Onsdag 15. mars 2017
OMSTRIDT BAUTA: Nederlands sosialister mener at den tidligere lederen i det høyreliberale partiet VVD, Frits Bolkestein, har smadret landets venstreside og åpnet døra for høyrepopulisten Geert Wilders.
Han inspirerte Geert Wilders og bidro til sosialdemokratenes kollaps i Nederland. Møt Frits Bolkestein:
– Hva er det folk klager på?
KAMPKLARE: Etter sosialdemokratenes høyredreining ses sosialistpartiet på som landets virkelige arbeiderparti.
LÆREGUTT: Geert Wilders jobbet for VVD under Frits Bolkestein og lot seg inspirere av partilederens kritikk av multikulturalisme.
VALGKAMP: I arbeiderklassebyen Heerlen i Limburg sier Sosialistparti-lederen Ron Meyer at manges hverdag «handler om å overleve».
THE END: EU-legenden Frits Bolkestein mener Nederland har kommet til historiens slutt. – Det er ikke lenger noe å slåss for, problemene er borte sier han.

Margaret Thatcher skal en gang ha sagt at Tony Blair og hans New Labour var hennes største politiske bragd. Spør du folk på Nederlands venstreside, så har dette lille landet midt i EU sin egen Thatcher. En som sørget for å gjøre sosialdemokratiske PvdA til en lojal medløper for høyre­sidas økonomiske politikk.

Ifølge kritikerne varmet han også opp et basseng av usikkerhet og misnøye som høyrepopulisten Geert Wilders svømmer rundt i under dagens valg i Nederland.

Og hvis du manøvrer deg gjennom Amsterdam-stereotypien av hasjrøykende sykkeldesperadoer langs Amstel-kanalens husbåter, kommer du etter hvert til et bygg med en ringeklokke der det står F. Bolkestein på.

Fakta

Frits Bolkestein (83):

• Leder for det nederlandske Folkepartiet for frihet og demokrati (VVD) fra 1990 til 1998.

• Var kommissær for EUs indre marked fra 1999 til 2004, der han hadde ansvaret for EUs omstridte tjenestedirektiv.

• Har 15 års næringslivs­bakgrunn fra oljegiganten Shell, blant annet i El Salvador, Honduras, Øst-Afrika og Indonesia.

• Har skrevet en rekke bøker, blant annet om problemer knyttet til multikulturalisme.

• Høyreliberale VVD ligger an til å beholde regjeringsmakt etter dagens valg i Nederland.

Startet karrieren i Shell

Opp en trapp og inn i et lyst rom med stappfulle bokhyller langs de fleste vegger, et stort skrivebord med utsikt over kanalen, og noen vegghyller med klassisk musikk.

Den 83-år gamle mannen trykker oss ikke videre entusiastisk i hånda. Han anviser sitteplasser ved et lite bord, men vil ikke la seg hjelpe med å løfte en stol bort til det samme bordet. Etter hvert sier han at Nederland har kommet til historiens slutt, at hans bånd til Geert Wilders er overdrevne, men at høyrepopulisten nok har plukket opp en ting eller to av det han selv begynte å advare mot allerede på begynnelsen av 1990-tallet.

Frits Bolkestein er en av de store i både nederlandsk og europeisk politikk. Men karrieren startet i oljegiganten Shell. Seinere var han leder for dagens regjeringsparti Folkepartiet for frihet og demokrati (VVD) fra 1990 til 1998. Og fra 1999 til 2004 var han kommissær for EUs indrefilet, det indre marked.

Til og med hans argeste politiske motstandere må vedkjenne Bolkesteins betydning for Nederland.

– Jeg liker ham ikke, men Bolkestein var svært politisk dyktig og en av de store nyliberale arkitektene i dette landet, sier leder for Sosialistpartiet i arbeiderklassebyen Heerlen, Ron Meyer.

Så når vi først sitter her med den politiske tungvekteren, kan vi kanskje like godt bare få fasiten for dagens valg med en gang?

– 32 seter for mitt parti. 29 for Wilders parti. Og så flere partier mellom 15 til 20 seter. Mark Rutte forblir statsminister, og vi får en regjering med fem partier. Mitt parti. CDA. Grønne venstre. Vi får se, men det er lett å finne fem, sier Bolkestein.

Wilders inspirator

En reporter fra japanske Asahi Shimbun har nettopp takket for seg. Etter brexit og Donald Trump er hele verdens øyne rettet mot et nytt valg som kan sende sjokkbølger gjennom Vesten.

– Hvorfor er omverden så opptatt av valget i Nederland denne gangen?

– På grunn av mister Wilders.

– Men Wilders har jo vært med lenge?

– Ja, men politikken hans har blitt enda mer høyredreid. Å si at regjeringen skal forby alle kopier av Koranen, er tull. Dette landet er bygget på religionsfrihet, og om du angriper den, er du utenfor fornuftens politikk.

– Hvorfor er han da så populær?

– Fordi han appellerer til mange. Han har to planker: Fremmedfrykt og særlig anti-islam, og den andre er at han vil opptre på vegne av de fattigste, de på bunn av pyramiden. Fremmedfrykten er viktigst.

Makt koster

Ifølge eksperter på nederlandsk politikk, som Hans Vollaard ved universitetet i Leiden, ble imidlertid ikke Wilders radikale tankegods videreutviklet hos utskudd på Nederlands høyrefløy. Redsel for islams trussel mot vestlig liberalisme fant han isteden midt i det etablerte VVD, der Wilders startet sin karriere på 1990-tallet.

Ikke minst skal Wilders ha blitt kraftig inspirert av en velkjent VVD-politiker: Frits Bolkestein.

– Wilders jobbet for deg?

– Nei, han var ansatt i partiet for et medlem med ansvar for sosiale spørsmål.

– Så bildet som tegnes av at han jobbet for deg er ikke korrekt?

– Nei, det er ikke korrekt.

I 2011 kalte Bolkestein Geert Wilders en «kortvarig komet». Seks år seinere har Wilders ennå ikke brent ut.

– Deler du hans kritikk av islam og multikulturalisme?

– Det var jeg som startet hele debatten om multikulturalisme i 1991. Og det er mye mulig at det påvirket ham. Jeg skrev en stor tekst om multikulturalisme, og han kan ha plukket opp noe derfra.

I 1991 ble det et eneste stor hala-ba-lo. Det jeg sa var i essens at folk som kommer må rette seg etter Nederlands grunnleggende normer og verdier, som likhet mellom kvinner og menn. Debatten føres i dag uten den politiske korrektheten, og det er bra.

– I valgkampen sier statsminister Rutte «oppfør deg normalt eller forsvinn». Han blir beskyldt for å bevege seg til høyre for å stoppe Wilders?

– Nei, det han sier, er det samme som jeg sa. Gjør i Rom som romerne.

– Deres parti, VVD, får i dag på målingene bare rundt 16 prosent av stemmene.

– Vi får se etter valget. Den som styrer, betaler for det. Vi betaler, Arbeiderpartiet betaler. Vi har styrt dette landet og vil uunngåelig skuffe noen mennesker. Det vil alltids koste deg seter.

– Det har åpenbart kostet Arbeiderpartiet mer enn dere. (PvdA har ifølge målingene mistet rundt 15 prosents oppslutning siden valget i 2012).

– Det er sant. Du ser det over hele Europa. Du ser det i Storbritannia, du ser det i Frankrike, du ser det i Tyskland, overalt. Sosialdemokratiet gjør det ikke særlig bra. Jeg tror det handler om at mye av det de ønsker seg, allerede har blitt gjort.

– Mange mener sosialdemokrater har gitt etter for den økonomiske politikken til partier som ditt eget. De siste fire årene har for eksempel PvdA måttet støtte kuttpolitikk?

– Hør her, Nederland er det nest rikeste landet i EU. Vi har god infrastruktur, vi har et veldig godt helsevesen. Hva er det folk klager på?

– Mange sier det finnes en økende økonomisk usikkerhet. Er dette bare en følelse de har?

– Vel, arbeidsledigheten er veldig lav. La meg finne en artikkel fra Financial Times som jeg har klippet ut.

Historiens slutt relansert

Mens Bolkestein leter: På samme måte som andre EU-land har den nederlandske regjeringen, ikke minst etter finanskrisa i 2008, ført en streng innstrammingspolitikk.

Og selv om økonomiske makrotall peker oppover, sier økonomer som Servaas Storm ved universitetet i Delft at kutt i velferd gjør hverdagen vanskeligere, dyrere og mer usikker for majoriteten av befolkningen. 30 år med liberalisering har sørget for at Nederland har en større andel midlertidig ansatte enn noe annet EU-land. En av fire ansatte går på midlertidige kontrakter. For folk under 25 år er tallet 50 prosent.

Dette skaper kanskje fleksible muligheter for konsulenter og arkitekter, men sjelden for folk med lav utdanning. Som i for eksempel Heerlen, der sosialistpartiets Meyer sier at hverdagen for mange «handler om å overleve».

Nederlands offisielle arbeidsledighet er på 5,4 prosent. Men om også deltidsansatte som vil ha mer arbeid, samt folk som helt har gitt opp å lete etter jobb telles, så er arbeidsledigheten ifølge Nederlands sentralbank på 16 prosent. Tre ganger så høy.

Bolkestein returnerer.

– Jeg finner ikke artikkelen, men den sa «hva er det disse folkene er bekymret for»? Vi er rike, og rikdommen er jevnt fordelt. Folk bør være glade for å leve i et rikt, stabilt og velforsynt land.

– Så dere har kommet til historiens slutt her i Nederland?

– Ja.

– Du mener det?

– Ja, bare se på valget. Det er historiens slutt. Det er ingenting å slåss om lenger fordi problemene har forsvunnet.

– Det vil mange være veldig uenig i. Du har selv spilt en viktig rolle i EU og …

– Har jeg?

– Ja, du var kommissær for EUs indre marked.

– Ja, i fem år.

Et forvirret EU

Et EU-direktiv ble på midten av 2000-tallet kalt Frankenstein-direktivet av sine krasseste kritikere. Tjenestedirektivet skapte sinne på Europas venstreside, også i Norge. Det la opp til å hive nasjonale tjenestereguleringer i søpla. Isteden ble Brussels næringslivsinspirerte reguleringer standard over hele kontinentet. Mange kjenner direktivet best som Bolkestein-direktivet. Det ble ført i pennen av frimarkedsentusiasten vi nå sitter her med.

– Hvordan vil du beskrive status for EU i dag?

– Forvirring. Folk vet ikke lenger hvilken vei de skal gå.

– Hva med EUs ledere?

– Det samme.

– Kan du utdype?

– Nei, det kan jeg ikke. Hva er det du intervjuer meg om? Jeg trodde dette skulle handle om valget.

– Jeg har ikke fått noen slike begrensninger, men ok, hvilken rolle spiller EU i valget?

– Det gjør det ikke.

– Henger Wilders sammen med brexit og valget av Donald Trump?

– Wilders, Marine Le Pen og Trump er én ting. Brexit noe annet. Og brexit er virkelig en tabbe, og det oppdager britene nå. Av og til får jeg følelsen av at brexit aldri vil skje. Ved at det blir dratt ut lenger og lenger, så det til slutt forsvinner.

– Håper du det?

– Ja, vi trenger britene. Nederland trenger britene for å finne plass mellom Paris og Berlin.

Flere småpartier, som innvandrerpartiet Denk og EU-kritiske Forum for Demokrati, kan komme inn i parlamentet for første gang i år.

– Vi får se etter valget. Da tror jeg mange av dem forsvinner. Det er mye mulig at Denk vil komme inn med to eller tre seter. Det samme med partiet for de over 50. Så er det partier som sier at de kjemper for demokrati og den type ting, men som ikke appellerer til noen. De vil forsvinne.

– Sikter du til Forum for Demokrati (FvD)?

– Ja, hva heter den gutten?

FvDs Thierry Baudet har blitt landets EU-kritiske høyresides intellektuelle alibi. Han var viktig i kampanjen som sørget for at nederlenderne i 2016 stemte ned en assosieringsavtale med Ukraina.

– Ja, Baudet, en arrogant og forfengelig gutt. Kanskje han kommer inn, men det håper jeg ikke.

«Fornuftige folk»

Det grønne venstre gjør det under leder Jesse Klaver (30) godt på målingene.

– Han vil i regjering, men det tror jeg er en dårlig idé. Jeg vil heller ha et av de mindre kristne partiene. Han prøver å skape bølger, men de forblir små. Jeg håper venstresida får større partier å støtte.

– Kan PvdA komme seg igjen?

– Ja, hvorfor ikke? Jeg tror Nederland trenger et godt, fornuftig og moderat arbeiderparti.

– Forholdet mellom ditt VVD og PvdA har vært konstruktivt?

– Ja, klart det. Vi er ulike partier og er ikke enige om alt, men vi har styrt sammen lenge. De er fornuftige folk. Så vi kunne forhandle veldig bra med dem. Og statsministeren er flink til å holde folk sammen. Er vi snart ferdig?

– Ett siste: Folk på venstresida sier du er en slags nederlandsk Thatcher og at du som VVD-leder gjorde PvdA til en lojal medløper?

– Haha, jeg føler meg veldig beæret. Det er alltid fint når folk har store tanker om deg. Men det stemmer ikke. Dette har skjedd over hele Europa. Og selv om jeg er mot sosialdemokratiet, så trenger vi et sosialdemokrati som er fornuftig og konstruktivt. Jeg nyter ikke sosialdemokratiets fall. Det var ditt siste spørsmål.

På vei ut døra:

– Hvilken avis var det du sa dere kom fra?

eiriks@klassekampen.no christophero@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 15. mars 2017 kl. 08.08
Torsdag 29. juni 2017
VIRUSANGREP: Varsleren Edward Snowden legger skylda på NSA etter at nok et verdensomspennende hackerangrep rammer selskaper og sykehus.
Onsdag 28. juni 2017
ESKALERING: USA hevder Assad planlegger gass­angrep og sier de vil holde Russland og Iran som medansvarlige.
Tirsdag 27. juni 2017
STORE PLANER: Russland vil satse stort på nordområdene for å fremme økonomisk vekst, varsler president Vladimir Putin.
Mandag 26. juni 2017
SLUTTFASEN: IS er desperate og tar sivile som gisler. Etterlatte IS-­dokumenter i Vest-Mosul viser at IS har trent på bruk av kjemiske våpen.
Lørdag 24. juni 2017
FRYKT: Theresa May lover likebehandling av EU-borgere i Storbritannia etter brexit. Det beroliger ikke en interessegruppe for slike borgere.
Fredag 23. juni 2017
DØRENE LUKKES: Aleksandra er redd døra til EU er i ferd med å stenge. Darren satset alt på brexit, men tror sjansen er spolert. Vakaris (6) har drømmer som han ikke tør å røpe.
Torsdag 22. juni 2017
PÅ TUR: I dag kommer Michel Temer til Norge for å lokke nye investeringer til Brasil. Men i hjemlandet er nettet i ferd med å snøre seg igjen rundt den korrupsjonsmistenkte presidenten.
Onsdag 21. juni 2017
TILSPISSET: USA ønsker å gjenopprette kommunikasjonen med Russland om luftrommet over Syria.
Tirsdag 20. juni 2017
VALG: Med parlamentsflertall for Macrons parti er det klart for tøffe reformer. – Vi kan forvente streiker og demoer, sier Frankrike-kjenner Kjerstin Aukrust.
Mandag 19. juni 2017
INFERNO: Portugisiske myndigheter er under hardt press etter at landet nok en gang rammes av en kraftig storbrann.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk