Mandag 13. mars 2017
POP-UP: Christian Kjelstrup er ny redaktør for Samtiden. Han vier sitt første nummer til Koranen og setter opp en pop-up-bokhandel som bare selger Koranen. Her reingjøres den røde løperen før premieren.
Koranen er den blinde flekken i samfunnsdebatten, sier Samtidens redaktør Christian Kjelstrup:
Åpner Koranens bokhandel
I 2014 laget han Uroens bokhandel og sørget for at Fernando Pessoas «Uroens bok» ble folkelesning. Nå vil Christian Kjelstrup gjøre det samme for Koranen. I morgen åpner Koranens bokhandel.

Kultur

– Koranen er den blinde flekken i samfunnsdebatten. Det er en omdiskutert, men ikke spesielt diskutert bok. Mange har sterke følelser overfor den, kanskje til og med hat, men få har inngående kjennskap til boka som tekst, sier den ferske redaktøren for Samtiden, Christian Kjelstrup.

I Nederland har den omstridte, høyrepopulistiske statsministerkandidaten Geert Wilders uttalt at han ønsker å forby Koranen. Her i Norge har Hege Storhaug i Human Rights Service tatt til orde for å sensurere flere av Koranens vers.

Men hvor mange av oss har egentlig lest den 1400 år gamle teksten, som danner utgangspunkt for en av vår tids mest uforsonlige kulturkamper?

I sitt første nummer som redaktør for det ærverdige, allmennkulturelle tidsskriftet Samtiden, som lanseres i dag, har Kjelstrup valgt å åpne ballet med nærlesninger av islams hellige tekst, Koranen.

Over tidsskriftets første 114 sider har redaktøren invitert en rekke bidragsytere til å gjøre sine lesninger av Koranen. Her får vi analyser av islam- og korandebatten, lesninger av Koranen som feministisk tekst og parallelle lesninger av Koranens og bibelens voldsspråk.

Han har også invitert en rekke muslimer og ikke-muslimer, fra forfattere som aldri har tatt i Koranen, via islamkritikere som Hege Storhaug, til en muslimsk student, til å tolke hver sin sure.

Fakta

Koranen:

• Profeten Muhammed skal ha mottatt Koranen stykkevis, som åpenbaringer fra Gud, fra og med år 610 til sin død i 632.

• Etter profetens død begynte arbeidet med å sammenstille åpenbaringene til én tekst, som forelå ca. 20 år senere.

• Ofte kalles Koranen bare al-Kitab (boken, skriften).

• Boka består av 114 surer, det vil si kapitler.

• Tidsskriftet Samtidens temanummer om Koranen lanseres i dag. Kilde: Samtiden

– Jeg ser på dette temanummeret litt som et semesteremne i Koranen. Jeg tenker at hvis Koranen ikke diskuteres, så vil den forbli en bok som virker mystisk, fremmed og farlig å ta i, og den korantro muslimen vil fortsette å fremstå som den andre, sier Kjelstrup.

Les Koranen

I morgen starter et enda mer offensivt framstøt for å få nordmenn interessert i profeten Mohammeds nedtegnede åpenbaringer. Da lander en pall som skal bli til pop-up-bokhandelen Koranens bokhandel på Youngstorget. Den midlertidige bokhandelen snekres etter modell fra et annet prosjekt Kjelstrup har stått i bresjen for – Uroens bokhandel, en bokhandel som kun solgte én bok, nemlig Fernando Pessoas «Uroens bok», og som bidro til at Pessoas glemte klassiker ble gjenstand for kraftig fornyet interesse.

I Koranens bokhandel vil det være to titler til salgs over disk – Koranen og Samtidens temanummer om koranen.

– Hvorfor gjør du dette?

– Jeg har ikke sett noen spørreundersøkelse som bekrefter dette, men jeg tror jeg har mine ord i behold når jeg sier at svært få ikke-muslimske nordmenn har kunnskaper om Koranen. Likevel dukker det stadig opp i samfunnsdebatten, og siteres i biter og brokker. Mange av sitatene som florerer rundt i samfunnsdebatten er korrekt gjengitt, men de er tatt helt ut av sin kontekst, sier Kjelstrup, og refererer blant annet til Sverdverset, der det står at de vantro skal drepes.

Selv begynte Kjelstrup, som forberedelse til arbeidet med nummeret å lese Koranen på trikken, og merket de mistenksomme blikkene fra medpassasjerer.

– Hvor relevant som kilde er Koranen i dagens islamdebatt?

– Det er klart den er relevant, som et hovedsymbol i debatten om islam dukker den opp hele tida. For moderne lesere virker den kanskje kjedelig. Den er selvsagt skrevet i en helt annerledes historisk kontekst. Men den lave interessen vitner om en mangel på nysgjerrighet.

– Er det litt uærbødig overfor det mest hellige muslimene har, å lage pop-up-bokhandel i en konteiner på Youngstorget med Koranen?

– Jeg synes ikke det. Tvert imot er det et forsøk på å synliggjøre muslimsk kultur. Jeg skal ikke klovne og showe så mye denne gangen heller, sier Kjelstrup.

Ingen nøytral grunn

Det er ikke sikkert at det å gjøre Koranen til folkelesning vil skape mer forsoning i den opphetede islamdebatten, påpeker Anja Sletteland. Hun er samfunnsgeograf og har skrevet en doktorgrad om kontroversen rundt Israel-Palestina-konflikten, som hun hevder er fanget i en tilstand av politisk anomi. På oppdrag fra Samtiden har hun gått inn i islamdebatten og analysert den ved hjelp av samme begreper.

Begrepet politisk anomi viser til en manglende konsensus om spillereglene for den politiske debatten, og nettopp dette er et problem i islamdebatten, påpeker Sletteland. Deltakerne opererer med grunnleggende ulike tolkninger av både sakens kjerne og hva som står på spill i debatten.

– Det finnes ingen nøytral grunn i denne debatten, heller ikke ved å gå til primærkilden og lese Koranen. Problemet med debatten er at folk debatterer på forskjellige premisser som ikke stemmer overens med hverandre. Så om Hege Storhaug leser Koranen, vil hun finne støtte og bevis på at hennes versjon av sannheten er rett. Andre vil tolke det annerledes. Religiøse verker er skrevet i en annen tid og kontekst, og det står så masse forskjellig der at budskapet vil kunne tolkes i alle retninger.

– Hvordan vil debatten kunne fortone seg mer sivilisert, mener du?

– Jeg tror et godt sted å begynne ville være om debattantene sluttet å tolke hverandres utsagn som fanden leser bibelen. Det kommer sjelden noe godt ut av at folk føler seg misforstått og trengt inn i et hjørne. Når man forstår hva man er uenig om, blir det mye lettere å forholde seg til konflikter.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk