Onsdag 1. mars 2017
Vil være tydelig :– Det holder ikke å stille opp med noe utvannet grønn te fra en skoleflink og elevrådslederaktig venstreside, mot høyresidas aggressive retorikk mener Magnus Marsdal.
Alt ligger til rette for comeback for Magnus Marsdal når Cathrine Sandnes slutter i tankesmia Manifest:
Kamp om nasjonalstaten
Undersak

– Skulle ønske det var to av meg

Cathrine Sandnes vil egentlig ikke slutte i Manifest.

– Jobben som redaksjonssjef for sakprosa i Gyldendal er omtrent den eneste som kunne få meg til å forlate Manifest. Jeg skulle ønske det var to av meg, så jeg kunne hatt begge jobbene.

– Hva har du oppnådd på to og et halvt år i Manifest?

– Jeg har trukket tankesmia og forlaget tettere sammen og jobbet mye med organisasjonsstrukturen – mange ting som ikke er synlig utad.

Hun tror hun har gitt tankesmia en bredere profil.

– Jeg har blant annet talt på en IT-konferanse i Stavanger og i det Oslo Militære Samfund. Det vil jeg si er en utvidelse av kjernepublikummet til Manifest.

– Har du vært flink nok til å gå inn i sentrum av den politiske offentligheten?

– Det er vanskelig å svare på. Men i kampen om velferdsprofitørene syns jeg helt klart det.

– Makter dere å være en motpol til høyresidas Civita?

– Det er det egentlig andre som må svare på. Det er en veldig annen type virksomhet å jobbe opp mot fagbevegelsen sånn som vi gjør og å jobbe tettere mot den meningsbærende offentligheten som Civita og Agenda, sier Sandnes.

Politisk kommentator Marie Simonsen i Dagbladet mener Manifest har fungert godt under Cathrine Sandnes.

– De har langt på vei lyktes med ambisjonene, nemlig å være venstresidas stemme. De har vært flinke på informasjonsarbeid gjennom pamflettene.

Men et venstresidas Civita har de ikke lyktes med å være, mener Simonsen.

– Det skal utrolig mye til å være Civita. De har lyktes til de grader med et prosjekt som langt på vei er mer utfordrende enn Manifest, nemlig å forandre hele den offentlige samtalen. Det har også med politiske vinder å gjøre. Det er ikke Civita som fikset Trump, for å si det sånn.

– Hva bør den neste lederen gjøre?

– Jeg ønsker meg enda mer tilstedeværelse i den offentlige debatten. Det holder ikke å bare skrive kronikker. Man må være til stede i Dagsnytt 18 og sette dagsorden. Kanskje man i større grad bør utfordre Arbeiderpartiet og venstresida. Hva i huleste er det de vil egentlig? Det tror jeg mange velgere også lurer på, sier Simonsen.

Styreleder Roar Eilertsen i Manifest er foreløpig ordknapp om framtida for tankesmia.

– Avgangen til Sandnes er veldig ny, og vi må ha et styremøte for å avgjøre veien videre, sier Eilertsen.

– Har du noen lederkandidater på blokka?

– Ikke som jeg kan gå ut med nå, nei.

– Er Marsdal en kandidat?

– Han er en helt logisk etterfølger, ja, sier Eilertsen.

Vil være tydelig:–Det holder ikke å stille opp med noe utvannet grønn te fra en skoleflink og elevrådslederaktig venstreside, mot høyresidas aggressive retorikk mener Magnus Marsdal.
Spørsmålet om folkesuvereniteten blir helt sentralt for tankesmia Manifest i årene som kommer.

TENKETANK

– Vi må være tydelige. Se bare hvor aggressive og aktivistiske høyresida er med typer som Donald Trump og Sylvi Listhaug, sier Magnus Marsdal.

Marsdal var med på å grunnlegge tankesmia Manifest og er en kandidat til å overta etter at Cathrine Sandnes blir redaksjonssjef i Gyldendal i juni. Mandag ble det klart at Sandnes slutter i jobben hun har hatt siden oktober 2014.

– I første omgang blir jeg konstituert leder, sier Marsdal.

Uansett om engasjementet blir langvarig eller ikke, får Marsdal en viktig rolle fram mot stortingsvalget i september. Han vil kjempe mot ytre høyres «blåbrune heksebrygg» med alt han har.

– Da holder det ikke å stille opp med noe utvannet grønn te fra en skoleflink og elevrådslederaktig venstreside, mener Marsdal, med henvisning til både norsk og amerikansk partipolitikk.

Fakta

Manifest:

• Norsk venstreorientert stiftelse opprettet i 2003 med mål om å bidra til at venstresida skal kunne sette dagsorden for samfunnsdebatten.

• I 2009 initierte stiftelsen Manifest senter for samfunnsanalyse, en tankesmie for venstresida.

– Delvis vellykket

Marsdal innrømmer at Sandnes’ avgang kommer ubeleilig i et valgår.

– Det ikke er optimalt, og Cathrine er sagt hun er lei seg for at det skjer nå. Men det er ikke så ofte det åpner seg lederstillinger i forlagsbransjen, så vi har forståelse for valget hennes, sier Marsdal som i dag har stilling som utreder i Manifest.

Manifest tankesmie ble grunnlagt dels som en reaksjon på suksessen til den høyreorienterte tenketanken Civita under ledelse av tidligere høyrestatsråd Kristin Clemet.

Marsdal mener prosjektet har lyktes, men kun delvis.

– Bortsett fra Sandnes, som har en tydelig stemme og er til stede som debattant på mange arenaer og temaer, har vi vært lite synlige de siste årene. Samtidig vil en tankesmie alltid jobbe med saker der det ikke er vår oppgave å synes, sier Marsdal.

Mot velferdsprofitt

Et eksempel på det er ifølge Marsdal kampen mot de såkalte velferdsprofitørene i Oslo kommune.

Byrådet i Oslo og partiet Rødt undertegnet sist oktober en avtale som i praksis vil hindre kommersielle selskaper fra å etablere nye barnehager i Oslo.

– Felles midler skal gå til felles velferd, så enkelt er det, sier Marsdal.

Nå håper Marsdal på gjennomslag nasjonalt i kampen mot profitørene.

– Vi skal jobbe for at det neste Stortinget vedtar lover som hindrer at fellesskapets midler til driften av barnehage, barnevern, skole, helse og omsorg sluses ut til privat profitt.

For folkets suverenitet

Hvis han løfter blikket enda litt, ser Marsdal en stor og prinsipiell kampsak i horisonten.

– Jeg tror vi blir nødt til å ta i spørsmålet om nasjonalstaten. Vi trenger et demokratisk forsvar for folkesuvereniteten som kan demme opp for det sjåvinistiske og fremmedfiendtlige budskapet som dundrer fra Donald Trump, fra Marine Le Pen, fra Ukip og, snart, fra det nyslåtte nei til EU-partiet Frp.

Marsdal mener tanken om folkesuvereniteten, at folket skal gi seg selv sine egne lover gjennom demokratiske organer, er under kraftig press.

Presset kommer fra økonomiske og politiske eliter som ikke våger å angripe den allmenne stemmeretten, men gjør hva de kan for å innskrenke dens aksjonsradius og tømme folkevalgte organer for makt, mener Marsdal.

– Brexit antyder kraften i den folkelige motreaksjonen mot dette prosjektet, men også hvordan det går når venstresida overlater forsvaret av folkesuvereniteten til de mørkeblå, hevder Marsdal.

Nå tror han Frp har lært av Ukip og vil skjerpe retorikken mot overstyring fra EU, slik Trump tok over flere av venstresidas argumenter mot frihandel og rørte dem inn i budskap der «de fremmede» er problemet, ikke den økonomiske elitens økende makt.

– At Per Sandberg posisjonerer seg som anti-EØS-politiker kan innvarsle en plateforskyvning i norsk politikk. Hvis det progressive forsvaret for folkesuvereniteten nå røres sammen med fremmedfiendtlighet og rasisme, risikerer vi at venstreeliten går ned med EU-flagget til topps, mens høyrepopulistene overtar Norge, sier Marsdal.

morten.smedsrud@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 1. mars 2017 kl. 10.40
Torsdag 29. juni 2017
Førsteamanuensis Giuliano D’Amico mener det er uheldig å etablere en motsetning mellom norske og utenlandske forskere.
Onsdag 28. juni 2017
Miljøpartiet De Grønne vil ha egen skatt på Facebook og Google for å redde det norske mediemangfoldet. Høyre og Ap er avventende.
Tirsdag 27. juni 2017
Schibsted-topp Ole Jacob Sunde anklager politikerne for dobbeltmoral når de bruker Facebook samtidig som de vil redde mediemangfoldet i Norge. Nå krever mediene en særskatt for Google og Facebook etter britisk modell.
Mandag 26. juni 2017
Internasjonaliseringen av universitetene har nådd et vippepunkt som kan gjøre ­offentlig finansiert forskning irrelevant for det norske samfunnet, frykter Øyvind Østerud.
Lørdag 24. juni 2017
Selv om millioner av nye brukere strømmer til strømmetjenestene for musikk, går butikken dårlig. Nå vil Spotify tjene ­penger på at plateselskap betaler seg inn på spillelister, men møter motbør.
Fredag 23. juni 2017
Utformingen av minnestedene etter 22. juli skal ikke lenger ledes av kunstfaglig ekspertise. – En fallitt-erklæring, mener bildekunstner Lars Elling.
Torsdag 22. juni 2017
For første gang synker annonse­inntektene til norske­ aviser på nett. Nå sår en ny undersøkelse tvil om digitale brukerinntekter kan redde mediebransjen.
Onsdag 21. juni 2017
Nasjonal sikkerhetsmyndighet advarer om hackerangrep mot kontoene til de politiske partiene under årets valgkamp. På Stortinget er partiene satt i alarm­beredskap.
Tirsdag 20. juni 2017
Facebook henter inn 150 terroreksperter og bruker kunstig intelligens i sin nye offensiv mot terror. Forskere strides om hvorvidt tiltakene er nyttige eller negative.
Mandag 19. juni 2017
Senterpartiet vil stoppe omstillingene i Arkivverket. Prosessen gjør at de regionale statsarkivene blir svekket, mener Kjersti Toppe (Sp).

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk