Fra andre verdenskrig og i de påfølgende 28 årene vokste verdens oljeforbruk eksponentielt, fra seks millioner fat om dagen i 1945 til 58 millioner fat om dagen i 1973. Olje fant stadig nye formål, fra bil- og flybensin til oppvarming, plast- og elektrisitetsproduksjon. Og på tross av at stadig større andeler av denne oljen kom fra kronisk urolige land i Midtøsten, holdt prisene seg på mellom 2,5–3 dollar fatet. Ved alle kriser som oppsto, som Irans nasjonalisering av landets oljereserver i 1950, Suez-krisen i 1956 og Seksdagerskrigen i 1967, hadde USA ledig produksjonskapasitet og sto som en garantist for at oljekranene skulle holdes åpne.