Torsdag 9. mars 2017
Eventer: Norske bedrifter bruker først og fremst kulturnæringer til markedsføring og eventer, viser en undersøkelse. Her fra Sosent-konferansen på Sentralen i Oslo i november. FOTO: TOM HENNING BRATLIE
BI-professor mener norske kunststudenter bør lære å selge kompetansen sin til næringslivet:
Ser ikke nytten i kultur
Undersak

Ingeniører bruker rollespill

Ingeniørfirmaet NGI er blant selskapene som faktisk benytter seg av kompetanse fra kulturlivet. De siste tre årene har NGI fått hjelp av skuespillere fra bedriften Splint til å kurse prosjektledere.

Splint lager blant annet rollespill basert på grundig research av hvilke utfordringer bedriften har.

– Vi opplever at kursene har blitt veldig godt mottatt av våre ansatte. Mange har fått en felles forståelse av hva det vil si å jobbe sammen i prosjekter, sier Inger Kristine Tovslid, HR-sjef i NGI.

Professor Anne-Britt Gran ved BI har fulgt ett av disse kursene som del av undersøkelsen av bedriftenes forhold til kreative næringer.

– Hva tror du er grunnen til at få bedrifter benytter seg av kreative bransjer, spesielt innen scenekunst, Inger Kristine Tovslid?

– For oss som en ­tradisjonell ingeniørbedrift var det en terskel å gjøre det. Det var ­utradisjonelt og nytt, og vi visste­ ikke hvordan det ville bli mottatt blant våre ingeniører, som er vant til tradisjonelle forelesninger og kurs. Men vi har en organisasjon hvor det er mulighet for å teste ut nye ting, og det kan kanskje være en terskel for andre bedrifter.

Anne-Britt Gran
Norske bedrifts­ledere bruker stort sett kulturbransjen til reklame og eventer, viser nye tall. De er heller ikke særlig optimistiske på de kreative næringenes vegne.

Kreativ ­næring

Kreative næringer er blant bransjene som er blitt hausset opp som «den nye oljen».

Men har næringslivet noen tro på dette selv? I liten grad, hvis vi ser på en undersøkelse blant 500 bedriftsledere som er utført av professor Anne-Britt Gran ved Handelshøyskolen BI. Under en tredel av dem opplever at tiltroen til hva kreative bransjer kan bidra med i Norge, er økende.

Undersøkelsen viser også at det er et fåtall som faktisk benytter seg av bransjer som design, arkitektur, musikk, film og scenekunst.

47 prosent av bedriftslederne svarer at de ikke benyttet seg av kreative bransjer eller profesjoner det siste året, eller at de ikke vet om de gjorde det.

Fakta

Kultur i næringslivet:

• BI Centre for Creative Industries har undersøkt betydningen av kreativ næring i det øvrige næringslvivet.

• 500 norske bedriftsledere har svart på spørsmål om hvordan de benytter seg av og samarbeider med kreative bransjer og profesjoner.

• 28 prosent opplever at tiltroen til hva kreative bransjer og profesjoner kan bidra med i Norge i dag, er økende. 37 prosent mener tiltroen er stabil, mens 10 prosent mener den er synkende.

– Tenker tradisjonelt

– Norsk næringsliv tenker veldig tradisjonelt om kultur og kreative kompetanser. Design, kreativitet og arkitektur sitter ikke i ryggmargen, sier Anne-Britt Gran, leder for forskningssenteret Centre for Creative Industries ved BI.

Hun mener det er to hovedårsaker til dette: at bedriftene ikke vet hva de kan bruke de kreative bransjene til, og at kunstutdanningene ikke lærer studentene å selge kompetansen sin.

– Teater er for eksempel fullt av fortellertekniske og kommunikative kompetanser som kan brukes overalt i næringslivet. Studentene lærer ikke å verdsette og operasjonalisere kompetansene sine på andre måter enn til å skape kunstverk, sier Gran.

Vinn-vinn-situasjon

I dag legger hun fram noen av hovedfunnene fra undersøkelsen på et frokostmøte i regi av Innovasjon Norge. Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) og stats­sekretær Dilek Ayhan (H) i Næringsdepartementet er blant dem som skal delta.

Regjeringen har gitt Innovasjon Norge 30 millioner kroner for å bidra til å løfte kulturbaserte bedrifter.

– Gjennom at bedrifter samarbeider tettere med kreative profesjoner, kan en både styrke de kreative næringene og bidra til en styrking av bedriftene. Det er en vinn-vinn-situasjon, sier Anne-Britt Gran.

Samtidig som 47 prosent av bedriftene ikke benyttet seg av kreative bransjer det siste året, eller ikke vet om de gjorde­ det, var det 39 prosent som hentet inn kompetanse fra reklame- og event­bransjen.

Noen benyttet seg også av musikk, design og arkitektur, mens aktører innen bildekunst, scenekunst, film og data­spill er det få selskaper som bruker eller samarbeider med. I de fleste tilfellene var de kreative bransjenes funksjon å bidra til markedsføring eller omdømmebygging av bedriften, viser undersøkelsen. «Underholdning og egenpleie» var også en sentral funksjon.

– Bedriftslederne tenker først og fremst at de kreative bransjene kan brukes til sponsing, reklame, julebord og eventer. Mye mindre går på den direkte kjernevirksomheten, som produktutvikling, ­organisasjonsutvikling eller å styrke kommunikasjonsferdigheter. Her er det åpenbart et potensial, men det sitter langt inne, sier Gran.

– Skal ikke gjøre seg lekre

Jørn Mortensen, rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo (Khio), tror ikke det først og fremst er behov for å lære kunststudentene å selge kompetansen sin til næringslivet. Khio utdanner blant annet designere, bildekunstnere og skuespillere.

– Vi utdanner først og fremst kunstnere og designere som søker inn i kunstinstitusjoner eller til det frie feltet. Kompetansen deres kunne sikkert vært interessant for næringslivet i mange sammenhenger, men det er ikke et vesentlig anliggende for studentene som går ut av Khio å gjøre seg lekre for næringslivet, sier Mortensen til Klassekampen.

Han understreker at høgskolen er opptatt av at ferdigheter og kompetanse som utvikles på Khio trengs i både næringslivet og samfunnet for øvrig.

– Vi jobber mye med tenkemåter og metoder som utvikler kreativitet, innovasjon, problemløsning og kritisk refleksjon. Vi erkjenner at vi bør øke bevisstheten om disse kvalitetene internt og ek­sternt, for det er viktig at offentligheten anerkjenner de kunstfaglige kvalitetene som mer enn pynt og estetikk.

– Hva oppnår man med det?

– Da vil man oppleve at miljøer som normalt ikke får løst problemene sine, vil ty til den type kompetanse, sier Mortensen.

mari.vollan@klassekampen.no

Mandag 20. november 2017
På nyåret lanserer Det norske akademi landets mest omfattende ordbok for bokmål på nett. Men akademiet får ingen pengestøtte til å vedlikeholde ordboka, som har kostet 100 millioner kroner å lage.
Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk