Klassekampen.no
Tirsdag 7. mars 2017
Milliarder, ikke mennesker: Milliardær Jens Ulltveit-Moe og hans meningsfeller tjener på at Erna Solbergs politikk mot arbeidsløshet fungerer dårlig, skriver Ottar Brox. Foto: Ole Gunnar Onsøien, NTB Scanpix
Ernas Solbergs fiasko kan fort bli Høyres suksess.
Hva er ‘omstilling’?

I selskap med langt yngre mennesker har jeg opplevd å ha samtaler som gjør det nødvendig å lire av seg ei lita forelesning i enkel samfunnslære:

Om ti prosent av arbeiderne i et land blir arbeidslause, er det ikke bare disse menneskene som rammes, men også de 90 prosent som ikke mister arbeidet. Det de (vi!) som beholder jobben mister, er den makta som arbeiderklassen har i et land med full sysselsetting, som Norge har vært siden krigen. Det veit vel de som på vegne av de ansatte forhandler om lønns- og arbeidsvilkår.

Ti prosent arbeidsløyse ville være en gavepakke til dem på den andre sida av bordet. For dem er det veien til all makt – om ikke i himmelen, så i alle fall her på jorda. Arbeidsløyse på det nivået ser ut til å være veien til Trumpokrati og andre former for politisk forfall – som vi ser i alle moderne industriland.

Om en forstår slike enkle sammenhenger, forstår en også at det ikke er stortingsvalget som avgjør maktfordelinga i Norge. Det er tallet på arbeidslause som bestemmer hvor makta er konsentrert i vårt land – bortsett fra at med ti prosent ledige er det ikke «vårt land» lenger. «Langsomt ble landet vårt eget!» er et kjent historikersitat som Kåre Lunden en gang la i munnen på en NHO-koryfe.

Vår blide og trivelige statsminister fra Bergen klarer å gi oss inntrykk at ho er svært opptatt av full sysselsetting som politisk mål, men da må vi «omstille» oss. Erna er så glad i dette ordet at hun dytta en trontalekladd med kampropet OMSTILLING på den stakkars Kongen, som i generaluniform måtte gjenta det 83 ganger – mer eller mindre, jeg kom av tallet – for de folkevalgte og noen som av forskjellige grunner slapp inn på Stortingsgalleriet.

Jeg har stor respekt for Erna, så derfor har jeg lagt litt arbeid i å prøve å finne ut hva hun kan mene med parolen «omstilling!» Oss velgere har hun fortalt at det betyr at vi må videreutdanne og omskolere oss, være villig til å bytte jobb og bransje, godta at nytt teknisk utstyr kan gjøre det både mulig og nødvendig å redusere bemanning, og så videre.

Men også at vi må bruke mer av forskningsmidlene og universitetsbudsjettene til teknologisk forskning, slik at vi blir i stand til å lage like salgbare duppeditter som Microsoft og Apple.

Vel og bra ... Det er vel mulig at norske «forskningsparker», Sintef og teknologi-«gründere» kan bli i stand til å konkurrere med Silicon Valley. Lykke til! Men det er kanskje også en mulighet for at vi ikke får det til? At ikke mange nok vil kjøpe det som våre subsidierte teknologer finner på? At omstillings- programmet blir en fiasko? Hva så?

Det hender jo at det som er en fiasko for Ola, kan være en suksess for Per. Det hender visst i finans- og spekulasjonssektoren, men jeg kjenner bare forholdene der fra et par kapitler i Johan Falkbergets «Bør Børson», og den er kanskje utdatert. Men hvem kan Erna Solbergs eventuelle fiasko være en suksess for?

For direktør og milliardær Jens Ulltveit-Moe, Ernas partifelle – enten han betaler kontingent eller ikke – vil hennes fiasko nettopp være det han ønsker seg: Massearbeidsløyse er ifølge milliardæren en god ting, fordi den tvinger oss til å omskolere, omstille og flytte oss til byene, og dermed gjøre det som er nødvendig for å få fart på fedrelandet.

De som styrer oss nå, har det så travelt med å omstille oss til en dårlig USA-kopi, at jeg skulle ønske det i vårt dyre fedreland fantes et virkelig ordentlig konservativt parti som vi kunne stemme på, vi som synes at ikke bare det norske landet – med Dovre, Grunnloven og den helgelandske skjærgården – men også det norske samfunnet, med plass og arbeid for alle, er helt OK. Men det finnes ikke. Så det må nok bli SV i år også ...

ottar.brox@gmail.com

Ottar Brox, Knut Kjeldstadli, Arne Johan Vetlesen, Bente Aasjord og Wegard Harsvik skriver i Klassekampen tirsdager.

Artikkelen er oppdatert: 24. mars 2017 kl. 14.22

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk