Onsdag 8. mars 2017
SLÅR ET SLAG: Demonstranter spiller tromme i Kvinnemarsjen mot Washington 21. januar. Inspirert av kvinnemarsjene mobiliseres det til streiker og aksjoner i USA og en rekke andre land i dag. Foto: ZACH GIBSON, AFP/NTBscanpix
21. januar tok de til gatene mot Trump. I dag oppfordrer de til kvinnestreik:
Skal løfte kvinnekampen
Angela Davis
Nancy Fraser
SLÅSS: «Pussy-luene» fra januar­marsjene er med når kvinner i USA markerer 8. mars med kvinnestreik. Også i over 30 andre land avholdes kvinnestreiker.

USA

Kvinnemarsjene som ble organisert da Donald Trump ble innsatt som USAs president i januar, var rekordstore. Med et tungt innslag av rosa, hjemmestrikkede «pussy-luer» slo kvinner kraftig tilbake mot Trumps famøse utsagn om å «grab them by the pussy».

Marsjene samlet millioner, på hundrevis av steder i USA og i minst 75 andre land. Mange av deltakerne demonstrerte i gatene for første gang.

Fakta

Kvinnestreik 8. mars:

• Feminister og aktivister har tatt initiativ til kvinnestreiker i USA og minst 30 andre land på 8. mars, den internasjonale kvinnedagen.

• Kvinnestreiken handler ikke bare om å ta fri fra lønnede og ulønnede jobber. Organisatorene oppfordrer også til en rekke andre aksjonsformer, alt fra å la være å handle i butikker denne dagen til å kle seg i rødt i solidaritet med aksjonene.

• Aksjonsformen er inspirert av kvinnestreiken på Island i 1975. Dessuten av to kvinnestreiker i oktober i fjor: Polske kvinners streik mot abortforbud, og en kvinnestreik mot vold i Argentina etter at en 16-årig jente ble voldtatt til døde.

For de 99 prosent

«De massive kvinnemarsjene 21. januar kan markere begynnelsen på en ny bølge av militant feministisk kamp. Men hva skal dens program bli?» spurte åtte feministiske aktivister og skribenter i et leserinnlegg i den britiske avisa Guardian 6. februar.

Underskriverne, blant dem Keeanga-Yamahtta Taylor, forfatter av «From Black Lives Matter to Black Liberation», borgerrettsveteranen Angela Davis, feminist­teoretiker og professor Nancy Fraser, og Rasmea Yousef Odeh, en av lederne i Arab American Action Network, tok til orde for «en feminisme for de 99 prosentene» og støttet forslaget om kvinnestreiker og massemønstringer på 8. mars.

«Den typen feminisme vi søker, vokser allerede fram internasjonalt, i kamper over hele kloden: fra kvinnenes streik i Polen mot abortforbud, til kvinnenes streiker og marsjer mot menns vold i Latin-Amerika, fra de enorme kvinnedemonstrasjonene i Italia sist november, til protester og kvinnestreiker til forsvar for reproduktive rettigheter i Sør-Korea og Irland», heter det i brevet fra de åtte kvinnene, som understreker at det er viktig å holde trykket oppe etter januarmarsjene, og ikke «miste momentum».

Internasjonal aksjon

Aksjonsformen man mobiliserer til er mer mangfoldig enn bare demonstrasjoner. Under overskrifter som «A Day Without A Woman» og «International Women Strike» er tanken at alle skal aksjonere som best de kan. Alt fra å ta fri fra jobber, la være å handle i butikker den dagen, demonstrere i gatene, blokkere bruer, plasser og veier, eller bare å kle seg i rødt for å markere protest, er nevnt som aksjonsformer.

«I mer enn 30 land vil kvinner nekte å utføre arbeid – all slags arbeid, lønnet og ulønnet – som de ikke ønsker å gjøre. De vil ikke lage frokost, lunsj eller middag. De vil ikke vaske, passe barn, kjøpe matvarer, legge sammen klær, vaske kopper, eller ha sex – i alle fall ikke slik sex som oppleves som arbeid. De vil ikke jobbe ved samlebånd eller telefoner, ta imot ordrer eller ringe deg opp», skriver Dayna Tortorici i artikkelen «While the Iron Is Hot» i nettmagasinet N+1.

«Dersom den lykkes, kan den internasjonale kvinnestreiken bli et kvantitativt stormskritt framover i den lange prosessen med å gjenoppbygge en internasjonal sosial mobilisering mot nyliberalisme og imperialisme, som de ulike bevegelsene de siste årene har gitt form», skriver de akademikerne Cinzia Arruzza og Tithi Bhacharaya, begge underskrivere av innlegget i Guardian. De nevner Occupy-bevegelsen, los indignados i Spania, Ghezi Park i Tyrkia, Standing Rock og Black Lives Matter i USA som eksempler på slike bevegelser.

Mot kvinneforakt, for alle

I den politiske plattformen for den internasjonale kvinnestreiken i USA heter det at dette er en internasjonal aksjon, planlagt og organisert av kvinner i over 30 land.

Motstanden skal ikke bare rette seg mot «Trump og hans kvinnehatske politikk», men også mot forholdene som har skapt Trump, «langvarig økonomisk ulikeverd, rase- og kjønnsbasert vold, og imperialistiske kriger i utlandet».

På lista over krav står det å få slutt på kjønnsbasert vold, reproduktiv rettferdighet for alle kvinner, «cis og trans», fri abort og rimelige helsetjenester. Også arbeidstakerrettigheter, minimumslønn, betalt fødselspermisjon, rett til å organisere fagforeninger, sosiale rettigheter, kamp mot rasisme og imperialistisk politikk og miljøkrav står på lista, der organisatorene hamrer løs på nyliberalismen:

«I solidariteten og internasjonalismens ånd vil 8. mars i USA bli en aksjonsdag organisert av og for kvinner som har blitt marginalisert og brakt til taushet av tiår av nyliberalisme rettet mot arbeidende kvinner, fargede kvinner, innvandrerkvinner, muslimske kvinner, lesbiske, queer- og transkvinner».

Både organisatorene av 21. januar-marsjene og folk som aksjonerte mot Trumps innreiseforbud mot borgere fra muslimske land, har uttrykt støtte til streiken.

I artikkelen «Why Women Should Strike» i tidsskriftet Jacobin skriver Keeanga-Yamahtta Taylor at mens oppmøtet 21. januar var overraskende stort, så var det faktum at folk protesterte ingen overraskelse.

«Sexist-gris»-effekt

«Trump har blåst nytt liv i det gamle skjellsordet «sexistgris». Han har blitt beskyldt for seksuelle overgrep av mange kvinner, han har skrytt av å plage kvinner seksuelt, han har kommet med voldelige og trakasserende kommentarer om kvinners utseende, intelligens og så videre. Viktigere: han følger en politisk agenda som vil gjøre kvinners liv verre», skriver Taylor, og minner om at kvinner deltar aktivt i kamper mot Trumps politikk på en rekke områder, fra Black Lives Matter til kampen mot Dakota Access Pipeline.

«Vi håper at 8. mars-streiken kan bli en byggestein i utviklingen av en radikal, politisk opposisjon mot Trump», skriver hun, men medgir at det er vanskelig å anslå hvor store 8. mars-aksjonene vil bli, og hvor mange steder det vil bli markert. Hun viser blant annet til at demonstrasjonene 21. januar hadde med få krav, noe som gjorde det lett for folk å bli med.

«Vi har med vilje tatt med krav som selvstyre for Palestina, tilgang til abort og offentlige barnehager. Det har vi gjort for å få opp politiske spørsmål, radikal politikk, i den spirende kvinnebevegelsen», skrive hun, og understreker at hun og hennes meningsfeller ser «dette som begynnelsen, ikke slutten».

«Vi vil ha en enorm jobb å gjøre 9. mars og etterpå», understreker hun, og nevner blant annet innvandrerrettigheter, der «mødre har blitt revet vekk fra sine familier» og deportert, og «fedre forsvunnet i varetektsfengsling».

8. mars-streikene blir også organisert i land i Sør-Amerika, og i europeiske land som Frankrike, Polen, Italia og Sverige. I Norge er det bare planlagt en liten solidaritetsmarkering for streikene, i tillegg til alle de andre kvinnedagsdemonstrasjonene her som tar opp mye av de samme temaene.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Fredag 21. juli 2017
NYTENKER: Venstresida i Latin-Amerika har blitt utkonkurrert av en ny, folkelig høyreside, sier tidligere Farc-kommandant Yezid Arteta. Han mener venstresida må finne tilbake til en kompromiss-villig populisme.
Torsdag 20. juli 2017
KAPPLØP: Den engelske finansnæringen frykter brexit vil blåse Finans- London over ende. Franskmennene er på offensiven i den beinharde kampen om å bli Europas nye pengehovedstad.
Onsdag 19. juli 2017
KUTT: Frankrikes president vil spare inn 630 milliarder budsjettkroner for å få landets økonomi på fote. Lokalmyndigheter må kutte nær 130 milliarder kroner på fem år.
Tirsdag 18. juli 2017
TYNT HÅP: FN-regjeringen i Libya håper at et nyvalg i 2018 skal bidra til å samle landets motstandere. Det er idealistisk å tro at en slik samling skal skje på ett år, hevder Libya-ekspert.
Mandag 17. juli 2017
LÅST: Russlands ambassadør i ­Genève mener opposisjonen viser tegn til å godta at president Bashar al-Assad kan bli værende. Det avviser imidlertid opposisjonen.
Lørdag 15. juli 2017
TRYKK: Ett år etter kuppforsøket øker motstanden mot presidenten. Presset mot Erdogan kan slå ut i helt ulike retninger – og ta landet i en mer demokratisk eller mer autoritær retning.
Fredag 14. juli 2017
RYSTET: Korrupsjonsdommen mot arbeiderklasse-helten «Lula» ryster venstresida i brasiliansk politikk. – Men de er ikke fortapt, hevder Brasil-ekspert.
Torsdag 13. juli 2017
SPLID: Mens forkjempere feirer et historisk atomvåpenforbud, stempler kritikere avtalen som ubetydelig i møte med Nord-Korea og terrornettverk.
Onsdag 12. juli 2017
HJELP: Statsminister Theresa May ber om hjelp fra opposisjonen i brexit-forhandlingene. Samtidig trues hun av kupp-makere i eget parti.
Tirsdag 11. juli 2017
LØSLATES: I en overraskende manøver frigjøres en radikal kritiker av Venezuelas regjering. Det kan føre til splid innad i opposisjonen, ifølge Venezuela-eksperter.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk