Fredag 10. mars 2017
KAN BLI TAPPET: Eierne av lokalavisa Fjuken kan i teorien ta ut rundt ti millioner kroner i utbytte hvis Knut Olav Åmås’ forslag blir vedtatt. Men daglig leder Asta Margrete Brimi er ikke bekymret. Foto: Tom Erik Solstad
Mediemangfoldsutvalgets forslag vil gi aviseiere større muligheter til å ta ut fortjeneste:
Åpner for mer utbytte
Undersak

Åmås vil styrke lokalt eierskap

Mediemangfoldsutvalgets leder Knut Olav Åmås bekrefter at intensjonen med forslaget er å åpne for økt utbytte til eierne i små og mellomstore mediehus. Flere private investorer kan også gjøre mediene mindre avhengig av offentlig støtte.

«Ja, dette er en viktig del av vår intensjon, som jeg har gjort rede for da jeg overleverte NOU-en», skriver han i en e-post.

«Bransjen har i mange år opplevd utbytteforbud som begrensende for avisene, og organisasjonene på området har arbeidet for en fullstendig avvikling av utbytteforbudet. Det kan også nevnes at både Dagspresseutvalget og flertallet i Mediestøtteutvalget gikk inn for å fjerne det daværende utbytteforbudet helt.»

– Åpner ikke forslaget for at enkelte aviser kan ta ut uforholdsmessig stort utbytte?

«Vi mener svaret på det er nei. […] Aksjeloven kapittel 8 inneholder regler om utbytte som gjelder for alle aksjeselskaper som blant annet skal forhindre at aksje­eierne tar ut utbytte som går utover virksomhetens solvens etc.»

Generalsekretær Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser (LLA) har lenge bedt om en oppmykning av regelverket.

– Om dette forslaget er den rette avgrensingen, er for tidlig å si. Men vi vet at det er mange aviser som er privateide og hvor eierne har jobbet i årevis for å få det til å gå rundt, uten mulighet til å hente noe ut annet enn i lønn. De bør kunne få igjen noe for all idealismen og arbeidsinnsatsen som er lagt igjen underveis, mener Hetland.

Generalsekretæren synes det virker fornuftig at avisene som mottar mest i støtte, er de som får minst rom til å betale utbytte.

Lars Døvle Larssen
Fjuken i Skjåk er en av mange lokalaviser som kan betale ut mer i utbytte til eierne hvis Medie­mangfoldsutvalget får det som det vil. For andre aviser innebærer forslaget en innstramming.

Medier

Denne uka la Mediemangfoldsutvalget fram sin innstilling til endringer i pressestøtten. Et forslag som fikk relativt lite oppmerksomhet, kan få betydelige konsekvenser for eiernes muligheter til å ta ut utbytte fra medie­husene.

I dag er det lagt strenge begrensninger på hvor stort utbytte mediehusene kan betale hvis de samtidig mottar såkalt produksjonsstøtte. For eksempel er den øvre beløpsgrensen satt til én millioner kroner i året.

Men forslaget som utvalgsleder Knut Olav Åmås la fram under tirsdagens pressekonferanse, vil i realiteten innebære at enkelte aviser kan møte krav fra sine eiere om å betale langt mer i utbytte enn i dag.

Konkret foreslår utvalget å knytte begrensningen til størrelsen på selskapets egenkapital. For å kunne betale utbytte, må egenkapitalen være minst like stor som det selskapet har mottatt i produksjonsstøtte i de tre siste årene. Ellers foreslår ikke utvalget noe øvre tak, utover begrensningene i aksjeloven.

Fakta

Åpner for økt utbytte:

• Det statlig oppnevnte Mediemangfoldsutvalget foreslår å øke mulighetene for utbytte fra mediehus som mottar pressestøtte.

• Forslaget er rettet mot små og mellomstore mediehus som er uavhengige, og er ment å lokke flere private aktører til å investere i mediebransjen.

• Slik det er utformet kan eierne av mange mindre mediehus ta ut langt mer i utbytte enn i dag, mens de største pressestøttemottakerne vil få redusert mulighet for utbytte.

– Pengene må bli i avisa

For daglig leder Asta Margrete Brimi i lokalavisa Fjuken i Skjåk betyr dette at avisas eiere kan kreve langt større utbytte enn i dag. Avisa har en relativt liten pressestøtte, 481.000 kroner i fjor. Men egenkapitalen er solid for en liten lokal­avis, 11,4 millioner kroner i 2015. I prinsippet kan derfor eierne, som er en blanding av lokale eiere i Skjåk og mediekonsernet Polaris Media i Trondheim, ta ut rundt 10 millioner kroner i utbytte.

Men det tror ikke daglig leder Asta Maria Brimi vil bli aktuelt.

– Småeierne våre vil ikke forlange mer utbytte. Det står igjen å se hva Polaris Media vil gjøre hvis forslaget blir vedtatt, sier Brimi.

For lokalaviser som trenger frisk kapital kan det være en stor fordel om regelverket blir myket opp, mener Brimi. Med dagens regelverk får investorer lite igjen for å putte penger i en lokalavis.

– Men uansett tror jeg at de fleste som investerer i lokalavis, gjør det fordi de er glade i avisa si og vil at den skal fortsette å leve. Da må pengene bli igjen i avishuset, sier Brimi.

Uenighet i Amedia

I Mediemangfoldsutvalgets rapport står det at forslaget retter seg særlig mot mindre, uavhengige avishus. Men forslaget som ligger på bordet, er ment å gjelde for alle – også de 62 lokalavisene som er eid av mediekonsernet Amedia.

Av de 62 mediehusene mottar 30 produksjonsstøtte, forteller Stig Finslo, kommunikasjonsdirektør i Amedia.

– For de aller fleste av disse avisene vil forslaget fra Medie­mangfoldsutvalget innebære en oppmykning, sier Finslo.

Amedia har i tidligere høringsuttalelser bedt om at alt av utbyttebegrensninger blir fjernet fra forskriften.

– Dette fordi vi mener det virker innovasjonshemmende og påvirker utviklingen negativt. Dersom man lemper på disse kravene, vil eventuelt utbytte vi tar ut kunne brukes til å videreutvikle lokalavisene, sier Finslo.

Leder av Amedias konsernlag for journalister, NJA, er skeptisk til at konsernet kan få økte muligheter til å ta ut utbytte fra avisene.

– Vi er opptatt av at mest mulig av ressursene skal bli igjen i redaksjonene. Det er tross alt der verdiene skapes, sier Lars Døvle Larssen.

Han viser til at konsernet nå går bedre økonomisk enn på flere år. Gjelden som ble opparbeidet etter oppkjøpet av Edda Media, er så godt som nedbetalt. Amedia ble i fjor kjøpt opp av Sparebankstiftelsen DnB og styres nå av en selvstendig stiftelse.

– Hensikten med pressestøtten er først og fremst å holde publikasjonene i live. Når vi nå også har eiere som sier at de ikke skal ha utbytte fra konsernet, tilsier det at mer må kunne legges igjen i de lokale mediehusene.

I fjor mottok Amedia totalt 47,3 millioner kroner i produksjonsstøtte. Aller mest fikk Bergensavisen, med 25,7 millioner kroner. Avishuset i Bergen har også en relativt stor egenkapital på om lag 60 millioner kroner, som stammer fra et eiendomssalg for en tid tilbake. Med Mediemangfoldsutvalgets ønske om å myke opp regelverket, skulle en tro at Amedia omsider vil få tilgang til disse pengene.

Men det motsatte er tilfelle. På grunn av den store støtten vil egenkapitalen fortsatt være for lav til at utvalgets kriterier er oppfylt.

I likhet med Bergensavisen vil de andre store mottakerne av pressestøtte oppleve av utvalgets forslag for utbytte blir enda strengere enn i dag. Verken Dagsavisen, Vårt Land, Nationen eller Klassekampen har stor nok egenkapital til å tilfredsstille kriteriene.

– Slik jeg oppfatter forslaget, vil det innebære en innstramming snarere enn en oppmyking, sier konsernsjef Per Magne Tveiten i Mentor Medier, som eier Dagsavisen og Vårt Land.

jonas.braekke@klassekampen.no

Mandag 25. september 2017
Teaterkompaniet Vinge/Müller mister sin basisfinansiering fordi de ikke spiller nok forestillinger i Norge. – Skandaløst, sier dekan ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Lørdag 23. september 2017
Opposisjonen på Stortinget er urolige for at et nytt EU-direktiv vil få store konsekvenser for rettighetene i norsk musikk­bransje. I går ble det likevel banket gjennom i Brussel.
Fredag 22. september 2017
På fem år er Bladcentralens salgsinntekter nesten blitt halvert. Nå tilbys alle ansatte sluttpakke.
Torsdag 21. september 2017
Fra nyttår inntar bokhandelen Tanum dagligvarehyllene til Coop. Forfatterforeningen frykter det vil gi danske tilstander på bokmarkedet.
Onsdag 20. september 2017
I dag mister 1,8 millioner nordmenn NRKs kanaler i FM-radioene sine. Kritikerne og optimistene er uenige i det meste om slukkingen av FM-­båndet, men enes om at det er bilistene som påvirkes mest.
Tirsdag 19. september 2017
Per Kleivas bilder vil leve videre etter at kunstneren døde i helga, fastslår kunsthistorikere. – Han var et av sin tids viktigste tidsvitner, med poetisk og poengtert slagkraft, sier Øivind Storm Bjerke.
Mandag 18. september 2017
Seks av ti norske annonsører har større tillit til annonsekvaliteten i norske medier enn i utenlandske. Et fåtall ser Google og Facebooks enorme vekst i det digitale annonsemarkedet som en fordel.
Lørdag 16. september 2017
Facebook og Google får stadig mer kontroll over nasjonale mediers forretningsmodell, ifølge dansk rapport. Torry Pedersen i Schibsted mener norske medie­hus må samarbeide tettere.
Fredag 15. september 2017
«Begynnelser» startar med slutten og arbeider seg bakover i tid. I sin nye roman granskar Carl Frode Tiller kva for val som avgjer kor vi endar opp i livet.
Torsdag 14. september 2017
En ny rapport slår fast at ti globale teknologi- og mediegiganter er i ferd med å få full kontroll over dansk mediebransje. Det haster å gjøre noe i Norge også, mener medietopper.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk