Klassekampen.no
Tirsdag 14. mars 2017
Avstand: Klasseskillene vokser igjen i Sverige. 8UTSNITT Maleri: 8Washington Allston, 1811
Den svenske velstanden består, men kommer ikke lenger alle til gode.
Fattige og rike

En skoledag skulle vi lære oss om fattige og rike. Lærerne organiserte en pedagogisk lek som skulle illustrere urettferdigheten i verden. Klassen ble delt inn i to deler. Den ene delen fikk spille rike. De fikk hamburgere og saft i matsalen, som var pyntet til fest.

Den andre halvparten, de fattige, måtte sitte på gulvet og spise hver sin skål med ris. «Så heldige vi er som bor i et rikt land som Sverige! I mange fattige land har de knapt råd til mat og leker!».

Budskapet gikk hjem. Søsteren min ville sende sin fineste dokke med i posten til «barna i India».

Det var i 1986. Sverige lå på topp innen økonomisk likhet. I 30 år hadde inntektsforskjellene avtatt. Nå tjente samfunnets øverste elite bare fem ganger mer enn vanlige folk. Det var liten grunn til å tro at ikke landet skulle bli enda mer rettferdig. Økonomien gikk bra, og foreløpig hadde økningen i velstand kommet alle til gode. Jeg skulle gjerne ha visst hvordan leken med fattige og rike ville blitt tatt imot av svenske skolebarn i dag?

I februar presenterte OECD en gjennomgang av Sveriges økonomi. Den slo fast at økonomien er sunn, den en av dem som vokser raskest i verden. Likevel er det ingen andre OECD-land der forskjellene i inntekter har vokst – og fortsetter å vokse – like raskt som her. I dag tjener en administrerende direktør 54 ganger mer enn en vanlig arbeider, og lønnsgapet mellom arbeidere og tjenestemenn har aldri vært større, 47 prosent.

Velstanden består, forskjellen er at det ikke lenger kommer alle til gode. OECD kritiserer Sverige for at boligpolitikken har økt klasseskillene: Den gjør at personer med lav inntekt har problemer med å komme seg inn på boligmarkedet, og at husholdningenes gjeld har økt.

Denne uka skrev hjelpepleieren Christine Martilla en oppsiktsvekkende debattartikkel i Expressen med overskriften «Lønna som hjelpepleier er ikke mulig å leve av». Etter elleve år i yrket har hun en månedslønn på 22.150 kroner. «Hvis man er hjelpepleier i en storby, må man enten ha en partner eller foreldre som hjelper til», skriver hun.

Jeg forstår hva hun mener. I min butikkjobb tjener vi en god del mindre, også etter å ha jobbet i 15 til 20 år. Dessuten har de fleste av oss ufrivillig deltid. Vi pleier å spøke med at målet med lønnsforhandlingene er å en dag få samme inntektsnivå som da vi var nyansatte. Jeg får ikke lån, selv om jeg har fast stilling, og i ni år har jeg bodd i en leilighet på framleie. Jeg betaler over halvparten av lønna i husleie.

Jeg har ingen anelse om de fremdeles leker fattige og rike på skolene, men det ville kanskje være litt rart, siden 234.000 barn i Sverige nå lever i fattigdom, ifølge Redd Barna. Men nå går vel de fattige og rike barna på ulike skoler. Da trenger ingen få en klump i magen under leken fordi han eller hun faktisk bare fikk en skål ris til middag i forrige uke.

emil.boss@sac.se

Oversatt av Lars Nygaard

«Jeg betaler over halvparten av lønna i husleie»

Artikkelen er oppdatert: 3. april 2017 kl. 11.11

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk