Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Nina Lykkes «Nei og atter nei» satte i gang tankeprosesser hos juryen i Ungdommens kritikerpris:

En ærlig ungdomsjury

BøkerAstrid Hygen Meyer (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto)10. mars 2017

Strenge kritikere: Ungdommens kritikerpris er ungdommens egen litteraturpris, der juryklasser fra videregående skoler kårer sin favoritt blant åtte forhåndsnominerte bøker. Brage Hildesønn Lysbakken (f.v.), Oda Mo Eikefet, Benedikte Johanne Johansen og Karina Skagen Enoksen satt i storjuryen.

I går mottok Nina Lykke Ungdommens kritikerpris. Klassekampen møtte et knippe ungdommer som har sittet i juryen, og fikk deres dom over norsk samtidslitteratur.

I jungelen av litterære priser og utmerkelser er det én årlig happening som skiller seg ut. I går ble Ungdommens kritikerpris delt ut, og mens spente forfattere og elever samlet seg til utdeling på Sentralen i Oslo sentrum, møtte Klassekampen fire elever som har sittet i prisens storjury.

Mediemangfoldsutvalgets forslag vil gi aviseiere større muligheter til å ta ut fortjeneste:

Åpner for mer utbytte

MedierJonas Brække10. mars 2017

KAN BLI TAPPET: Eierne av lokalavisa Fjuken kan i teorien ta ut rundt ti millioner kroner i utbytte hvis Knut Olav Åmås’ forslag blir vedtatt. Men daglig leder Asta Margrete Brimi er ikke bekymret. Foto: Tom Erik Solstad

Fjuken i Skjåk er en av mange lokalaviser som kan betale ut mer i utbytte til eierne hvis Mediemangfoldsutvalget får det som det vil. For andre aviser innebærer forslaget en innstramming.

Denne uka la Mediemangfoldsutvalget fram sin innstilling til endringer i pressestøtten. Et forslag som fikk relativt lite oppmerksomhet, kan få betydelige konsekvenser for eiernes muligheter til å ta ut utbytte fra mediehusene.

Endring

Prosa i staden for Prozac?

De nære tingHelge Torvund10. mars 2017

Vi kan nytta skjønnlitteratur for å få til endring i liva våre. Litteraturen er særleg nyttig i utvikling av empati.

Då den unge aleinemora Jane Davis frå Liverpool for mange år sidan las den urovekkjande romanen «Shikasta» av Doris Lessing, kjende ho seg så forvirra og nær eit samanbrot at ho skreiv til Lessing og klaga og bad om hjelp. Doris Lessing var ikkje verre enn at ho svarte. Ho skreiv at Davis sikkert bare trong å lesa meir, og at Lessing var villig til å sende pengar til fleire bøker til henne. Jane Davis fann ut at ho ikkje primært trong Lessing sine pengar, men fleire bøker, og desse kunne ho finna på folkebiblioteket. Det ho til slutt fekk ut av å lesa «Shikasta» og korrespondera med forfattaren, var at ho sjølv måtte ta tak i livet og skapa dei nødvendige endringane. For henne, seier ho sjølv i eit intervju, vart denne opplevinga a lifesaver.