Onsdag 15. mars 2017
INGEN TILLITSKRISE: – For tjue år siden sa folk at de ikke stolte på politikere og journalister, og de sier det samme i dag, påpeker filosofiprofessoren Onora O’Neill. Foto: Martin Dijkstra
Svekket tillit til tross – årets Holbergpris-vinner mener samfunnet fremdeles trenger eksperter:
Med filosofien i bakhånd
Den britiske filosofen Onora O’Neill tildeles Holberg­prisen 2017. – Den klassiske kunnskapsarbeideren spiller fortsatt en rolle, sier O’Neill til Klassekampen.

ideer

– Jeg benytter meg ikke av store filosofiske resonnementer når jeg ytrer meg i den offentlige debatten, men de er absolutt nyttige å ha i bakhånd, sier filosofen Onora O’Neill til Klassekampen på telefon fra London.

I går ble det kjent at O’Neill er vinneren av Holbergprisen 2017. Den internasjonale forskningsprisen ble opprettet av Stortinget i 2003 og er tidligere blitt delt ut til kjente akademikere som Jürgen Habermas, Fredric R. Jameson, Bruno Latour og Marina Warner.

Den britiske filosofiprofessoren Onora O’Neill får prisen for sitt eksepsjonelle forsk­ningsbidrag innen felt som moral- og sosialfilosofi. O’Neill har tidligere vært president i British Academy og rektor ved Newnham College på det prestisjetunge Cambridge-universitetet.

Fakta

Onara O’Neill:

• Filosof, samfunnsdebattant og politisk aktiv som partiu­avhengig i det britiske overhuset.

• Professor emeritus i filosofi ved University of Cambridge.

• I 1999 ble hun adlet og fikk tittelen Baronesse O’Neill av Bengarve.

• 8. juni tildeles O’Neill Holbergprisen 2017.

Bekymret for brexit

Men O’Neill er ikke en akademiker som støver ned på et universitetskontor, og hun er kjent for sitt sterke samfunnsengasjement. Da O’Neill snakker med Klassekampen, har hun nettopp vært med på å behandle brexit-planen til statsminister Theresa May i det britiske parlamentet.

– Jeg er bekymret for forholdet mellom Storbritannia og Irland i kjølvannet av brexit, sier O’Neill, som selv er født i Nord-Irland.

Hun frykter at de nære forbindelsene mellom de to landene vil bli utfordret når Irland forblir medlem i EU.

– Det vil bli trukket en ny grense over den irske øya når Storbritannia forlater EU, og jeg tror fredsprosessen i Nord-Irland kan stå i fare når brexit blir en realitet. Selv om både den britiske og den irske statsministeren har sagt at det ikke skal skjerpe grensene, vet vi ikke hva alternativet vil bli, sier hun.

Den britiske filosofen ble adlet i 1999 og bærer tittelen Baronesse O’Neill av Bengarve. Hun møter i det britiske parlamentet, nærmere bestemt Overhuset, som en uavhengig representant.

Selv om hun er motstander av at Storbritannia skal forlate EU, er hun likevel klar på at byråkratiet i Brussel trenger reformer.

– Det er åpenbart at EU må forandre seg, se bare på problemene landene rundt Middelhavet har med arbeids­ledighet blant unge. Det greier ikke de europeiske institusjonene å gjøre noe med, sier O’Neill.

Svekket tillit?

Og samfunnets store institusjoner er noe Onora O’Neill har arbeidet mye med. Et sentralt begrep i forfatterskapet hennes er «tillit». Det snakkes ofte om mangel på tillit i det moderne samfunnet, og mediene slår stadig opp rapporter som viser at folk får mindre tillit til politi og helsevesen, politikere og journalister.

O’Neill er på sin side ikke overbevist om at dette stemmer.

– Problemet er at man ofte legger meningsmålinger og spørreundersøkelser til grunn for å fastslå at det er blitt mindre tillit i samfunnet enn tidligere. Men slike målinger beviser ikke noe annet enn folks allmenne oppfatninger.

Det er sjelden vi ser undersøkelser som viser hvordan disse oppfatningene endrer seg, påpeker O’Neill.

– For tjue år siden sa folk at de ikke stolte på politikere og journalister, og de sier det samme i dag.

Samtidig er hun klar på at virkeligheten også har forandret seg de siste tiårene.

– Vi må i langt større grad enn før plassere tillit til personer og institusjoner som er anonyme og komplekse, sier O’Neill.

Det kan for eksempel være en nettbank eller en stor helse­institusjon.

– Det er med på å gi folk følelsen av at de ikke vet hvem de skal tro på eller hvem de skal stole på. Derfor må vi bli flinkere til å plassere vår tillit på en mer intelligent måte, men det er ingen enkel oppgave i en kompleks verden.

Google-professorer

O’Neill mener blant annet at virkeligheten i internettets tidsalder har lagt til rette for en slags tillitskrise. Nå som vi alle er blitt Google-professorer, er tilliten til ekspertene blitt mindre.

– Det er svært vanskelig å forholde seg til all informasjonen som flyter vår vei, sier hun.

Men her kan også den klassiske kunnskapsarbeideren spille en rolle, mener O’Neill.

– Ny teknologi gjør folk i stand til å gå utenom tradisjonelle dørvoktere som akademikere og lærere. Men ekspertene spiller fortsatt en rolle. Det er jo ingen som vil at frisører skal begynne å operere bort en blindtarm.

– Så du har fortsatt tro på den offentlige intellektuelle?

– Det har jeg, og for min egen del forsøker jeg å bidra til å heve kvaliteten på den offentlige debatten, sier Onara O’Neill.

dageivindl@klassekampen.no

Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk