Lørdag 11. mars 2017
Spelteori: Teaterviter Julie Rongved Amundsen skriver bok om historiske spel. Spelene hun har sett i researchfasen til boka, har mildt sagt ikke imponert henne.
Gammelmodig form kan bidra til å gi spelene et uheldig ideologisk uttrykk, mener teaterviter:
Mener spel er dårlig teater
Undersak

– En undervurdering av publikum

«Jeg gremmes. Jeg var rett og slett litt overrasket over hvor dårlig det var og hvor dårlig teater profesjonelle aktører kunne lage.» Slik beskriver teaterkritiker Julie Rongved Amundsen sin opplevelse som publikummer ved Mostraspelet i Bømlo. Rotete dramaturgi og et unyansert syn på vikinger og viking­historie er to av hennes ankepunkter.

Det er en kritikk Øystein Kausrud, daglig leder ved Bømlo kulturhus, tar med knusende ro. Tilbakemeldingene fra publikum og lokalbefolkning har ifølge Kausrud vært gode, og Amundsens kritikk tvinger dermed fram et spørsmål om hva som er godt og hva som er dårlig teater.

– At det skapes debatt om spelene i Norge, ser vi på som svært positivt. Men vi stiller oss undrende til det vi opplever som en undervurdering av publikum fra Amundsens side. Det finnes et godt teatertilbud utenfor storbyene også, så det er ikke slik at publikum i distriktet tar til takke med hva som helst, sier Kausrud.

Etter 30 år med spelvirksomhet ble det i 2016 iscenesatt en helt ny dramatisk tekst til Mostraspelet, skrevet av skuespilleren Svein Tindberg og regissert av hans bror Ivar Tindberg. Hovedrollen Olav Haraldsson ble spilt av Rolf Kristian Larsen, kjent fra filmer som «Mannen som elsket Yngve» og «Kompani Orheim».

– Deler du Amundsens inntrykk av at spelene har lite handlingsrom hva gjelder kunstnerisk utprøving?

– Nei. Jeg opplever at de omfattende endringene vi har gjort, er blitt veldig godt mottatt. Jeg kjenner meg ikke igjen i påstanden om at store endringer utløser ramaskrik.

De historiske spelene forfekter en nasjonalistisk ideologi og har lav kunstnerisk kvalitet, mener teater­viter Julie Rongved Amundsen. Hun får støtte av kritikerkollega.

TEATER

Stiklestadspelet, Maridalsspelet og Mostraspelet. Sommeren er sesong for historiske spel langs det ganske land. År etter år kommer profesjonelle aktører og lokale ildsjeler sammen for å gjenskape sentrale historiske hendelser, sagn eller myter.

Tradisjonelt har hendelser fra vikingtida, og da særlig kristningen av Norge, vært det primære forelegget for de historiske spelene. Men også reformasjonen, unionsoppløsningen og industrialiseringen har med årene funnet veien inn i den populære sjangeren.

Samlet får landets anslagsvis 150 historiske spel tre millioner kroner årlig i statsstøtte, og de trekker store publikumsgrupper. Men hvordan står det til med den kunstneriske kvaliteten?

Fakta

Historiske spel:

• Utendørs teaterform kjennetegnet ved at handlingen er basert på en historisk hendelse og at spelet er framført på det lokale stedet hvor denne hendelsen fant sted.

• Spelene finnes over hele landet, men konsentrasjonen er størst i Trøndelag og sør på Vestlandet.

• Det eldste og største norske spelet er stiklestadspelet «Spelet om Heilag Olav». Det har vært spilt siden 1954.

• Ifølge organisasjonen Norske Historiske Spel finnes det omtrent 150 aktive spel i Norge i dag. Kun anslagsvis 50 av dem settes opp hvert år.

• Spelene mottar årlig tre millioner kroner i samlet statsstøtte, fordelt på 42 spel.

Gammelmodig form

Ikke særlig godt, skal man tro teaterviter og -kritiker Julie Rongved Amundsen. I ett år har hun arbeidet med en bok om de historiske spelenes forhold til ideologi, og tidligere denne uka publiserte hun et blogginnlegg med tittelen «Refleksjoner rundt spel som dårlig teater».

– Det er ikke med letthet at jeg påpeker den lave kvaliteten på spelene, siden de i stor grad er basert på engasjementet til amatører og ildsjeler, sier Amundsen.

– Men de største spelene får både offentlig støtte og bruker profesjonelle skuespillere og regissører. Da mener jeg man må kunne kritisere det profesjonelt også.

– Hva er det som gjør at du vurderer den kunstneriske kvaliteten til å være så lav?

– Det er en veldig gammelmodig teaterform som ikke ønsker fornyelse. Snarere vil den tilbake til en idé om et førmoderne teater. Man legger vekt på å være trygg og kjent, og det skal ikke store endringene til før det blir rama­skrik, sier Amundsen.

Vi og de andre

At spelene har egne sjangerkonvensjoner, at spillestilen skal være deklamerende og formen tradisjonell, er teaterviteren innforstått med, men hun mener likevel at den konserverende formen er problematisk.

– Den antimoderne estetikken understreker tilknytningen til det historiske materialet og kan bidra til å gi spelene et mer ideo­logisk uttrykk, sier Amundsen.

Hun opplever at flere av de historiske spelene forfekter en nasjonalistisk ideologi.

– Hva legger du i det?

– De store spelene som er lagt til middelalderen, handler om hvordan Norge ble til. Når man skal snakke om norsk selvstendighet, blir det viktig å skille oss fra de andre. For meg er det underlig hvordan spelene formidler et Norge på 1000-tallet som likner det Norge vi har i dag. Som om Norge er en uforanderlig og gudegitt enhet som har ligget der fra naturens side.

– Propagandakunst

Tora Optun, teaterviter og kritiker i Morgenbladet, er enig med Amundsen i at noen av de historiske spelene fremmer en problematisk og nasjonalistisk ideologi.

– Det er klart at historie tolket som myte kan ende opp med å bli nokså grumsete greier, og jeg synes det er merkelig at så mange legger seg på denne linja, sier Optun.

Optun deler Amundsens syn på spelenes labre kunstneriske kvalitet, men mener det kan være positivt.

– Det kan være betryggende dersom den kunstneriske kvaliteten på spela er så lav som Amundsen hevder. Kunst som propaganderer nasjonalistiske holdninger virker som regel best når den befinner seg på et høyt estetisk nivå.

– «Kunst som propaganderer nasjonalistiske holdninger» er en ganske sterk påstand. Har de historiske spelene gjort seg fortjent til en slik merkelapp?

– Det har jeg ikke noe grunnlag for å si at de gjør, men jeg mener generelt at det er en fordel om kunst som fremmer en problematisk eller nasjonalistisk historie­forståelse er av lav kvalitet, sier Optun.

Selv om Julie Rongved Amundsen har konkludert med at «spel er dårlig teater», mener hun at Norges om lag 150 aktive spel har en verdi.

– Spelene har en inkluderende funksjon og en ritualistisk effekt. Folk har ulike grunner til å oppsøke spelet: Noen kommer fordi svigerinner steker vafler til forestillingene, mens andre kommer langveisfra for å få det med seg.

Amundsen mener teateret har et unikt potensial til å forene mennesker.

– Man møtes til en felles opplevelse, gjerne grunnlagt på myter som skal si noe om hvem vi er som lokalsamfunn, nasjon eller det å være menneske. Det gjør opplevelsen til noe mer enn underholdning.

– Så spelene har en viktig samfunnsfunksjon?

– Ja. Og jeg mener at mange spel, spesielt de som foregår i distriktene, har et stort ansvar fordi de ofte er det første møtet mange mennesker har med teatret overhodet.

sarah@klassekampen.no

Mandag 20. november 2017
På nyåret lanserer Det norske akademi landets mest omfattende ordbok for bokmål på nett. Men akademiet får ingen pengestøtte til å vedlikeholde ordboka, som har kostet 100 millioner kroner å lage.
Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk