Fredag 10. mars 2017
KAN BLI TAPPET: Eierne av lokalavisa Fjuken kan i teorien ta ut rundt ti millioner kroner i utbytte hvis Knut Olav Åmås’ forslag blir vedtatt. Men daglig leder Asta Margrete Brimi er ikke bekymret. Foto: Tom Erik Solstad
Mediemangfoldsutvalgets forslag vil gi aviseiere større muligheter til å ta ut fortjeneste:
Åpner for mer utbytte
Undersak

Åmås vil styrke lokalt eierskap

Mediemangfoldsutvalgets leder Knut Olav Åmås bekrefter at intensjonen med forslaget er å åpne for økt utbytte til eierne i små og mellomstore mediehus. Flere private investorer kan også gjøre mediene mindre avhengig av offentlig støtte.

«Ja, dette er en viktig del av vår intensjon, som jeg har gjort rede for da jeg overleverte NOU-en», skriver han i en e-post.

«Bransjen har i mange år opplevd utbytteforbud som begrensende for avisene, og organisasjonene på området har arbeidet for en fullstendig avvikling av utbytteforbudet. Det kan også nevnes at både Dagspresseutvalget og flertallet i Mediestøtteutvalget gikk inn for å fjerne det daværende utbytteforbudet helt.»

– Åpner ikke forslaget for at enkelte aviser kan ta ut uforholdsmessig stort utbytte?

«Vi mener svaret på det er nei. […] Aksjeloven kapittel 8 inneholder regler om utbytte som gjelder for alle aksjeselskaper som blant annet skal forhindre at aksje­eierne tar ut utbytte som går utover virksomhetens solvens etc.»

Generalsekretær Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser (LLA) har lenge bedt om en oppmykning av regelverket.

– Om dette forslaget er den rette avgrensingen, er for tidlig å si. Men vi vet at det er mange aviser som er privateide og hvor eierne har jobbet i årevis for å få det til å gå rundt, uten mulighet til å hente noe ut annet enn i lønn. De bør kunne få igjen noe for all idealismen og arbeidsinnsatsen som er lagt igjen underveis, mener Hetland.

Generalsekretæren synes det virker fornuftig at avisene som mottar mest i støtte, er de som får minst rom til å betale utbytte.

Lars Døvle Larssen
Fjuken i Skjåk er en av mange lokalaviser som kan betale ut mer i utbytte til eierne hvis Medie­mangfoldsutvalget får det som det vil. For andre aviser innebærer forslaget en innstramming.

Medier

Denne uka la Mediemangfoldsutvalget fram sin innstilling til endringer i pressestøtten. Et forslag som fikk relativt lite oppmerksomhet, kan få betydelige konsekvenser for eiernes muligheter til å ta ut utbytte fra medie­husene.

I dag er det lagt strenge begrensninger på hvor stort utbytte mediehusene kan betale hvis de samtidig mottar såkalt produksjonsstøtte. For eksempel er den øvre beløpsgrensen satt til én millioner kroner i året.

Men forslaget som utvalgsleder Knut Olav Åmås la fram under tirsdagens pressekonferanse, vil i realiteten innebære at enkelte aviser kan møte krav fra sine eiere om å betale langt mer i utbytte enn i dag.

Konkret foreslår utvalget å knytte begrensningen til størrelsen på selskapets egenkapital. For å kunne betale utbytte, må egenkapitalen være minst like stor som det selskapet har mottatt i produksjonsstøtte i de tre siste årene. Ellers foreslår ikke utvalget noe øvre tak, utover begrensningene i aksjeloven.

Fakta

Åpner for økt utbytte:

• Det statlig oppnevnte Mediemangfoldsutvalget foreslår å øke mulighetene for utbytte fra mediehus som mottar pressestøtte.

• Forslaget er rettet mot små og mellomstore mediehus som er uavhengige, og er ment å lokke flere private aktører til å investere i mediebransjen.

• Slik det er utformet kan eierne av mange mindre mediehus ta ut langt mer i utbytte enn i dag, mens de største pressestøttemottakerne vil få redusert mulighet for utbytte.


– Pengene må bli i avisa

For daglig leder Asta Margrete Brimi i lokalavisa Fjuken i Skjåk betyr dette at avisas eiere kan kreve langt større utbytte enn i dag. Avisa har en relativt liten pressestøtte, 481.000 kroner i fjor. Men egenkapitalen er solid for en liten lokal­avis, 11,4 millioner kroner i 2015. I prinsippet kan derfor eierne, som er en blanding av lokale eiere i Skjåk og mediekonsernet Polaris Media i Trondheim, ta ut rundt 10 millioner kroner i utbytte.

Men det tror ikke daglig leder Asta Maria Brimi vil bli aktuelt.

– Småeierne våre vil ikke forlange mer utbytte. Det står igjen å se hva Polaris Media vil gjøre hvis forslaget blir vedtatt, sier Brimi.

For lokalaviser som trenger frisk kapital kan det være en stor fordel om regelverket blir myket opp, mener Brimi. Med dagens regelverk får investorer lite igjen for å putte penger i en lokalavis.

– Men uansett tror jeg at de fleste som investerer i lokalavis, gjør det fordi de er glade i avisa si og vil at den skal fortsette å leve. Da må pengene bli igjen i avishuset, sier Brimi.


Uenighet i Amedia

I Mediemangfoldsutvalgets rapport står det at forslaget retter seg særlig mot mindre, uavhengige avishus. Men forslaget som ligger på bordet, er ment å gjelde for alle – også de 62 lokalavisene som er eid av mediekonsernet Amedia.

Av de 62 mediehusene mottar 30 produksjonsstøtte, forteller Stig Finslo, kommunikasjonsdirektør i Amedia.

– For de aller fleste av disse avisene vil forslaget fra Medie­mangfoldsutvalget innebære en oppmykning, sier Finslo.

Amedia har i tidligere høringsuttalelser bedt om at alt av utbyttebegrensninger blir fjernet fra forskriften.

– Dette fordi vi mener det virker innovasjonshemmende og påvirker utviklingen negativt. Dersom man lemper på disse kravene, vil eventuelt utbytte vi tar ut kunne brukes til å videreutvikle lokalavisene, sier Finslo.

Leder av Amedias konsernlag for journalister, NJA, er skeptisk til at konsernet kan få økte muligheter til å ta ut utbytte fra avisene.

– Vi er opptatt av at mest mulig av ressursene skal bli igjen i redaksjonene. Det er tross alt der verdiene skapes, sier Lars Døvle Larssen.

Han viser til at konsernet nå går bedre økonomisk enn på flere år. Gjelden som ble opparbeidet etter oppkjøpet av Edda Media, er så godt som nedbetalt. Amedia ble i fjor kjøpt opp av Sparebankstiftelsen DnB og styres nå av en selvstendig stiftelse.


– Hensikten med pressestøtten er først og fremst å holde publikasjonene i live. Når vi nå også har eiere som sier at de ikke skal ha utbytte fra konsernet, tilsier det at mer må kunne legges igjen i de lokale mediehusene.

I fjor mottok Amedia totalt 47,3 millioner kroner i produksjonsstøtte. Aller mest fikk Bergensavisen, med 25,7 millioner kroner. Avishuset i Bergen har også en relativt stor egenkapital på om lag 60 millioner kroner, som stammer fra et eiendomssalg for en tid tilbake. Med Mediemangfoldsutvalgets ønske om å myke opp regelverket, skulle en tro at Amedia omsider vil få tilgang til disse pengene.

Men det motsatte er tilfelle. På grunn av den store støtten vil egenkapitalen fortsatt være for lav til at utvalgets kriterier er oppfylt.

I likhet med Bergensavisen vil de andre store mottakerne av pressestøtte oppleve av utvalgets forslag for utbytte blir enda strengere enn i dag. Verken Dagsavisen, Vårt Land, Nationen eller Klassekampen har stor nok egenkapital til å tilfredsstille kriteriene.

– Slik jeg oppfatter forslaget, vil det innebære en innstramming snarere enn en oppmyking, sier konsernsjef Per Magne Tveiten i Mentor Medier, som eier Dagsavisen og Vårt Land.

jonas.braekke@klassekampen.no


Onsdag 19. april 2017
I«Kaygi» skildrar journalist Ceylan Ozgun Ozcelik ei side ved Sivas-massakren frå 1993 som har vore fortagt i tyrkisk media. Filmen vart vist i Istanbul rett før folkerøystinga på søndag.
Tirsdag 18. april 2017
Kulturdepartementet bestiller en ekstern utredning om pengestrømmen i filmbransjen. Utenlandske strømmetjenester som Netflix og HBO risikerer å måtte betale en avgift.
Onsdag 12. april 2017
Medietilsynet i Storbritannia sier nei til å stanse ulovlig spillreklame på norske tv-kanaler. Ap og KrF anklager regjeringen for passivitet og vil forsøke å stenge kanalene.
Tirsdag 11. april 2017
NRK mistenker piratsendinger på FM i områder hvor det riksdekkende nettet er slukket. – Jeg synes folk skal respektere digitaliseringen, sier Viggo Valle i «Påskelabyrinten».
Mandag 10. april 2017
Det omstridte boligprosjektet «A House to Die In» blir justert igjen for å øke sjansene for godkjenning.
Lørdag 8. april 2017
De politiske partiene satser mer på filmsnutter på sosiale medier, og Høyre når flest på Facebook. – Det hjelper ikke med video hvis du ikke har god politikk, sier Senterpartiet.
Fredag 7. april 2017
Regjeringen åpner for 33 prosent mer tv-reklame på TV 2 og andre kommersielle kanaler. Tv-sjef Marianne Massaiu i reklamebyrået Mediacom tror kanalene vil benytte muligheten.
Torsdag 6. april 2017
NRK omorganiserer nyhetsdivisjonen, og flere av de ansatte kommer nå til å jobbe digitalt. – Vi må nå publikum der de er, sier nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord.
Onsdag 5. april 2017
Det fortellende bildet har fortsatt appell.
Onsdag 5. april 2017
Alle partier utenom Frp og Høyre sier nei til å kjøpe politisk innholdsreklame av VG og andre mediehus. – Vi er bekymret for sammenblanding, sier Ingrid Langerud i Arbeiderpartiet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk