Klassekampen.no
Onsdag 15. mars 2017
Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com
EUs politikk reduserer i praksis Ukraina til en råvareproduserende koloni.
Ukrainas skjebne

Overgangen fra kommunisme til kapitalisme var langt fra problemfri. I noen land – blant dem Ukraina og Georgia – er faktisk alle store grupper i samfunnet fattigere enn de var da Berlinmuren falt i 1989. Ifølge Verdensbanken er Ukraina den økonomien i verden som krymper raskest, med 35 prosent over de siste 25 årene. Avindustrialiseringen har sterkt redusert antallet anstendig betalte jobber og den svarte økonomien antas nå å være over 50 prosent av totaløkonomien. Store underskudd på handelsbalansen fører til raskt økende utenlandsgjeld og dertil hørende økte renteutgifter på et hardt presset statsbudsjett.

Av en befolkning på over 40 millioner betaler under 25 prosent skatt, og det anses for bevist at minstepensjonen – som svært mange må leve av – ikke gir nok kalorier til å overleve selv om man ikke bruker den på annet enn mat. I disse 25 årene har dødeligheten oversteget fødselsraten, og spørreundersøkelser forteller at rundt 30 prosent av befolkningen planlegger å forlate landet.

De historisk ustabile grensene i denne delen av Europa reflekteres i nabolandenes opportunisme: I vest har Polen stor suksess med å tiltrekke seg kvalifisert ungdom og i sør gir Romania ukrainere der rumenske pass. Ukrainere sammenligner seg med den udemokratiske naboen i nord – Hviterussland – som har beholdt sin industri og har reallønninger som er over det dobbelte av Ukrainas. I øst ligger Russland – som Ukraina er i krig med – der pensjonene er over dobbelt så høye som i Ukraina.

EUs politikk overfor Ukraina er å holde frem gulrøtter som i praksis vil redusere landet til en råvareproduserende koloni. En gulrot er at landet får eksportkvoter til EU for noen av sine landbruksprodukter. Problemet er bare at disse kvotene er latterlig små i forhold til Ukrainas produksjon, mange er oppbrukt i januar og februar. EU vil altså egentlig ikke ha disse råvarene. Tømmer er imidlertid noe EU vil ha, men i et forsøk på å øke verdiskapningen fra skogbruket har Ukraina forbudt eksport av ubearbeidet tømmer. EUs svar på dette er å holde tilbake en hjelpepakke til Ukraina på 1,2 milliarder euro. Ren utpressing egentlig.

Ukraina beskyldes for korrupsjon. Det synes isteden som om hovedproblemet er simpelt tyveri fra statskassen, der moms-svindel med falske fakturaer ser ut til å være viktig.

For Vesten er Ukraina et viktig bolverk mot Russland. Likevel sa Sovjeteksperten Anders Åslund forleden dag at Trump har «kastet Ukraina under bussen». Vesten synes totalt å ha glemt den utrolig vellykkede strategien som stoppet kommunismens utbredelse etter 2. Verdenskrig. Planen om å avindustrialisere Tyskland – den såkalte Morgenthau-Planen fra 1943 – ble i 1947 avløst av det stikk motsatte, av Marshallplanen som hadde som mål å re-industrialisere ikke bare Tyskland, men et belte av land rundt kommunismen, fra Norge via Sør-Europa til Taiwan, Sør-Korea og Japan. Ukraina er isteden blitt utsatt for en de facto Morgenthau-Plan, landet avindustrialiseres og synker stadig lenger ned i fattigdom og gjeld.

Det paradoksale her er at Ukraina blir tvunget inn i en situasjon som ligner den som skapte de store problemene i Europa i mellomkrigstiden. Fra Tyskland den gang kjenner vi igjen avindustrialiseringen, den økende arbeidsløsheten, matmangelen – «kålrabivintrene» – og også den økende nasjonale gjeldsbyrden som skapte begrepet Zinsknechtschaft (rente-livegenskap); oppfatningen av at Tysklands fattigdom var et resultat av at landet ble utbyttet av finanskapitalen. Hvor farlig politikken etter Første verdenskrig hadde vært forstod man godt etter Andre verdenskrig. Hvorfor følger da nå EU – med Tyskland i spissen – den samme katastrofale politikken fra mellomkrigstiden som gjør Ukraina stadig fattigere? Tyskland var det land i verden som fikk ettergitt mest gjeld i det 20. århundre. Likevel gjør Tysklands enorme eksportoverskudd i dag fattige land i Europa til gjeldsslaver.

Ukraina er antagelig det eneste land i verden der folk som definerer seg som libertarianere sitter med mye politisk makt. Vi bør merke oss at gammelkommunisme med en diversifisert økonomi i Hviterussland nå skaper en dobbelt så høy levestandard som en avindustrialisert markedsutopi i Ukraina. Et lands velstand bestemmes av dets økonomiske struktur, ikke av det politiske systemet.

eriksreinert@gmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Rune Skarstein, Camilla Øvald, Chr. Anton Smedhaug og Ebba Boye skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 3. april 2017 kl. 13.00

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk