Onsdag 15. mars 2017
INGEN TILLITSKRISE: – For tjue år siden sa folk at de ikke stolte på politikere og journalister, og de sier det samme i dag, påpeker filosofiprofessoren Onora O’Neill. Foto: Martin Dijkstra
Svekket tillit til tross – årets Holbergpris-vinner mener samfunnet fremdeles trenger eksperter:
Med filosofien i bakhånd
Den britiske filosofen Onora O’Neill tildeles Holberg­prisen 2017. – Den klassiske kunnskapsarbeideren spiller fortsatt en rolle, sier O’Neill til Klassekampen.

ideer

– Jeg benytter meg ikke av store filosofiske resonnementer når jeg ytrer meg i den offentlige debatten, men de er absolutt nyttige å ha i bakhånd, sier filosofen Onora O’Neill til Klassekampen på telefon fra London.

I går ble det kjent at O’Neill er vinneren av Holbergprisen 2017. Den internasjonale forskningsprisen ble opprettet av Stortinget i 2003 og er tidligere blitt delt ut til kjente akademikere som Jürgen Habermas, Fredric R. Jameson, Bruno Latour og Marina Warner.

Den britiske filosofiprofessoren Onora O’Neill får prisen for sitt eksepsjonelle forsk­ningsbidrag innen felt som moral- og sosialfilosofi. O’Neill har tidligere vært president i British Academy og rektor ved Newnham College på det prestisjetunge Cambridge-universitetet.

Fakta

Onara O’Neill:

• Filosof, samfunnsdebattant og politisk aktiv som partiu­avhengig i det britiske overhuset.

• Professor emeritus i filosofi ved University of Cambridge.

• I 1999 ble hun adlet og fikk tittelen Baronesse O’Neill av Bengarve.

• 8. juni tildeles O’Neill Holbergprisen 2017.

Bekymret for brexit

Men O’Neill er ikke en akademiker som støver ned på et universitetskontor, og hun er kjent for sitt sterke samfunnsengasjement. Da O’Neill snakker med Klassekampen, har hun nettopp vært med på å behandle brexit-planen til statsminister Theresa May i det britiske parlamentet.

– Jeg er bekymret for forholdet mellom Storbritannia og Irland i kjølvannet av brexit, sier O’Neill, som selv er født i Nord-Irland.

Hun frykter at de nære forbindelsene mellom de to landene vil bli utfordret når Irland forblir medlem i EU.

– Det vil bli trukket en ny grense over den irske øya når Storbritannia forlater EU, og jeg tror fredsprosessen i Nord-Irland kan stå i fare når brexit blir en realitet. Selv om både den britiske og den irske statsministeren har sagt at det ikke skal skjerpe grensene, vet vi ikke hva alternativet vil bli, sier hun.

Den britiske filosofen ble adlet i 1999 og bærer tittelen Baronesse O’Neill av Bengarve. Hun møter i det britiske parlamentet, nærmere bestemt Overhuset, som en uavhengig representant.

Selv om hun er motstander av at Storbritannia skal forlate EU, er hun likevel klar på at byråkratiet i Brussel trenger reformer.

– Det er åpenbart at EU må forandre seg, se bare på problemene landene rundt Middelhavet har med arbeids­ledighet blant unge. Det greier ikke de europeiske institusjonene å gjøre noe med, sier O’Neill.

Svekket tillit?

Og samfunnets store institusjoner er noe Onora O’Neill har arbeidet mye med. Et sentralt begrep i forfatterskapet hennes er «tillit». Det snakkes ofte om mangel på tillit i det moderne samfunnet, og mediene slår stadig opp rapporter som viser at folk får mindre tillit til politi og helsevesen, politikere og journalister.

O’Neill er på sin side ikke overbevist om at dette stemmer.

– Problemet er at man ofte legger meningsmålinger og spørreundersøkelser til grunn for å fastslå at det er blitt mindre tillit i samfunnet enn tidligere. Men slike målinger beviser ikke noe annet enn folks allmenne oppfatninger.

Det er sjelden vi ser undersøkelser som viser hvordan disse oppfatningene endrer seg, påpeker O’Neill.

– For tjue år siden sa folk at de ikke stolte på politikere og journalister, og de sier det samme i dag.

Samtidig er hun klar på at virkeligheten også har forandret seg de siste tiårene.

– Vi må i langt større grad enn før plassere tillit til personer og institusjoner som er anonyme og komplekse, sier O’Neill.

Det kan for eksempel være en nettbank eller en stor helse­institusjon.

– Det er med på å gi folk følelsen av at de ikke vet hvem de skal tro på eller hvem de skal stole på. Derfor må vi bli flinkere til å plassere vår tillit på en mer intelligent måte, men det er ingen enkel oppgave i en kompleks verden.

Google-professorer

O’Neill mener blant annet at virkeligheten i internettets tidsalder har lagt til rette for en slags tillitskrise. Nå som vi alle er blitt Google-professorer, er tilliten til ekspertene blitt mindre.

– Det er svært vanskelig å forholde seg til all informasjonen som flyter vår vei, sier hun.

Men her kan også den klassiske kunnskapsarbeideren spille en rolle, mener O’Neill.

– Ny teknologi gjør folk i stand til å gå utenom tradisjonelle dørvoktere som akademikere og lærere. Men ekspertene spiller fortsatt en rolle. Det er jo ingen som vil at frisører skal begynne å operere bort en blindtarm.

– Så du har fortsatt tro på den offentlige intellektuelle?

– Det har jeg, og for min egen del forsøker jeg å bidra til å heve kvaliteten på den offentlige debatten, sier Onara O’Neill.

dageivindl@klassekampen.no

Mandag 20. november 2017
På nyåret lanserer Det norske akademi landets mest omfattende ordbok for bokmål på nett. Men akademiet får ingen pengestøtte til å vedlikeholde ordboka, som har kostet 100 millioner kroner å lage.
Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk