Klassekampen.no
Mandag 13. mars 2017
Skipets kvinner: Man antok lenge at den eldste av Osebergkvinnene var en dronning, men hun kan også ha vært en volve. Foto: Larry Lamsa, flickr
Skeive kvinner i Oseberg?
Osebergkvinnene kan ha vært et par som hadde holdt sammen i mange år.

arkeologi

Da Oseberghaugen i Vestfold ble åpnet i 1904, ble vårt rikeste gravfunnet fra vikingtiden avdekket. Overraskelsen var stor da det viste seg at de som var gravlagt i skipshaugen sommeren 834 var to kvinner. Lenge var konklusjonen at de to måtte være i slekt med ynglingeætten som ifølge Snorres kongesagaer rådde over Vestfold i denne tiden. Den eldre kvinnen ble antatt å være rundt 50 år og ble kalt dronning Åsa, mens den yngre ble sett på som hennes trellkvinne som skulle følge med henne til dødsriket.

Jevnbyrdig forhold

Kvinnene ble lagt ned i haugen igjen i 1948. Først i 2007 ble de tatt opp igjen slik at nye analyser kunne gjøres av knoklene. Undersøkelsene har endret mye av vår viten om kvinnene. Den eldste viste seg å være rundt 80 år gammel, mens den yngste var rundt 50 år da gravhaugen ble bygget. Den eldste led av kreft, noe som kan ha vært dødsårsaken. Hun hadde også en hormonforstyrrelse som gjorde at hun på sine eldre dager fikk dyp stemme og anlegg for økt hårvekst. Skjelettet bar også spor av manuelt arbeid, særlig i skuldrene og armene, kan hende etter mange år ved oppstadveven. Den yngre kvinnen hadde på sin side neppe vært trellkvinne, siden hun hadde et kosthold som antyder at hun tilhørte eliten.

Det siste er verdt å merke seg, siden det antyder et mer jevnbyrdig forhold mellom de to kvinnene. En annen at det ble funnet en stav i graven som av mange forskere tolkes som en volvestav. Uten at vi kan være helt sikre, er det gjettet på at det var den eldste som kan ha vært volven. En volve er hva vi kan kalle en religiøs spesialist, som kunne se det som var skjult, si fram spådommer (som i diktet Voluspá) og utøve seid, ritualisert magi. I norrøn litteratur og mytologi var Odin den fremste utøveren av seid, og han sies å ha vært kledd som en kvinne når han utøvde seiden.

Menn kledd som kvinner

Seid er ofte tolket som en form for sjamanistisk ritual, som vi også finner opp til nyere tid blant urbefolkningen i Nord-Amerika og i Sibir. Her var det nokså vanlig at mannlige sjamaner kledde seg som kvinner, og i noen tilfeller også bodde sammen med og giftet seg med en mann. Også kvinner kunne kle seg som menn og bo sammen med en kvinne. Kanskje kan Osebergkvinnene ha vært et slikt par som hadde holdt sammen i flere år?

Om vi følger denne tankegangen, ville mange tenke på Osebergkvinnene som lesbiske. Likevel er det kanskje ikke helt dekkende, siden en volve første og fremst er kjennetegnet ved sin grenseoverskridende væremåte, og står på mange måter over, eller utenfor, de etablerte kategorier og identiteter.

Artikkelen er oppdatert: 27. mars 2017 kl. 18.34

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk