Torsdag 16. mars 2017
STØTTE: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har mye støtte i befolkningen, men sliter på målingene før avstemningen som skal avgjøre om presidenten skal få mer makt. Foto: Elyxandro Cegarra, AP/NTB SCANPIX
Ordkrigen hardner til
FORBEREDER SEG: Recep Tayyip Erdogan var nylig på valgkampmøte i Istanbul. 8Foto: Presidentens fotograf, 8AP/NTB Scanpix
FEIDE: I Tyrkia blir konflikten med EU forstått som et angrep på ytrings­friheten, sier forsker Sinan Ulgen. ­Tyrkias president bruker krangelen med Nederland for alt det er verdt.

TYRKIA

Den stadig hetere konflikten mellom Tyrkia og EU ble enda noen grader varmere på onsdag.

Først sa den tyske kansleren Angela Merkels stabssjef at tyske myndigheter forbeholder seg retten til å nekte tyrkiske politikere innreise til landet, og at den tyske regjeringen vil vurdere å gjøre det, dersom situasjonen forverrer seg.

Et innreiseforbud til Tyskland vil være dramatisk for den tyrkiske regjeringen. Landet er midt i en hard valgkamp, før en folkeavstemning om omfattende grunnlovsendringer 16. april. Det er regjeringspartiet AKP som foreslår grunnlovsendingene, som vil gjøre om det tyrkiske politiske systemet, med stor grad av parlamentarisme, til det som i langt større grad blir et presidentstyre.

Fakta

Folkeavstemning i Tyrkia:

• Tyrkia holder 16. april folkeavstemning om en rekke grunnlovsendringer.

• Endringene innebærer blant annet at statsministerposten avskaffes, og den utøvende makten plasseres hos presidenten og visepresidenten. Presidenten skal selv utnevne og sparke ministre.

• Endringene vil dessuten styrke den utøvende makten på bekostning av nasjonal­forsamlingen, og samtidig gjøre domstolene mindre uavhengige.

• Forslaget åpner også for at president Recep Tayyip Erdogan kan gjenvelges for ytterligere to femårsperioder. Dermed kan han bli sittende til 2029.

Kilde: NTB

Opposisjonen leder

Valgkampen har til nå gått dårlig for AKP og den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan. Nei-sida, altså opposisjonen, leder på flere av meningsmålingene den siste tida.

Derfor kan det være kritisk for presidenten om han mister tilgangen til de 1,55 millionene tyrkiske statsborgerne som bor i Tyskland.

Erdogan, som nå er i en feide med myndighetene i Nederland, benyttet på sin side anledningen til å minne om at det var FN-styrker fra nettopp Nederland som mislyktes i å trygge den muslimske befolkningen i Srebrenica fra massakre.

I en uttalelse sa den tyrkiske presidenten at han nå vil bekjempe islamofobi i Europa, og kalte Nederland en «bananrepublikk».

Kan skade Tyrkias økonomi

Det rådende synet i Europa er at Erdogan forsøker å gjennomføre svært udemokratiske grunnlovsendringer, og at det tyrkiske demokratiet nå står i fare. I Tyrkia, derimot, er den rådende oppfatningen at EU nå drives av islamo­fobi.

– Det er viktig å forstå at tyrkiske medier for tida i bunn og grunn bare formidler myndighetenes syn på konflikten, nemlig at forbudet mot innreise for tyrkiske ministre er et angrep på ytringsfrihet, retten til å samles til møter og på demokratiet, sier Sinan Ulgen på telefon fra Ankara.

Han er styreleder for den tyrkiske tenketanker Center for Economics and Foreign studies.

– Det andre er at det er en utbredt oppfatning i Tyrkia at hele verden, og spesielt Vesten, er imot Tyrkia og at landet ikke har noen venner. Dette synet er ikke bare knyttet til AKP, men AKP vet også å bruke denne tilnærmingen fullt ut, sier den anerkjente forskeren.

Ulgen mener konfrontasjonslinjen Tyrkia har tatt mot Nederland, kan øke AKPs og Erdogans popularitet på kort sikt. Han tror likevel det vil slå tilbake når folk ser de økonomiske og politiske konsekvensene av politikken.

– Tyrkias image skades av dette, og det overfor land som Nederland og Tyskland, som begge har sterke økonomiske bånd til Tyrkia. Slik konfrontasjon skader disse båndene. Det gjør det også mindre attraktivt å investere i Tyrkia og vil også ramme turistsektoren. Begge er helt sentrale deler av Tyrkias økonomi, sier han.

Dersom den diplomatiske feiden mellom Tyrkia og EU får økonomiske konsekvenser, kommer det i så fall på et svært uheldig tidspunkt for den tyrkiske regjeringen.

Det tyrkiske offisielle statistikkbyrået publiserte i går nye arbeidsledighetstall, og ledigheten er nå nesten like høy som under finanskrisa i 2009.

Hele 12,7 prosent av tyrkere i arbeidsfør alder er arbeidsledige, og ungdomsledigheten er oppe i 24 prosent.

Regjeringen har lovet programmer for å skape to millioner nye jobber, men få av jobbene har hittil blitt lagd.

Reagerer hvis AKP vinner

Ulgen, som tidligere jobbet i det tyrkiske utenriksdepartementet, mener at forholdet mellom EU og Tyrkia går inn i en kritisk fase dersom Erdogan vinner folkeavstemningen som gir ham mer makt som president.

Europarådets såkalte Veneziakommisjon har allerede uttrykt seg skeptisk både til grunnlovsendringene som nå legges ut for folkeavstemning, og til unntakstilstanden som ble innført etter det mislykkede kuppforsøket i juli i fjor. Titusener har mistet jobben og like mange har blitt fengslet.

Kommisjonen fulle navn er Den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgiving, og det er et rådgivende organ.

– Dersom EU følger Veneziakommisjonens forslag, vil det legges press på Tyrkia. Spesielt vil land som Østerrike og Nederland sannsynligvis jobbe for at forhandlinger om EU-medlemskap med Tyrkia stanses. Det er for tidlig å si om EU vil ta det skrittet, sett i lys av flyktningavtalen de har med Tyrkia. Det er ikke tvil om at Tyrkia mister venner, understreker Ulgen.

Ifølge ham er det ikke sikkert at Erdogan vinner folkeavstemningen, i og med at nei-sida nå leder med et knapt flertall på målingene.

– Hva skjer om AKP og Erdogan taper folkeavstemningen?

– Om de taper, vil det være Erdogan største tap. Jeg tror han kommer til å jobbe hardt for å utlyse nyvalg, for å forsøke og sikre seg et nytt parlament der AKP har to tredels flertall, mener Ulgen og utdyper:

– Får han det, vil Erdogan kunne presse gjennom sine grunnlovsendringer uten en folkeavstemning. Taper han, vil dette være hans fremste mål.

amalw@klassekampen.no

magnusl@klassekampen.no

Lørdag 21. april 2018
NORSK TRØBBEL: Flere jusseksperter mener Norge kan ha brutt folkeretten da regjeringen støttet syriske opprørere som sier de kjemper mot Bashar al-Assad.
Fredag 20. april 2018
UENIG: Erna Solberg hevder norskstøttede opprørere i Syria først begynte å kjempe mot regimet etter at Norge trakk seg ut. Militskilder bestrider hennes versjon.
Torsdag 19. april 2018
SAMTALER: Saudi-Arabia tilbyr USA sunni-arabiske styrker til Syria for å fylle tomrommet dersom USA trekker seg ut.
Onsdag 18. april 2018
HAMSKIFTE: Norge skulle bistå USAs militsprosjekt i Syria. Disiplinære problemer gjorde at militsen kastet ut krigere og endret navn.
Tirsdag 17. april 2018
SNUR VÅPNENE: Norge skulle trene syriske opprørere til kamp mot Den islamske staten (IS). Nå kriger opprørerne mot regimet. Assad er hovedmålet, sier militsleder Muhannad al-Talla.
Lørdag 14. april 2018
TØFT: – Vi var presset på ressurser fra før. Nå sliter vi tungt med å hjelpe de skadde, sier Abdel Latif al-Haj, sjef for Gazasykehusene.
Fredag 13. april 2018
NY KRIG: FNs tidligere våpeninspektør i Irak advarer mot å angripe Syria uten bevis for bruk av kjemisk våpen. – Jeg har mye erfaring med påståtte bevis som viser seg å ikke eksistere, sier Hans Blix.
Torsdag 12. april 2018
VARSEL: Donald Trump ber Russland gjøre seg klare for amerikanske missiler mot Syria etter gassangrepet i Øst-Ghouta.
Onsdag 11. april 2018
MØTER: Statspartiet i Pyongyang har lagt føringene for toppmøtene med USA og Sør-Korea.
Tirsdag 10. april 2018
EXIT-TRØBBEL: Donald Trump vil trekke USA ut av Syria. Men gassanklager mot Assad-regimet øker isteden sjansen for amerikansk eskalering i Midtøsten.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk