Torsdag 9. mars 2017
Eventer: Norske bedrifter bruker først og fremst kulturnæringer til markedsføring og eventer, viser en undersøkelse. Her fra Sosent-konferansen på Sentralen i Oslo i november. FOTO: TOM HENNING BRATLIE
BI-professor mener norske kunststudenter bør lære å selge kompetansen sin til næringslivet:
Ser ikke nytten i kultur
Undersak

Ingeniører bruker rollespill

Ingeniørfirmaet NGI er blant selskapene som faktisk benytter seg av kompetanse fra kulturlivet. De siste tre årene har NGI fått hjelp av skuespillere fra bedriften Splint til å kurse prosjektledere.

Splint lager blant annet rollespill basert på grundig research av hvilke utfordringer bedriften har.

– Vi opplever at kursene har blitt veldig godt mottatt av våre ansatte. Mange har fått en felles forståelse av hva det vil si å jobbe sammen i prosjekter, sier Inger Kristine Tovslid, HR-sjef i NGI.

Professor Anne-Britt Gran ved BI har fulgt ett av disse kursene som del av undersøkelsen av bedriftenes forhold til kreative næringer.

– Hva tror du er grunnen til at få bedrifter benytter seg av kreative bransjer, spesielt innen scenekunst, Inger Kristine Tovslid?

– For oss som en ­tradisjonell ingeniørbedrift var det en terskel å gjøre det. Det var ­utradisjonelt og nytt, og vi visste­ ikke hvordan det ville bli mottatt blant våre ingeniører, som er vant til tradisjonelle forelesninger og kurs. Men vi har en organisasjon hvor det er mulighet for å teste ut nye ting, og det kan kanskje være en terskel for andre bedrifter.

Anne-Britt Gran
Norske bedrifts­ledere bruker stort sett kulturbransjen til reklame og eventer, viser nye tall. De er heller ikke særlig optimistiske på de kreative næringenes vegne.

Kreativ ­næring

Kreative næringer er blant bransjene som er blitt hausset opp som «den nye oljen».

Men har næringslivet noen tro på dette selv? I liten grad, hvis vi ser på en undersøkelse blant 500 bedriftsledere som er utført av professor Anne-Britt Gran ved Handelshøyskolen BI. Under en tredel av dem opplever at tiltroen til hva kreative bransjer kan bidra med i Norge, er økende.

Undersøkelsen viser også at det er et fåtall som faktisk benytter seg av bransjer som design, arkitektur, musikk, film og scenekunst.

47 prosent av bedriftslederne svarer at de ikke benyttet seg av kreative bransjer eller profesjoner det siste året, eller at de ikke vet om de gjorde det.

Fakta

Kultur i næringslivet:

• BI Centre for Creative Industries har undersøkt betydningen av kreativ næring i det øvrige næringslvivet.

• 500 norske bedriftsledere har svart på spørsmål om hvordan de benytter seg av og samarbeider med kreative bransjer og profesjoner.

• 28 prosent opplever at tiltroen til hva kreative bransjer og profesjoner kan bidra med i Norge i dag, er økende. 37 prosent mener tiltroen er stabil, mens 10 prosent mener den er synkende.


– Tenker tradisjonelt

– Norsk næringsliv tenker veldig tradisjonelt om kultur og kreative kompetanser. Design, kreativitet og arkitektur sitter ikke i ryggmargen, sier Anne-Britt Gran, leder for forskningssenteret Centre for Creative Industries ved BI.

Hun mener det er to hovedårsaker til dette: at bedriftene ikke vet hva de kan bruke de kreative bransjene til, og at kunstutdanningene ikke lærer studentene å selge kompetansen sin.

– Teater er for eksempel fullt av fortellertekniske og kommunikative kompetanser som kan brukes overalt i næringslivet. Studentene lærer ikke å verdsette og operasjonalisere kompetansene sine på andre måter enn til å skape kunstverk, sier Gran.


Vinn-vinn-situasjon

I dag legger hun fram noen av hovedfunnene fra undersøkelsen på et frokostmøte i regi av Innovasjon Norge. Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) og stats­sekretær Dilek Ayhan (H) i Næringsdepartementet er blant dem som skal delta.

Regjeringen har gitt Innovasjon Norge 30 millioner kroner for å bidra til å løfte kulturbaserte bedrifter.

– Gjennom at bedrifter samarbeider tettere med kreative profesjoner, kan en både styrke de kreative næringene og bidra til en styrking av bedriftene. Det er en vinn-vinn-situasjon, sier Anne-Britt Gran.

Samtidig som 47 prosent av bedriftene ikke benyttet seg av kreative bransjer det siste året, eller ikke vet om de gjorde­ det, var det 39 prosent som hentet inn kompetanse fra reklame- og event­bransjen.

Noen benyttet seg også av musikk, design og arkitektur, mens aktører innen bildekunst, scenekunst, film og data­spill er det få selskaper som bruker eller samarbeider med. I de fleste tilfellene var de kreative bransjenes funksjon å bidra til markedsføring eller omdømmebygging av bedriften, viser undersøkelsen. «Underholdning og egenpleie» var også en sentral funksjon.

– Bedriftslederne tenker først og fremst at de kreative bransjene kan brukes til sponsing, reklame, julebord og eventer. Mye mindre går på den direkte kjernevirksomheten, som produktutvikling, ­organisasjonsutvikling eller å styrke kommunikasjonsferdigheter. Her er det åpenbart et potensial, men det sitter langt inne, sier Gran.


– Skal ikke gjøre seg lekre

Jørn Mortensen, rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo (Khio), tror ikke det først og fremst er behov for å lære kunststudentene å selge kompetansen sin til næringslivet. Khio utdanner blant annet designere, bildekunstnere og skuespillere.

– Vi utdanner først og fremst kunstnere og designere som søker inn i kunstinstitusjoner eller til det frie feltet. Kompetansen deres kunne sikkert vært interessant for næringslivet i mange sammenhenger, men det er ikke et vesentlig anliggende for studentene som går ut av Khio å gjøre seg lekre for næringslivet, sier Mortensen til Klassekampen.

Han understreker at høgskolen er opptatt av at ferdigheter og kompetanse som utvikles på Khio trengs i både næringslivet og samfunnet for øvrig.

– Vi jobber mye med tenkemåter og metoder som utvikler kreativitet, innovasjon, problemløsning og kritisk refleksjon. Vi erkjenner at vi bør øke bevisstheten om disse kvalitetene internt og ek­sternt, for det er viktig at offentligheten anerkjenner de kunstfaglige kvalitetene som mer enn pynt og estetikk.

– Hva oppnår man med det?

– Da vil man oppleve at miljøer som normalt ikke får løst problemene sine, vil ty til den type kompetanse, sier Mortensen.

mari.vollan@klassekampen.no



Mandag 24. april 2017
Store mediehus som The New York Times flykter fra Facebooks artikkel­tjeneste, og i Norge har VG og NRK hoppet av. Håpet om flere lesere har ikke slått til.
Lørdag 22. april 2017
Fra mandag er norske banker pålagt å stanse penge­overføringer mellom utenlandske spillselskaper og norske kunder.
Fredag 21. april 2017
Kulturdepartementet vil flytte ansvaret for 49 kulturinstitusjoner til fylkesnivå. – Regjeringen kan rasere noe det har tatt 30 til 40 år å bygge opp, sier Tove Bratten, leder i Danse- og teatersentrum.
Torsdag 20. april 2017
De har irritert kunder og dukket opp på tvilsomme nettsider, men brukertilpassede annonser fortsetter å spise seg inn på reklamemarkedet. Nå er hver fjerde nettannonse i Norge datastyrt.
Onsdag 19. april 2017
I«Kaygi» skildrar journalist Ceylan Ozgun Ozcelik ei side ved Sivas-massakren frå 1993 som har vore fortagt i tyrkisk media. Filmen vart vist i Istanbul rett før folkerøystinga på søndag.
Onsdag 12. april 2017
Medietilsynet i Storbritannia sier nei til å stanse ulovlig spillreklame på norske tv-kanaler. Ap og KrF anklager regjeringen for passivitet og vil forsøke å stenge kanalene.
Tirsdag 11. april 2017
NRK mistenker piratsendinger på FM i områder hvor det riksdekkende nettet er slukket. – Jeg synes folk skal respektere digitaliseringen, sier Viggo Valle i «Påskelabyrinten».
Mandag 10. april 2017
Det omstridte boligprosjektet «A House to Die In» blir justert igjen for å øke sjansene for godkjenning.
Lørdag 8. april 2017
De politiske partiene satser mer på filmsnutter på sosiale medier, og Høyre når flest på Facebook. – Det hjelper ikke med video hvis du ikke har god politikk, sier Senterpartiet.
Fredag 7. april 2017
Regjeringen åpner for 33 prosent mer tv-reklame på TV 2 og andre kommersielle kanaler. Tv-sjef Marianne Massaiu i reklamebyrået Mediacom tror kanalene vil benytte muligheten.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk