Klassekampen.no
Mandag 13. mars 2017
Mannjevning: I Gunnlaugs saga vil både den brålynte tittelhelten og den stødige Ravn ha Helga til kone, og det ender i holmgang. Det var et yndet motiv i sagalitteraturen. Maleri: Johannes Flintoe (1787–1870), «Egil Skallagrimsson i holmgang med Berg-Onund»
Som så mange sagaer handler Gunnlaug Ormstunges saga om mannens ære. Men kanskje ikke slik du tror.
Sagaen om Helgas hjerte
Romantisk drama: Helga og Gunnlaug elsker hverandre, men får ikke viljen sin på grunn av sosiale normer. Maleri: Charles Fairfax Murray (1849-1919), «Helga og Gunnlaugs siste farvel»
Ulik de fleste sagakvinner, foretrekker Helga urokråka Gunnlaug over en helstøpt mann.

middelalder

Den islandske sagaen om Gunnlaug Ormstunge er kanskje det litterære verket fra middelalderen som er mest lest i Norge i dag. Selv om Snorre Sturlasons kongesagaer står i flere bokhyller i de tusen hjem, og mesterverk som sagaene om Njål og Egil Skallagrimsson, vekker mange assosiasjoner, står sagaen om Gunnlaug i en særstilling. Årsaken er at den i mange år var obligatorisk pensum for generasjoner av skoleungdom. Derfor er den kanskje også den sagaen som vekker flest traumer og blir minst lest etter russetida.

Tragisk kjærlighet

Likevel er den utypisk for sagaenes kjærlighetshistorier og i en viss forstand den sagaen som i størst grad foregriper Shakespeare, der ære og hevndrap også møter kjærlighet som både undertvinges og overvinner sosiale stengsler. Gunnlaug Ormstunges saga er en saga som er best å lese uten eksamenspress hengende over seg, og kanskje særlig i en park på våren. Sagaen handler om kjærligheten mellom den fagre Helga og den unge skalden Gunnlaug. Som i alle gode historier hindres de å leve sammen, og Helga gifter seg i stedet med Ravn, Gunnlaugs rival. Deres skjebne forespeiles av en drøm som bonden Torstein har mens kona er gravid med Helga. Han ser to ørner som kjemper om en vakker svane før de dreper hverandre og en hauk kommer for å trøste svanen.

Hovedpersonene i sagaen drives fram av kjærlighetsmotivet, men som andre klassiske kjærlighetshistorier ender den tragisk. Gunnlaug og Ravn møtes til holmgang i Norge, og begge dør. Etter at de to skaldene, drømmens ørner, har drept hverandre, gifter Helga seg med skalden Torkjell, hauken i Torsteins drøm.

Trekantdrama i kjent stil

Selv om sagaen har navn etter Gunnlaug, kan like gjerne Helga sies å være hovedpersonen. Det er hennes historie sagaen begynner og slutter med. Etter sin drøm ville faren legge henne ut for å dø slik at hun ikke skulle forårsake strid og gode menns død. Helga vokser likevel opp til å bli den vakreste kvinne på Island og ble sett på som det beste giftet på Island, både for sin familie, skjønnhet og egenskaper.

Så langt er dette en nokså vanlig oppbygning av sagaer om kjærlighet og ære; trekantdramaet der to menn kjemper om den vakre kvinnen, finner vi i mange sagaer, særlig de som handler om skalder. Kvinnen ender opp med å gifte seg med en annen enn den hun egentlig elsker. Ektemannen har vunnet kvinnen i første omgang, men blir hånet og ærekrenket av sin rival. Den ugifte mannen er den som egentlig var verdig det beste giftet i landet. Sagaens publikum forstår at det de to elskende har egenskaper som gjør at de passer sammen.

Urokråka og høvdingemnet

Det er særlig på det punktet Gunnlaugs karakter er langt mer tvetydig. Folk i distriktet ser på ham som en ugagnskråke på grunn av hans temperament og hans skarpe tunge. Et høvdingemne er han heller ikke; det er Gunnlaugs bror som har de egenskapene. Ravn, Gunnlaugs rival, presenteres i knappere vendinger, men sagaen plasserer ham til gjengjeld blant de beste menn. Alle hans brødre ble kalt evnelige menn, men Ravn er den ypperste av dem på alle måter. Ravn framstilles som en langt mer sympatisk og rolig mann enn den problematiske Gunnlaug.

Når Gunnlaug vil inngå festemål med Helga, kommer den offentlige vurdering av hans stilling fram. Helgas far, Torstein, nekter å godta et giftermål mellom Gunnlaug og Helga fordi Gunnlaug rår for lite over seg selv. Han er flinkere til å håne andre enn å vinne ære selv. Dette er ikke et jevnbyrdig ekteskap, mener han.

Da blir Gunnlaug fornærmet. Han lurer på hvilke menn Torstein egentlig mener er bedre for Helga enn ham selv? Det hjelper ikke at Torstein ramser opp nokså mange, blant dem Ravn og hans brødre. Gunnlaugs forsvar viser at Torstein har et poeng – han innleder en mannjevning, ikke mellom seg selv og sine rivaler, men mellom sin far og de andres fedre. Torstein kan være enig i dette, og om Gunnlaug hadde vært som sin far, ville nok ekteskapet lett blitt inngått. Men folk flest støtter Torsteins mening – de mener Ravn er jevnbyrdig med Helga, ikke Gunnlaug.

Kjærlighet som motiv

Men Helga elsker Gunnlaug. Hun vil heller ha ham enn Ravn. Det er dette som skiller Helga fra kvinnene i eddadiktningen og i de andre sagaene. Ellers i sagatradisjonen ligger kjærlighetstragedien at heltinnen elsker den beste mannen, men ikke får ham. Helga får den beste mannen, men elsker den dårlige krigeren.

Til tross for Gunnlaugs mange lyter, gjør Helgas kjærlighet ham til en helt. I den skjebnesvangre holmgangen blir Ravn dødelig såret av Gunnlaug, og kampen ser ut til å være over. Ravn ber om å få drikke, og Gunnlaug samler litt vann i hjelmen sin fra en bekk i nærheten. Da sviker Ravn Gunnlaug – han hogger ham i hodet da han kommer med vannet. Som begrunnelse for sin æreløse handling sier han: «Jeg kunne ikke annet. Jeg ville ikke at du skulle eie favntakene til Helga den fagre.» Ravn ender dermed sitt liv i skam på grunn av sin ugjengjeldte kjærlighet, mens Gunnlaug vinner en ærerik død – og, kan man kanskje si, en saga – gjennom sin kamp for Helga, en ære han aldri kunne oppnå på Island.

Æren er fortsatt viktig i sagaen, men det nye er aktørenes handlinger motivert av kjærlighet og ikke en jakt på ære der kvinnen er middelet snarere enn målet. Helga elsker Gunnlaug til tross for at folk flest mener Ravn er en bedre mann. På denne måte gjør sagaen om Helgas kjærlighet til noe mer individuelt enn vi finner i heltediktene og ellers i sagalitteraturen.

bjorn.bandlien@usn.no

Artikkelen er oppdatert: 27. mars 2017 kl. 18.34

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk