.no

magnusl@klassekampen.no

Onsdag 13. desember 2017
UTENFOR: EU har satt av 15 milliarder i året til utvikling av forsvarsindustrien. Norge vil ikke få penger fra programmet.
Tirsdag 12. desember 2017
STRAFF: Venezuelas president Nicolás Maduro sier partier som boikottet lokalvalget ikke får stille i neste års presidentvalg.
Mandag 11. desember 2017
«TRUMP-EFFEKT»: Et år etter at Donald Trump ble valgt til USAs president melder organisasjonen Emily’s List at demokratiske kvinner står i kø for å stille til valg.
Lørdag 9. desember 2017
STA: Den konservative ideologen Daniel Hannan har brukt hele livet på å få Storbritannia ut av EU. Han kan ikke gi seg nå.
Fredag 8. desember 2017
SVAR: USAs anerkjenning av Jerusalem må besvares med palestinsk enhet og en ny intifada, mener Hamas-talsmannen Sharhabil al-Gharib.
Torsdag 7. desember 2017
REAKSJONER: Donald Trump vil innfri Israel-lobbyens langvarige Jerusalem-drøm. Resten av verden raser mot USAs linjeskifte og advarer mot voldelige reaksjoner.
Onsdag 6. desember 2017
DØDSFELLE: Saudi-Arabia bombet presidentpalass, og eksilpresident vil ha bakkeoffensiv i krigs- og sult­herjede Jemen.
Tirsdag 5. desember 2017
LØPEGUTTER: Mens Barack Obama var president, samarbeidet Trump-svigersønn Jared Kushner med Israel for å undergrave USAs offisielle politikk.
Mandag 4. desember 2017
KNIPE: Trumps tidligere rådgiver Michael Flynn samarbeider nå med FBI, etter å ha innrømmet å ha løyet til politiet.
Lørdag 2. desember 2017
GRENSE: Grensa mellom Nord-Irland og resten av Irland er det siste store spørsmålet som må løses før brexit-forhandlingene går videre.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk