Tirsdag 7. mars 2017
SALER PÅ: Aktivister protesterer mot frihandelsavtalen mellom EU og Canada (Ceta) utenfor EU-parlamentet i Strasbourg 15. februar. FOTO: Jean-François Badias, AP/NTB SCANPIX
Danmark starter hastebehandling av omstridt EU-handelsavtale neste uke:
Rir først i handelsløp
Undersak

Ceta-mobilisering i flere land

Den danske regjeringen er ute etter å sende et raskt signal til Brussel om at Danmark er med, mener Jens Ladefogd, lektor i internasjonal politisk økonomi ved Københavns Universitet.

– Der er ingen tvil om at vi har en regjering som er svært pro-frihandel og gjerne vil ha denne avtalen raskt gjennom, så de kan sende signal til EU og de andre landene om at Danmark bakker opp om EUs handelspolitikk, mener Ladefogd.

Han viser til at andre land «mener at det er et demokratisk problem å kjøre det gjennom raskt».

– Vi bør gjøre som andre land og ta en mer grundig debatt om eksempelvis avtalens bestemmelser om å åpne opp for investeringer og særdomstolen.

I Østerrike er det samlet inn nær 563.000 underskrifter bak kravet om en folkeavstemning over Ceta, mens det i Nederland er samlet inn omtrent 195.000 av 300.000 signaturer som trengs.

– I Tyskland skal både nasjonalforsamlingen, Bundestag og Bundesrat, ta stilling til Ceta, opplyser Maritta Strasser fra organisasjonen Campact.

I Vallonia, den fransk­talende delen av Belgia utenom Brussel, er Parti Socialiste (PS) under hardt press etter at de nær hadde vraket Ceta i første runde på grunn av intens press fra det marxist-leninistiske PvdA/PTB.

Fortsatt vil PS-lederen i regionalforsamlingen i Namur, Paul Magnette, ha avklaringer før PS stemmer oui.

I Østerrike er SPÖ, FPÖ og Die Grünen imot Ceta.

Østerrike har særlige landbruksinteresser å ta vare på mot landbruks­giganten Canada.

Anders Samuelsen
IVRIG: Den danske regjeringen vil haste gjennom EUs frihandels­avtale med Canada med hjelp fra sosialdemokratene.

Danmark

I forrige uke la Danmarks utenriksminister Anders Samuelsen fram lovforslaget for Folketinget som anbefaler at Danmark ratifiserer frihandelsavtalen mellom EU og Canada – Comprehensive Economic Trade Agreement (Ceta).

Den første behandlingen finner sted 14. mars når Samuelsen legger fram sin inn­stilling.

EU-parlamentet vedtok avtalen i februar med stemmene til den kristeligdemokratiske fraksjonen Europeisk folkeparti (EPP), den liberale gruppen Alde, og flertallet av den sosialdemokratiske gruppen Socialist and Democrats (S&D).

Det franske Parti Socialiste (PS) og det tyske Socialistische Partei Deutschlands (SPD) stilte seg på hver sin side: Samtlige av PS sine EU-parlamentarikere stemte mot avtalen, mens de fleste av SPDs representanter stemte for, ifølge nettstedet Euractiv.

Fakta

Mediemangfolds­utvalget:

• I dag overleverer Medie­mangfoldsutvalget en utredning til kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) med tittelen «Det norske mediemangfoldet – En styrket mediepolitikk for borgerne».

• Utvalget har utredet hvilke mål staten skal ha for medie­mangfoldet i Norge og hvordan statlige midler kan benyttes.

• Utvalget ble nedsatt av regjeringen i september 2015, og ledes av Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås.


Murring i Danmark

I Danmark er det uro rundt EU-spørsmålet. Brexit har satt fart i underskriftskampanjen til Folkebevægelsen mod EU. Samtidig har venstrepartiet Enhedslisten vedtatt å stille egen liste ved neste valg til EU-parlamentet og dermed splitte Folkebevægelsens grunnlag.

Socialistisk Folkeparti (SF), Alternativet og Radikale Venstre står bak en avtale som skal binde ja til EU-flertallet på Folketinget og slik utelukke at Danmark går til folkeavstemning om EU-medlemskapet.

Danmark har hatt tre folkeavstemninger som har gitt nei: til Maastricht-avtalen, til euro og den siste i desember 2015 som sa nej til regjeringens forsøk på å omgjøre det rettspolitiske EU-samarbeidet som ligger i den såkalte Edinburgh-avtalen. Avtalen ble inngått i 1992 som følge av danskenes nei til Maastricht-avtalen.

Regjeringen til Venstre-leder Lars Løkke Rasmussen vil ikke gå på nye smeller. Derfor skal Ceta-avtalen stemmes gjennom i Folketinget så raskt som mulig, før motstanden i fagbevegelsen bygger seg opp slik at den påvirker ledelsen i Socialdemokratiet. Sosialdemokratenes tre representanter i EU-parlamentet stemte for Ceta.

Ifølge Samuelsen fra Liberal Alliance vil Ceta-avtalen «få positive samfunnsøkonomiske konsekvenser», i form av økt samhandel, høyere vekst, et større skattegrunnlag, bedre vareutvalg og høyere lønninger – slik det også heter i den offisielle Ceta-vaskeseddelen fra EU-kommisjonen.


Kommisjonen har allerede lidd ett nederlag: Den kan ikke ratifisere frihandelsavtalen med Canada, den må godkjennes av 38 nasjonale og regionale forsamlinger.


Underlagt domstol

– Utenriksministerens framlegging er sterkt misvisende på avgjørende punkter, slår Kenneth Haar fast overfor dagsavisa Arbejderen.

Haar er talsperson for Fællesinitiativet Stop Ceta og TTIP.

Haar viser til at garantiene som Samuelsen gir, er underlagt domstolen som ligger under den omstridte tvistemekanismen ISDS (Investor-State Dispute Settlement).

– Det vil alltid avhenge av hvordan domstolene vurderer en bestemt sak, om de synes et land er gått for langt, sier Haar som håper at alle kort kommer på bordet når avtalen skal opp i Folketinget.

– De skal vite hva de går inn i, og de skal vite hva de tar ansvaret for, mener Haar, som blant annet viser til at «helse- og plantehelseforanstaltninger ikke skaper urettmessige handelshindringer».


Uten høring

Ceta-avtalen er på 183 sider i 30 kapitler i dansk oversettelser. Slik regjeringen har lagt opp, skal avtalen ikke i høring, men kun behandles to ganger på Christiansborg. Det betyr at fagbevegelsen, miljøorganisasjoner, forbrukerrådet og andre ikke får legge fram sitt syn for de 179 folkevalgte.

Det haster åpenbart for den danske regjeringen, med Venstre, Liberal Alliance og Det Konservative Folkeparti.

– Et beslutningsforslag går langt hurtigere enn et lovforslag som har tre behandlinger og skal sendes til høring hos eksterne parter. Et beslutningsforslag kan holdes innenfor regjeringens domene og kontroll, sier Dorte Sindbjerg Martinsen, professor på Institut for Statskundskab ved Københavns Universitet som forsker på rett og EU og implementeringen, etterlevelsen og håndhevingen av EU-politikk i Danmark, til Arbejderen.

peterm@klassekampen.no


Torsdag 27. april 2017
SISTE RUNDE: Prognoser viser at Emmanuel Macron vil vinne over Marine Le Pen den 7. mai. Men Le Pen kan tjene på at mange velgere er usikre.
Onsdag 26. april 2017
FOR LITE: Donorland møttes i går i Genève for å diskutere krisa i Jemen. Hittil i år er bare 15 prosent av FNs anslåtte minimumsbeløp til nødhjelp dekket.
Tirsdag 25. april 2017
PRESIDENTVALG: Eva Jolys foretrukne kandidat Benoît Hamon tapte stort. Nå må hun holde seg for nesa og stemme på Emmanuel Macron i andre valgomgang.
Mandag 24. april 2017
NY KURS: – Den venstreradikale presidentkandidaten Jean-Luc Mélenchons framgang viser at prinsippfast sosialistisk politikk er veien å gå for å møte høyrepopulismen, sier Frankrike-ekspert.
Lørdag 22. april 2017
USIKKERT: Det franske presidentvalget er historisk vidåpent. Sikkerhet og terror preger innspurten etter angrepet på politifolk i Paris.
Fredag 21. april 2017
MER POPULÆR: Den radikale kandidaten Jean-Luc Mélenchon har vind i seilene. Klassekampen var med da han tok imot journalister på en båt i Paris.
Torsdag 20. april 2017
STRATEGI: Høyresida i Labour håper nå på at partilederen Jeremy Corbyn skal gå på et sviende nederlag i valget. Det tror den britiske valgforskeren Stephen Fisher.
Onsdag 19. april 2017
FULL KRASJ: To totalt ulike verdener møttes da favorittene Emmanuel Macron og Marine Le Pen fylte hver sin storstue i Paris, under en uke før presidentvalget i Frankrike.
Onsdag 12. april 2017
VALG: Folke­avstemningen i Tyrkia søndag skjer under militær unntaks­tilstand, en av mange innskjerpinger tyrkerne har måttet vende seg til.
Tirsdag 11. april 2017
UNNTAK: – Det er nødvendig å innføre unntakstilstand i Egypt nå, men vi krever at det skjer innenfor rammene til loven og grunnloven, sier venstre­politikeren Abdel Ghafar Shaker.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk